Raskere respons ved pandemi-utbrudd

Kristin Braa og Jens Kaasbøll får støtte til covid-19-forskning fra Norges forskningsråds hasteutlysning. Prosjektet som skal bidra til bekjempelse av koronaviruset får en bevilgning på 5 millioner kroner.

Bildet kan inneholde: yttertøy, ansikt, hake, panne, kinn.

Professor Jens J. Kaasbøll.

HISP-miljøet har hatt en svært hektisk periode under Covid-19-pandemien. 19 land er i drift med DHIS2 for Covid-19-respons og ytterligere 27 land er i gang. Og nylig har de inngått avtale med Kommunenes sentralforbund og FHI om utrulling av smittesporingsprogrammet i norske kommuner.

Nå skal fagmiljøet også forske på pandemirespons gjennom prosjektet Information Systems for Emergency Diseases Emergency Response to the Covid-19 Pandemic - supporting global and national surveillance.

– Vi skal finne ut hvordan man kan tilpasse informasjonssystemer for land i ulike kulturelle regioner, slik at de kan respondere raskt på COVID-19-pandemien og fremtidige sykdomsutbrudd, forklarer professor Jens Kaasbøll.

 

Må holde tritt

Under epidemiutbrudd endres WHOs retningslinjer og lokale forhold raskt. Derfor bør informasjonssystemer for operative helsearbeidere så vel som epidemiologer endre seg med samme hastighet.

Forskningsprosjektet vil se nærmere på håndtering av raske endringer med tusenvis av sluttbrukere, reiserestriksjoner, mangel på faglærte helsearbeidere og spesialister på helseinformasjonssystemer i land med ustabil strømforsyning og internett.

Tre regioner

Forskerne skal undersøke systemet og utviklings- og endringsprosesser i tre land; Ghana, Palestina og Sri Lanka, som representerer forskjellige regioner. Prosjektet vil ha partnere i disse landene. Et konsortium for å støtte land i den tredje verden med et COVID-19 informasjonssystem, finansiert av NORAD, er allerede satt opp. Det globale konsortiet omfatter mer enn 40 land og vil bli trukket inn i studiet.

Publisert 15. mai 2020 13:56 - Sist endret 15. mai 2020 13:56