Informasjon om LaTeX med venner

LaTeX er et avansert program for å lage dokumenter, spesielt om de inneholder matematiske formler. Det er bygget over Donald Knuths TeX-program.

Spørsmål og svar (FAQ)

Her finnes en FAQ for spørsmål studenter ved UiO har stilt.

Overleaf ved MN-fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet gir Overleaf-lisenser til studenter og ansatte ved fakultet.

Introduksjonshefter

Dette er informasjon beregnet for folk som skal lære seg LaTeX.

An Example Document er en kort (2½ side) demonstrasjon av LaTeX; kildekoden er sample2e.tex.
LaTeX for nybegynnere Dette heftet bør egne seg for de som møter LaTeX for første gang.
The very short guide to LaTeX er en fire-siders oversikt over det viktigste å vite for en nybegynner.
The not so short introduction to LaTeX2e En god fortsettelse for de som vil lære mer om LaTeX.
LaTeX Tutorials er en god innføring i LaTeX på 155 sider for de litt viderekomne.

Annen generell dokumentasjon

Dette er informasjon for de som har brukt LaTeX litt og som ønsker å vite mer.

LaTeX2e: an unofficial reference manual er en meget grundig oversikt over hele LaTeX (300 sider).
Kildekoden er den kommenterte kildekoden til LaTeX (1308 sider!).
LaTeX2e for class and package writers gir en innføring i hvorledes man kan skrive egne dokumentklasser.
The doc package beskriver pakken som brukes når man skriver dokumentert LaTeX-kode.
LaTeX2e font selection gir en oversikt over det avanserte opplegget for valg av skrifttyper som benyttes i LaTeX.
Packages in the graphics bundle forteller hvorledes man legger inn figurer i LaTeX-dokumenter; dessuten tar det for seg skalering og rotasjoner.
Tegnekurs i TikZ er en lettlest innføring i tegneprogrammet TikZ skrevet av Veronika Heimsbakk.
Local guide to BibLaTeX som er en ny (og bedre) pakke for referanselister.
Lokal guide til farger i LaTeX Dette heftet forteller hvorledes man enkelt kan få et fargerikt LaTeX-dokument.
LaTeX for viderekomne Presentasjon fra et kurs for studenter som har brukt LaTeX en stund.
Math mode er en meget god og grundig (150 sider) innføring i alt som har med matematiske formler i TeX og LaTeX å gjøre.
A survey of free math fonts tor TeX and LaTeX er en god oversikt på 23 sider over alle gratis matte-fonter som finnes.
The comprehensive LaTeX symbol list inneholder en oversikt over flere tusen symboler som finnes i LaTeX.
The UK TeX FAQ gir svar på 445 vanlige spørsmål om TeX og LaTeX.
TeX for the impatient er en komplett bok med en god innføring i TeX (altså ikke LaTeX).

UiO graphic standard 2022

UiO defined a new graphic standard in i 2022; see https://www.uio.no/english/about/designmanual/index.html. Here are several style files for using it in LaTeX.

UiO is a Beamer theme for presentations. (If you want to use it on your personal computer or in Overleaf, you need these files.)

uiobachelorthesis,

uiomasterthesis,

uiophdthesis

are three document classes for writing bachelor, master and PhD theses. (Here are the files you will need on your personal computer or in Overleaf.)

For a bachelor or master thesis, you will also need the package uiomasterfp; see below. Other useful files are

uiomasterfp is a package for creating an official front page for a master thesis or similar. (On your personal computer or in Overleaf, you will need these files.)
uiobrev is a document class for writing official UiO letters. (With these files, you may use the class on your personal computer or in Overleaf.)
uiotools contains packages, constructs and symbols you may find useful when writing your thesis. (You need this file to use the package on your personal computer or in Overleaf.)

Nyttige nettsider

CTAN (Comprehensive TeX Archive Network) er det sentrale området for alt som har med LaTeX å gjøre.
Detexify2 finner riktig LaTeX-symbol utifra din tegning.
The LaTeX font catalogue er en oversikt over mange tilgjengelig fonter for LaTeX.

Støtteprogrammer

Dette er diverse nyttige programmer for de som bruker LaTeX.

biber Dette standardprogrammet benyttes til postprosessering av LaTeX-filen for å lage brukerens bibliografi; det er laget for å brukes sammen med biblatex-pakken.
dvips Dette programmet brukes til å oversette DVI-filer til PostScript.
htlatex oversetter et LaTeX-dokument til HTML-kode.
Hint Bruk standard font Computer Modern ellers kan du få problemer med de særnorske bokstavene.
kpsewhich Dette programmet forteller hvor alle aktuelle LaTeX-filer befinner seg; prøv for eksempel kpsewhich article.cls.
ltx Dette programmet gjør det enklere å kjøre LaTeX: den kjører latex det riktige antallet ganger og kjører biber, makeindex og rail automatisk når det er nødvendig.
makeindex brukes til å lage en stikkordliste (en «index»).
MetaPost er et avansert verktøy for å lage diagrammer i EPS; det startes med kommandoen mpost. Ellers anbefales mpgraph som er en nyttig MetaPost-pakke for å tegne grafer, og det finnes en stor samling meget nyttige eksempler; se http://tug.org/metapost.html for mer info.

 

LaTeX-klasser

 

Dokumentklasser hentes inn med \documentclass-direktivet.

beamer er en kraftfull pakke for å lage ypperlige presentasjoner. I tillegg til den offisielle brukerveiledning på over 200 sider finnes en kort introduksjon på 17 sider med eksempler.

I tillegg til alle standardtemaene er det laget noen spesiellt ved Ifi og UiO:

  • UiO er den offisielle UiO-malen. (Hvis du vil benytte den på din egen datamaskin, trenger du disse filene.)
  • Ifi er den offisielle Ifi-malen; hvis du vil bruke denne hjemme, trenger du denne pakken.
classes er den kommenterte kildekoden til standardklassene article, report og book.
elbioimp

brukes til å skrive artikler i Journal of Electrical Bioimpedance. Bruk heller den nye versjonen elbioimp2.

elbioimp2 er den nye dokumentklassen for artikler i Journal of Electrical Bioimpedance. Hvis du skal installere denne klassen på din egen maskin, trenger du disse filene.
elsart er nå erstattet av elsearticle.
elsarticle er forlaget Elseviers støtte for sine bøker og artikler.
europecv brukes når man vil lage en CV. Dokumentasjonen gir også noen gode råd om hvordan en god CV bør se ut.
memoir er en generell klasse for kvalitetstypesetting av vanlige bøker. Den er utrolig fleksibel, noe denne oversikten over kapittelhoder viser.
NTG classes er en samling klasser artikel1, rapport1, boek og andre som er variasjoner av standardklassene tilpasset mer tradisjonell europeisk typografi.
uioexam brukes til å skrive eksamensoppgaver. (Her er kildekoden, og her er den med kommentarer.)
uioletter ble benyttet tidligere for å skrive offisielle brev; nå brukes uiobrev (se over) i stedet. (For spesielt interesserte: Her er en zip-fil med alt man behøver for å bruke stilen, og her er kildekoden med kommentarer.)

 

Fonter

Det finnes en oversikt over de aller fleste gratis typesnittene i LaTeX.

Komplette font-pakker

Dette er pakker som endrer typesnittet for hele dokumentet, også matematiske formler.

Standard er Computer Modern til tekst og matematikk.
cmbright benytter en attraktiv grotesk-variant av Computer Modern (se over) til både tekst og matematikk.
fourier benytter Utopia til teksten.
mathpazo tar i bruk Palatino til teksten.
Hint Bruk pakken slik: \usepackage[sc,osf]{mathpazo}.
mathptmx gir tekst i Times.

LaTeX-pakker

Dette er pakker som hentes inn med \usepackage{...} i LaTeX-koden.

abbrevs brukes til å håndtere forkortelser og for eksempel gi fullt navn ved første forekomst.
algorithm2e Én av tre alternative pakker til å beskrive algoritmer. De gir ulikt utseende; velg den som passer til ditt formål.
algorithmicx En annen av pakkene for algoritmer; se over.
algorithms Enda en av pakkene for algoritmer; se over.
amsthm Denne pakken tilbyr omgivelser for å skrive teoremer og bevis; her er noen eksempler.
array Pakken gir mange nye muligheter for array- og tabular-omgivelsene.
babel tar seg av alt som er språkavhengig: orddeling, faste ord (som «Innhold» og «tabell») og datoer.
bbding I denne pakken finnes diverse nye nyttige matematiske symboler.
bbm Denne pakken gir deg mange varianter av mengdesymbolene N, R, Z til bruk i matematiske formler. Ta også en titt på pakken dsfont.
biblatex er en avansert pakke til fullstendig kontroll over referanselister og bibliografier og er altså et alternativ til tradisjonell BibTeX.
booktabs gjør det enkelt å lage tabeller med høy typografisk kvalitet.
calc gjør det mulig å skrive vanlige uttrykk i \setcounter, \addtocounter, \setlength og \addtolength.
caption gir muligheter for å redefinere utseendet av figur- og tabelltitler (laget med \caption-kommandoen).
chngpage er laget for enkelt (og sikkert!) å skifte sidenummerering i teksten.
clock gir mulighet til å angi klokkeslett med tegninger av små urskiver.
colortbl brukes for å fargelegge celler i en tabell.
compsci er nyttig når man skriver dokumentasjon om LaTeX.
crop brukes til å sette skjæremerker på utskrift som skal til trykking.
ctable tilbyr en helt ny og avansert måte å sette opp tabeller på.
currvita inneholder nyttige kommandoer for å skrive en CV. Dokumentasjonen gir også gode tips om hvorledes en god CV bør se ut.
diagrams benyttes til å lage kommutative diagrammer (men se også på pakken xypic).
dialogue kan typesette korte dialoger fra et teaterstykke.
draftcopy skriver DRAFT eller UTKAST over hele arket i dus gråfarge.
drama brukes om man skal skrive et komplett skuespill.
dsfont Denne pakken gir tilgang til et helt alfabet med «tavle-symboler» (hvor de meste kjente er N, R og Z). Se også på pakken bbm.
duoforside ble tidligere brukt til offisielle forside anbefalt av UiOs DUO. Bruk heller uiomasterfp.
duomasterforside var en påbygging på duoforside (nevnt over) for forsider til masteroppgaver. Den brukes ikke lenger.
ellipses gjør det enkelt å skrive såkalte ellipser («...») på en riktig måte. (Se også pakken lips.)
emptypage benyttes når man ønsker at blanke sider skal være helt blanke, dvs uten topp- eller bunntekst.
endnotes tilbyr kommandoen \endnote som fungerer som \footnote bortsett fra at sluttnotene havner til slutt i documentet.
enumerate tibyr muligheten for meget enkelt å lage ulike nummererte punktlister (med punkter «(1)», «a.», «A-1» og andre).
epigraph brukes når man ønsker korte sitater ved kapittelstart.
fancybox gir mulighet til å skrive tekst med ulike rammer.
fancyhdr gjør det enkelt å lage alle slags varianter av topp- og bunntekst. Gir også en god forklaring på hvorledes dette gjøres internt i LaTeX.
fancyvrb utvider verbatim-omgivelsen og kommandoen \verb med alt man kan ønske seg innen uformattert tekst.
float gjør det mulig å definere nye «floats» à la \begin{figure}...\end{figure}.
geometry brukes til å definere hvor stort arket er og hvor mye det skal fylles.
hyperref gjør det enkelt (faktisk stort sett automatisk) å legge inn hyperlinker i et LaTeX-dokument.
ifthen er nå erstattet av xifthen.
indentfirst brukes når man ønsker at første linje etter avsnittsoverskrifter skal ha innrykk (men jeg kan ikke tenke meg noen grunn til at dette er fornuftig).
isodate er nyttig når man vil angi datoen på ulike måter.
keystroke kan tegne små taster med påskrift.
keyval brukes til gi god og enkel parameterstyring når man programmerer LaTeX-pakker. Pakken er dokumentert sammen med de grafiske mulighetene i LaTeX; se Packages in the graphics bundle over.
lettrine brukes til lage store initialer i begynnelsen av et avsnitt. Her er noen nyttige eksempler (på fransk).
lips kan skrive såkalte ellipser («...») på mange ulike måter. (Se også pakken ellipsis.)
lipsum inneholder kommandoen \lipsum som produserer syv avsnitt med den vanligste tilfeldige teksten typografer bruker: Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit...
listings er en meget nyttig pakke som gir vakker formatering av kildekode i mange programmeringsspråk.
longtable gjør det mulig å ha tabeller som er flere sider lange.
minitoc gjør det mulig å få innholdsfortegnelse i hvert kapittel. (812 sider!)
minted er en avansert pakke for å formatere kildekode i ulike programmeringsspråk.
mnfrontpage er en pakke som tidligere ble brukt til  offisielle forsider for de ulike MatNat-instituttene; bruk uiomasterfp i stedet.
multicol åpner muligheter for å veksle mellom én, to eller flere spalter; pakken bør bare brukes av avanserte LaTeX-eksperter.
overpic er laget for å kunne skrive «oppå» bilder.
paralist gir mange muligheter til å tilpasse description-, enumerate- and itemize-omgivelsene.
parskip benyttes om man ønsker å unngå avsnittsinnrykk men ha litt luft mellom avsnittene i stedet.
pdfpages gjør det enkelt å sette inn sider fra et annet dokument. (Fungerer bare for pdfLaTeX.)
pgf er en pakke for å hente inn illustrasjoner i det grafiske formatet PGF/TikZ.
psnfss gjør det enkelt å hente inn symboler fra Zapf Dingbats og tilsvarende fonter.
pstricks er en meget avansert pakke for å lage absolutt alle mulige illustrasjoner i LaTeX.
NB! Illustrasjonene lages i Postscript, så de fungere ikke med pdfLaTeX. Xdvi vil heller ikke vise resultatet riktig; bruk «preview -ps fil.dvi» i stedet.
rail kan lage såkalte jernbanediagrammer for å beskrive en syntaks.
NB! Bruk av denne pakken krever at man prosesserer LaTeX-koden med ltx eller ltx2pdf eller kjører programmet rail.
rotating gir mulighet til å rotere hele sider, men også mindre elementer.
savetrees justerer mange parametre for å få mest mulig tekst inn på hver side.
setspace

brukes når man trenger dobbel linjeavstand, eller kanskje bare 1½. Inneholder kommandoene \singlespacing, \onehalfspacing og \doublespacing.

shorttoc benyttes når man ønsker flere innholdsfortegnelser i et dokument, og disse kan være med eller mindre detaljerte.
siunitx gjør det enkelt å skrive alle mulige måleverdier med korrekt måleenhet.
slashbox gir kommandoene \slashbox{xx}{xx} og \backslashbox{xx}{xx} som kan kan dele en tabular-celle i to med en skrålinje.
spreadtab gjør det enkelt å legge inn regneark (med automatisk beregning av formler) i LaTeX.
subfig gjør det mulig å sette flere småfigurer inn i en vanlig figurdefinisjon.
supertabular er for å ha lange tabeller, flere sider lange. Men se også longtable nevnt tidligere.
tabu er en forbedring av tabular- og array-omgevelsene.
tabularx gir tabular-variant hvor man kan la én eller flere kolonner tilpasse seg ønsket totalbredde.
textcomp gir tilgang til diverse nye nyttige symboler.
textpos gjør det enkelt å plassere tekst eller figurer et fast sted på arket.
theorem utvider \newtheorem-mekanismen med flere parametre. (Men se heller på ntheorem-pakken nevnt tidligere.)
tikz se pgf.
uiomasterfp lager UiOs offisielle forsider til masteroppgaver. For å kunne gjøre dette på egen maskin trenger du disse filene.
varioref kan gi «intelligente» referenser som figur 4 på neste side.
wrapfig gjør det mulig å la teksten flyte rimelig fritt rundt figurer.
xcolor er en meget avansert pakke for å bruke farge i sine LaTeX-dokumenter. (Men for de fleste er nok den vanlige color-pakken tilstrekkelig; se Lokal guide til farger i LaTeX nevnt i begynnelsen av denne siden.)
xfrac får brøker i teksten (som 6/7) til å se pene ut.
xifthen gjør det enkelt å legge inn tester i LaTeX-koden.
xkeyval brukes til gi god og enkel parameterstyring når man programmerer LaTeX-pakker. (Denne pakker er en utvidelse av keyval nevnt over.)
xypic er en pakke for avanserte strektegninger. For erfarne brukere finnes også en komplett brukermanual. Les også om xypdf hvis du skal bruke pdfLaTeX.

MetaPost

MetaPost er et avansert verktøy for å lage kvalitetsgrafikk, spesielt utviklet for å passe sammen med LaTeX.

Introduction to MetaPost er en grei innføring for nye brukere.
MetaPost manual gir den fulle beskrivelsen av programmet.
mpcolornames gir tilgang til hundrevis av fargenavn.
mparrows gjør det enkelt å variere utseendet på pilene.

BibTeX

BibTeX var en forgjenger for BibLaTeX. Alle LaTeX-brukere bør benytte BibLaTeX, men om du skulle ha noen gamle filer liggende, kan dette være nyttig informasjon.

Disse fire stilene er standard i BibTeX:

abbrv gir en komprimert utgave av plain.
alpha gir sorterte alfabetiske referanser som «[Knu86]».
plain gir numeriske referanser som «[17]» sortert på forfatterens navn. Hint: Bruk pakken cite; se nedenfor.
unsrt gir samme resultat som plain men sortert på forekomst i dokumentet.

Disse finnes også i norsk utgave: norabbrv, noralpha, norplain og norunsrt. (Klikk på navnet for å laste den filen om du ønsker det.)

Dessuten finnes disse stilene her ved Ifi/UiO:

apacite definerer en bibliografistil definert av American Psychological Association. Den må brukes sammen med pakken apacite (se lenger ned).
apalike2 definerer enda en stil for de som ønsker referanser på formen «(Lamport, 1986)». (Dokumentasjonen er en tekstfil selv om navnet slutter på «.doc».) Det finnes også en norsk versjon: norapalike.
chicago / chicagoa gir refereanser slik de er definert i Chicago manual of style; -a tilater annoteringer. Disse finnes i norsk oversettelse: norchicago og norchicagoa.
harvard omtaler noen stiler i bruk ved Harvard-universitetet. Disse er nyttige for folk som trenger referanser på formen «Lamport (1986)».
natbib er en ganske generell samling stiler velegnet for realister.
oxford forteller om en annen stil som gir referanser på formen «(Donald E. Knuth, The concept of a meta-font (Addison-Wesley, 1994))». Det finnes også en norsk versjon: oxford_no.

Ellers henvises til Lokal guide til BibTeX.

Diverse annet

Det finnes også mye annet fra LaTeX-verdenen.

DVI beskriver DVI-formatet som genereres av LaTeX.
Fontname gir en oversikt over TeX' konvensjon for fontnavn.

 

Av Dag Langmyhr
Publisert 23. jan. 2011 12:12 - Sist endret 16. feb. 2024 15:12