Fokus, foku, fo…f… fokk!

Det nærmer seg eksamensperiode, stresset øker, og de vanskeligste obligene gjenstår. Da er det ikke alltid lett å fokusere. Hvorfor mister man ofte fokus når man jobber med viktige oppgaver? 

 

Bildet kan inneholde: person, klær, panne, ansikt, smil.

Se for deg dette scenarioet: du sitter i gangen i tredje og ser på oppgaveteksten til en oblig. Oppgavene ser helt ok ut. De er ukompliserte, svarene er stort sett i foilene fra forrige forelesning, og dessuten har du en god og litt smartere venn som også tar kurset, så dette burde gå bra! Du forteller deg selv at du gjør ferdig oppgavene på en dag eller to. Det er ikke mer som skal til, så lenge du jobber konsentrert i noen timer. 

I neste øyeblikk er det blitt fredag. Dag har blitt til kveld, kveld har blitt til natt, og du sitter med laptopen planta i panna, beina rister, energidrikken tipper overende, og vennene dine har dratt fra IFI for lenge siden. Hva skjedde? Hvordan havnet du i denne situasjonen? Oppgavene var klinkende klare og selvtilliten var på topp. Og nå sitter du fint i det… Virker dette scenarioet fremmed for deg? Scorer du høyt på planmessighet i personlighetstester? Da ønsker jeg deg hjertelig velkommen inn i en verden til notorisk distraherte mennesker. 

I dette innlegget skriver jeg om fokus og hvorfor vi ofte mister fokus. Jeg tar for meg mulige påvirkninger som ensomhet, omgivelser, mobilen og hjernen. Jeg skal ta utgangspunkt i mine egne erfaringer, men supplere på med hva litteraturen forteller. Samtidig skal gjøre skrive sånn at det blir IFI-relevant ved å fokusere (no pun intended) på teknologiens rolle. 

Ensomhet 

Å skrive om ensomhet er ingen enkel eller behagelig sak. Ensomhet er vondt, tabubelagt og en sår følelse som sjeldent synes fra utsiden. Heldigvis vet vi alle hvordan det føles, og de fleste vet at det ikke kommer noe godt med ensomhet. Og det gjelder også fokuset. Noreena Hertz skriver i sin bok om «ensomhetens århundre» at de som ikke har en venn på jobben (i studiet, i vårt tilfelle) er mindre engasjerte, emosjonelt og intellektuelt, er mindre motiverte, gjør flere feil og er mindre effektive enn andre. Kanskje dette kan være en underliggende årsak til dårlig fokus? I så fall har IFI plenty av måter å overkomme denne utfordringen på: 

  • IFI-sosial! Se her -> IFI-sosial
  • Foreninger (seriously – det er den beste måten å få seg venner på. Foreningsfolk er utrolig koselige mennesker <3)
  • Seminarer og emner med gruppearbeid (for eksempel IN2000 eller IN1030). Ingenting er som å bygge relasjoner i et tøft og krevende prosjektarbeid!

Omgivelser 

På 60-tallet trodde arkitekter at åpne kontorlandskap av «the way to go» for å skape et bedre arbeidsmiljø. Men så var det noen som ringte Mythbusterne fra Harvard University, og de sa «WROOONG!». Forskning viser at åpne kontorlandskap har to problemer som er særs relevant for gangen i tredje, FK, linjerom, kantina, osv. Det første problemet er høyt lydnivå. Et lydnivå sammenlignet med en person som snakker overivrig og høyt i en telefonsamtale fører til at kroppen reagerer med økte stressresponser (sitert i Hertz, 2020). Det er biologi. Det er ikke til å unngå. Og biologiske stressresponser er ikke et positivt ladet ord når vi snakker om fokus.Bildet kan inneholde: tegnefilm, gest, finger, kunst, font.

Det andre problemet er aktivitet og generell støy i omgivelsene. Forskning viser at hjernen alltid jobber med å overvåke omgivelsene våre. Det innebærer han fyren som har tatt med seg Razer Blackwidow, hun som slurper databrus, meg som går med knirkete sko langs catwalken, og flommen av studenter som pøser ut av seminar i IN1000 en tirsdag formiddag. Samme forskning viser at åpne kontorlandskap hvor slik aktivitet forekommer gjør at hjernen må jobbe hardere for å konsentrere seg, og at det krever kapasitet for å kunne fullføre oppgaver. 

Jeg er ingen ekspert på området, så jeg skal ikke komme med noen konkrete tips til dette punktet. Fra egen erfaring syntes jeg det funker bra å jobbe i offentlighet blant fremmede - det gjør at jeg skjerper meg litt ekstra og ikke driver og surrer med venner hele tiden. Biblioteket, Georg Sverdrup, kaffebarer eller stillerom funker bra for meg - hva funker for deg?Bildet kan inneholde: ansiktsuttrykk, produkt, gest, tegnefilm, finger.

Mobilen 

Det er ingen hemmelighet at mobilen er en tidstyv og kilde til konstant distraksjon. Men hvorfor er det sånn? I en podcast-episode av «Your Undivided Attention» forteller Natasha Dow Schüll blant annet om hvordan casioner og spillehaller har designet tepper i lokalene. Casionoer er designet og konstruert for å guide folk til «profit hubs», og måten de gjør det på er å ikke ha noen skarpe kanter til høyre i teppene. Natasha forklarer det slik: 

«What a right-angle does is it stops you up and puts you in a position of a decision-maker” 

Hun siterer også en design-manual for kasinoer som forklarer teppene slik: “we want you to not analyze the various things you observe as you meander along, we want to curve you to where we want you”. 

Dette har også designere av scrolle-tjenester skjønt. Nyhetsfeeden til instagram, facebook, snapchat, osv, bruker alle det samme prinsippet – det handler om å «vri deg i den retningen vi vil ha deg – nedover feeden». Og måten de gjør det på er å designe feeden med spesialtilpasset innhold som frigjører det dopaminet som gjør at du fortsetter å scrolle til neste innlegg. Dette diskuteres i dybden i Netflix-dokumentaren «The Social Dilemma». En dokumentar alle på IFI bør se. 

Jeg trenger ikke fortelle deg at mobilen er en synder når det kommer til å holde fokus. Jeg skal heller ikke komme med noen tips til hva du bør gjøre, for det virker ganske åpenbart. However, jeg kan forteller hva jeg gjør for å unnslippe noe av distraksjonsmomentene til mobilen min. 

I boken, Odysséen, fortelles det om et sted i havet hvor sjømenn alltid dør. Havfruene synger og lokker sjømennene til å hoppe etter dem under sjøen, men de drukner selvsagt etter ikke lang tid. Ulysses, helten i historien, benytter seg av det psykologiske konseptet, «pre-commitment», for å unngå en sikker død. Han knytter seg fast til stammen på båten med et tau, sånn at det er umulig for han å hoppe etter de tiltrekkende havfruene. Og sånn reddet han livet sitt (hvordan han kom seg ut av tauet vet jeg ikke derimot ikke). Dette prinsippet bruker jeg hver dag når det kommer til mobilbruk. 

Bildet kan inneholde: font, sirkel, illustrasjon, grafikk.Android-mobiler har en funksjon som heter «Focus mode». Hver dag mellom klokken 7 og 15 har jeg forhåndsbestemt en mengde applikasjoner som utilgjengelig. Instagram, Snapchat, Reddit, osv kan jeg ikke åpne i det tidsrommet. Hvis jeg i tilfellet er helt nødt, kan jeg åpne den i 5 minutter før den skrur seg av igjen. Det finnes også flere tjenester for PC/Mac som gjør at man ikke kan gå inn på forhåndsbestemte nettsteder mellom visse klokkeslett eller tidsintervaller. Det funker bra for meg - kanskje det funker for deg også?

 

 

Hjernen Bildet kan inneholde: gest, deling, finger, kunst, tommel.

«Hjernen er stjernen», sier Kaja Nordengen. «Joda», sier jeg. «Men hjernen er faktisk ganske lite stjerne noen ganger». I boken, Thinking fast, thinking slow, diskuterer Daniel Kahnemann det psykologiske konseptet, «Halo effect». Han forklarer det slik:

«The tendency to like (or dislike) everything about a person – including things you have not observed – is known as the halo effect”. 

Sagt på en annen måte (eller min måte) – vi mennesker har en tendens til å overvurdere eller undervurdere basert på lite informasjon og informasjon som vi selv anser som fremtredende. 

Jeg har ingen beviser eller klar backing fra forskningen på mitt kommende utsagn, men jeg tror en del av forklaringen på at vi ikke klarer å fokusere på oppgaven er at vi bruker for lite tid til å granske obligens omfang, og derfor alt for raskt konkluderer med at oppgaven er «så enkel at dette burde gå fint» eller at oppgaven er «helt for jævlig lang og umulig å forstå». På samme måte som vi feilaktig antar at «en kjekk fotballspiller er en god fotballspiller», som sitert i forskning i Kahnemanns bok, kan vi feilaktig vurdere en oppgaves omfang og dermed gå på en skikkelig smell når det viser seg at «1. Lag et klassediagram over bysykkel-systemet» krever mye mer tid og kognitiv kapasitet enn man vurderte overfladisk. 

Konklusjon

Det er ikke lett å komme inn i flytsonen. Det er mange variabler å ta hensyn til, og de overnevnte årsakene er intet universelt rammeverk. Likevel håper jeg å ha trigget noen tanker om hva du selv kan gjøre for å designe en bedre arbeidsopplevelse for deg selv. Kanskje til og med åpnet opp tankene for refleksjon rundt når du fokuserer best og når det ofte går galt. Og med det ønsker jeg deg en fin eksamensperiode - lykke til, stå på og tenk på a... *ring ring* Hei, du! Kaffe nå ja? Ja, absolutt! Lets go!"

 

Av Vetle Utvik

vetleu@uio.no

 

Kilder: 

  • «Hjernen er stjernen: Ditt eneste uerstattelige organ» av Kaja Nordengen (2016) 

  • “Ensomhetens århundre” av Noreena Hertz 

  • «Thinking, fast and slow» av Daniel Kahneman (2011) 

  • Your Undivided Attention, episode “What Happened in Vegas” 

  • Illustrasjoner fra Ouch!

Bokanbefalinger: 

  • "Stolen Focus" av Johan Hari 

  • "Digital Minimalism" av Cal Newport 

  • "Digital Detox" av Trine Syvertsen 

  • "How to do Nothing" av Jenny Odell 

  • "Ekko: et essay om algoritmer og begjær" av Lena Lindgren 

  • "På Stedet Løp" av Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen 

 

 

Av Vetle Utvik
Publisert 9. mai 2022 15:04 - Sist endret 22. nov. 2022 09:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

About-image

IFI-blogg

En blogg for deg som er nysgjerrig på studentlivet i Ole-Johan Dahls hus, eksamenstips, IFI-hacks, veiledninger og annet som gjør studiehverdagen lettere. Skrevet av og for studenter.