Den beskjedne plata han spilte inn i 97 er blitt en juleklassiker. Den har stått seg vanvittig godt mot strømmen av, la oss kalle det ymse, juleplater gjennom årene. Ingen bjelleklang, ingen gospelkor, ingen kyssing av nissen og ingen ribbefett-tung versjon av «O helga natt».
«It’s snowing on my piano» følger motsatt vei. Helt motsatt vei. Der andre har lesset båten til ripa, har Bugge losset. Bort med det overflødige. Spill det nødvendige. Små, snirklete omveier rundt melodien, noen få eskapader opp og ned flygelet og stadige returer til det forsiktige utgangspunktet.
«Deilig er jorden» er en julesang man kan gjøre svulstig som en festtale. Vår mann på de hvite og sorte spiller andaktsfullt, treffer bare noen nøye utvalgte tangenter. Han treffer dem mjukt og varsomt.
«O Little Town Of Betlehem» gjør han på samme vis. Etter å ha spilt den streite standardversjonen glir han ut i noen
forsiktige jazztoner og en anelse barokk. Det er flott og feststemt på en dempet måte, en invitasjon til å lukke øynene og stenge alt annet ute. Blant kveldens mange høydepunkt kan vi trekke fram «Det kimer nå til julefest» og avsluttende «Glade jul», eller «Stille natt», som den heter på albumet. Her delte Wesseltoft salen i to og ba hver del synge hver sin tone. På toppen av dette koret av «hmmm» og «aaa» spilte han små snirkler rundt meloditemaet før salen avsluttet med å synge første verset.
Utgangspunktet er gjerne helt enkle pianoarrangementer, sånne man lærer etter noen år hos pianolæreren. Så utvider han litt, lener seg mot de mer akkordkompliserte variantene julefeststemte organister henter fram på julaften og flyter ut i lavmælt improvisasjon.
Et par ganger lar han hendene falle tyngre på flygelet. Etter å ha latt en julesang gli over i «Bridge Over Troubled Water» er det rett før han bryter ut i blues. Det er imidlertid ikke disse partiene som fester seg. Det er effektivt for dynamikken og får det tålige til å framstå som enda vakrere. Kveldens vinnere er imidlertid så rolige at man kunne høre sidemannen la være å tenke.
Bugge spiller den jula alle vil ha, men som så få av oss klarer å lage. Den rolige, balanserte jula, den som har god tid og som ikke er påtrengende fancy. Det er ordentlig, gjennomtenkt og skikkelig, men det er gjort med lave skuldre og hvilepuls.
Ingenting er perfekt, men stor nærmere en prikkfri omgang med julesangene er det ikke mulig å komme med én mann og et flygel.