En nettverksbygger med engasjement og temperament

- Jeg ergrer meg hver eneste dag når jeg leser eller hører tullprat. Særlig om hvordan vi skal løse klodens utfordringer. 

Ordene tilhører UiO-professor Josef Noll. 

Hva opptar deg akkurat nå da? Sånn rent bortsett fra klodens utfordringer?

- Jeg jobber med den digitale transformasjonen, og hva det innebærer for samfunnet. Min visjon er at alle skal ha fri tilgang til informasjon, på lik linje som at alle får lov til å gå på fortauet eller å sykle på veien. I den digitale verden, skal fri tilgang til informasjon være en grunnforutsetning.

5G mobilteknologi åpner for fri tilgang til informasjon for alle, men hverken mobiloperatører eller myndighetene har tatt ansvar. Vi som UiO har både ansvar og mulighet til å vise hva framtidens teknologi kan gi av muligheter. Akkurat nå prøver vi å formidle hvorfor digital inkludering er viktig, både i Norge, i Afrika og i andre land internasjonalt.

Du underviser i master-emnene TEK5110 Utvikling av mobile og trådløse nettverk, TEK5530 målbart sikkerhet i IoT og TEK5370 Grid , Smartgrid og IoT ved UiO. Kan du si litt kort om emnene, og om hvorfor studenter bør velge disse emnene som del av sin portefølje?

- Med min kompetanse, kan jeg bidra til to hovedutfordringer. Disse er klima og digitalisering. Klimakrisen innebærer at vi har ti år på å omstille oss til et CO2- nøytralt samfunn. Digitalisering, eller den digitale transformasjonen, er et verktøy til å få overgangen til CO2- nøytralitet på plass. Jeg snakker gjerne om digital transformasjon og samfunnssikkerhet. Tenk på hvor viktig sikkerhet er. Man kan for eksempel oppleve at fremmede mennesker får tilgang til ens hus, bare fordi at brannvarsleren kan bli hacket. Samfunnssikkerhet innebærer cybersikkerhet og tingenes internett (IoT) sikkerhet ved å se på samfunnsutviklingen, og hvordan vi kan oppnå et innovativt og trygt samfunn. Kursene hvor jeg er involvert, belyser forskjellige aspekter av samfunnssikkerhet.

Emnet TEK5370 Grid, Smartgrid og IoT er en del av den digitale transformasjonen av energinett, og hvordan vi kan beregne og styre våre energisystemer. Med fornybar energi, blir stabiliteten i el-nett mye viktigere. En sky som driver på himmelen kan føre til at strømproduksjon i solcelleanlegg faller ut innen 30 sekunder. Behovet for 30 minutter lading av et ferjebatteri på en øy, kan bety at alle andre forbrukerne må redusere strømforbruket til et minimum. Det finnes mange interessante scenarioer som en må kunne beregne – og belyse med temaet sikkerhet.

Så er det emnet TEK5110 Utvikling av mobile og trådløse nettverk. Det har  fokus på bygging og monitorering av trådløse nett. Anvendelser er kommunikasjon mellom sensorer, kvaliteten av Wifi og overvåking av energisystemer. Vi bruker programmene Raspberry Pi og Arduino for felles prosjekter, som for eksempel fuktighetsmåling i drivhus.

Det siste, TEK5530 målbar sikkerhet i IoT, er en fordypning i sikkerhetsfag, hvor vi ser på sensorer som del av for eksempel industrielle systemer. «Kan du måle sikkerhet?», er spørsmålet. Kanskje ikke, men du kan klassifisere systemer. Og ingen av oss ønsker et alarmsystem hjemme som er av sikkerhetsklassen «F» som feil. Vi bruker metoder og verktøy til å vurdere sikkerheten.

Alle tre kurs TEK5370, TEK5110 og TEK 5530 er med kolleger fra industrien, for å sikre relevans i utdannelsen.

Josef Noll utenfor ITS
Lidenskapelig opptatt av sykling: - Miljøvennlige sykler skal ha prioritet foran miljøbelastende bensinbiler.Hvorfor kan en kjøpe en el-bil uten å måtte betale moms, mens et hvert kjøp av sykkel er momsbelagt? Hvorfor er lyskryssene satt opp slik at de passer biltrafikk, men ikke sykkelhastigheten? spør Noll som helst setter seg på sykkelsetet når han vil koble av. Foto:Mette Johnsrud/UiO.

Når og hvordan startet dine interesser for mobilnett og sensorer?

- Min bakgrunn er radiokommunikasjon, og så jobbet jeg hos den Europeiske romorganisasjon (European Space Agency – ESA) med ansvar for sensorer for jordobservasjon. Jeg hadde presentasjoner om snøvariasjon på Hardangervidda basert på satellittmålinger, lenge før jeg flyttet til Norge. Jeg hadde hørt om mobilnett, og fikk til og med et tilbud om å jobbe i bransjen etter sluttført doktorgrad. Men ESA var mer spennende, og i den jobben var mobilnett «de som forstyrret våre målinger». I 1997 begynte jeg i Norge hos forskningsavdelingen i Telenor, og da i mobilgruppen. Senere ble jeg gruppeleder for en forskningsgruppe som utviklet UMTS (3G) hos Telenor, og da ble det jo bare snakk om mobil og senere sensorer. Sikkerhet i mobilnett og i sensorsystemer er minst like aktuelt nå som det var tilbake i 1997. Og hvis vi tenker på at «alt spiller sammen», så er jo samfunnet vårt mye mer avhengig av sikkerhet.

Målet etter endt studieforløp, er jo for de aller fleste en interessant og givende jobb. Konkurransen er tøff – også blant teknologistudenter. Har du noen tips til hvordan de unge bør gå frem for å selge inn sin kunnskap og personlige egnethet til potensielle fremtidige arbeidsgivere?

- Fokus #1 i Norge er nettverk. Vi er et land hvor alle kjenner alle – og da blir du ikke ansatt uten at noen av dine veiledere blir spurt. Deretter #2 kommer kunnskap og formidling. Selv om det finnes noen få jobber som er rendyrkede forskerstillinger, så finnes de fleste jobber i industrien og i den offentlige sektor. Da gjelder det å samarbeide. 

Jobbe og studere underveis i studieforløpet, eller fullt fokus på studier?

- Jeg vil anbefale studenter å skape seg et godt nettverk, og å tilby sine tjenester allerede underveis i studiene. Det er vanskelig å finne en studentjobb mens du tar en bachelorgrad, men kunnskapen din er «god nok» med en gang du begynner på en masterutdannelse. Jeg har jobbet både i næringslivet, internasjonale organisasjoner og i akademia, og kunnskapen om «hvordan en jobber», er gull verdt å ha med seg. En A eller B på karakterskalaen på masteroppgaven, gjør søk etter attraktive jobber mye enklere. Dermed anbefaler jeg «fullt fokus» når det gjelder skriving av masteroppgave.

Det er et økende antall utdanningsinstitusjoner som tilbyr teknologiutdanning i Norge. Hvorfor mener du at studentene skal velge UiO fremfor andre aktører?

- Det spiller ingen rolle hvor du «lærer deg å sette deg inn i et tema». UiO har fordelen at vi er landets beste universitet, og universitetet har fokus på forskning. Dette innebærer at du blir vurdert mye mer etter evalueringsevne, og ikke bare etter kunnskapen du har tilegnet deg. Samtidig er studentlivet tøft ved UiO. Studentmiljøet kan oppfattes som fragmentert. Jeg har studert i både Aachen og Bochum, hvor Aachen med 50.000 studenter blant de 250.000 innbyggerne virkelig var studentbyen med stor S. Og den  inviterte til mye annet enn bare studier. Og mitt råd er: «Nyt livet!» . Beslutningen om hvor du vil studere legger føringer for hva som kommer til å bestemme ditt videre liv, mener professoren.

Hvilken del av jobben din vil du si at du liker best? Veiledning, forskning, undervisning eller formidlingsbiten? Og er det noe du ikke er fullt så begeistret for å gjøre?

- Jeg liker best å bli utfordret hver eneste dag. I tidligere studier, var det   reguleringsteknikk av blant annet vann og temperatur i kroppen, ved siden av radioteknologi som sto på agendaen i ung alder. Deretter studerte jeg integrerte kretser, fjernmåling av snø, måling av biomasse i skogen (fra satellitt!). Så sto mobilkommunikasjon, sikkerhet og IoT-sikkerhet på agendaen. Nå er det den digitale transformasjonen, energisystemer og samfunnssikkerhet som fyller professorhodet.

 Å være professor, er ikke «en jobb». Det er selve «livet», mener Noll.
- Alt som jeg leser, og alt som jeg hører blir analysert. Jeg ergrer meg hver eneste dag når jeg leser eller hører tullprat – særlig om hvordan vi skal løse klodens utfordringer. Og det er veldig lett å få meg irritert, for eksempel når IT- systemer er så dårlige at de  rett og slett er ubrukelige! Nasjonal rapportering av publikasjoner gjennom CRISTIN-systemet er en slik sak. Istedenfor å importere xml filer fra Research Gate, Google Scholar eller Semantic Scholar, så blir vi vitenskapelige tvunget til å bruke et system som er udugelig, etter mitt skjønn.

Du leder Phd-komiteen på ITS, og følger med dette arbeidet tett opp fremtidens forskere. Hvordan synes du dette arbeidet er? Og hvordan er det å bistå fremtidens forskere i veien mot målet? 

- Gleden av å være med PhD- utvalget, er at jeg og vi får lest alle prosjektoppgavene til fremtidens forskere. Hjernen blir utfordret hver eneste dag. Personlig synes jeg at fremtidens forskere blir presset for mye inn i et «studieløp» – å være sammen med sin professor og lære å si «nei», er fortsatt det jeg forventer fra mine forskerkolleger. Enhver kan si «nei», men en god begrunnelse for hvorfor professoren tar feil, er basis for en fantastisk diskusjon. Dette gjelder også i mastergrad-utdannelsen. Jeg ser frem til å høre et «nei» fra deg!

Positive ting ved å jobbe i seksjon for fornybare energisystemer?

- Vi har fantastiske forskere i seksjonen, og vi jobber med temaer som berører oss alle. Ingen vet hvordan verden ser ut om 5-10 år, men vi vet at vi trenger kunnskap og diskusjoner for å finne den beste veien. Og vår gruppe ved ITS, sammen med kolleger fra industrien og forskningsinstitusjoner har både «kunnskap og lyst» til å diskutere. Kjenner du løsningen for lagring av energi, styring av strømnett eller energiproduksjon? Faget er i stadig forandring – noe som betyr at vi må være åpne for nye aspekter som kan forandre vår forskningsverden.

Samtidig jobber vi direkte for bærekraftsmålene. For noen år tilbake bestemte jeg meg for at mitt arbeid må være direkte knyttet til bærekraftsmålene, og ikke noe annet. Dermed opplever jeg seksjonen fornybare energisystemer som en plass hvor jeg kan bidra med kunnskap og diskusjoner inn mot mine kolleger.

UiO utarbeider som kjent en egen klima-og miljøstrategi. Har du gjort deg opp noen tanker om hvordan du i form av din stilling som professor ved seksjon for fornybare energisystemer kan bidra med din kompetanse inn mot denne?

- Som professor har jeg anledning til å bidra til utdannelsen av kritiske studenter og forskere – noe som trengs for å bidra til et bedre klima og miljø. Jeg har fått gleden å være med i miljødiskusjoner i Tyskland helt fra begynnelsen, og var til og med bystyrerepresentant for miljøpartiet i hjembyen min i 1990/1991.
Når det er sagt, så jobber jeg mye i Afrika, og mine reiser fører til at jeg er en klimaversting. Da hjelper det lite at jeg sykler til jobben eller driver med andre «småtterier». 

Klimakrisen trenger rammebetingelser for å monne! Akkurat som fotball, hvor det trengs gode regler og en dommer for å få til en god og rettferdig kamp. Dermed må vi a) bidra med teknologi, b) forske og generere pålitelig kunnskap, c) sette et rammeverk for teknologiutviklingen og -bruk, og d) formidle vår kunnskap til alle.

Et eksempel er utvinning av bitcoin. Når en slik utvinning tilsvarer strømforbruk til hele Norge, er det fornuftig å bruke billig industristrøm og fornybar energi for den slags «industri»? Skaper vi verdier?

Dermed håper jeg - og satser på at UiOs klima- og miljøstrategi bidrar til energitransformasjon og et bærekraftig samfunn. Lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

I dag må elever allerede på ungdomstrinnet bestemme seg for om de ønsker å gå realfagsveien eller ei, i form av å velge mattetypen som er penslet inn mot et fremtidig realfagsløp i fremtiden. Elevene forberedes også ved å kunne velge programmering som valgfag på enkelte ungdomsskoler fra 8.trinn, men dette er langt i fra et valg på alle skoler. Har du gjort deg opp noen tanker rundt disse valgene som må tas forholdsvis tidlig fra dagens elever?

- Verden er styrt av teknologi, uansett om vi ønsker det eller ikke. Det trengs en grunnleggende teknologiforståelse for å ta beslutninger til en bærekraftig verden. Klimakrisen og digitalisering trenger løsninger og rammebetingelser, hvor teknologer må bli involvert. På verdensbasis jobber vi med fri tilgang til informasjon for alle. Fremtiden trenger at alle er med i klimaløftet, og at teknologiutviklingen bidrar til en bærekraftig framtid. Nolls råd til de unge, er altså at det slett ikke er noen dum idé å pendle seg inn på «realfagssporet».

Så var det punktet om networking, da. For Noll og Networking er lik sant. Det er det ingen tvil om.
- Du har vært støttespiller for grunderselskaper som tidligere Movation og det amerikanske nettsamfunnet for mobilutviklere og start-up bedrifter, MobileMonday. Hva betyr det for deg å bistå med din kompetanse inn mot grunderselskaper som disse? Og hva gir det deg å ha kontakt med verdenen utenfor akademia? Du er jo kjent for å ha en mastergrad i networking : )

- Mine kolleger har vel lagt merke til at jeg blir frustrert over tempoet i akademia. Det tar minst ett år å starte et nytt kurs, og tre år for å sette opp en studieretning. Jeg hadde ønsket at vi hadde fått på plass «digital transformasjon og samfunnssikkerhet» som studieprogram. Men jeg må vel vente i noen år til.

Fra gründerverden har jeg lært meg at «å gjøre feil, er del av spillet». Den som intet våger, intet vinner. Samtidig må enhver som starter en bedrift ha basis kunnskap i bunn. Kunnskap er kjernen, men kanskje bare 10% av prototypen, og 3% av hele bedriften. Å kunne bidra med kompetansen, og særlig kritiske spørsmål, er basis for et godt produkt eller tjeneste.

-Takk for «master i networking», bemerker Noll. Jeg hadde utmerkede læremestre. Grunnforståelsen er: «Vi er 8 milliarder mennesker, og de store utfordringene kan vi ikke løse alene». Hvis du analyserer hvorfor Norge er et utmerket land for å drive innovasjon, så er det fordi vi henter inn alle som er - eller kommer til å bli involvert i produktet og tjenesten. Dermed skaper vi løsninger som er etterspurt i markedet, og kan konkurrere på verdensbasis. Videre har vi en politisk forståelse av «alle skal være med», som fører til at nye løsninger treffer behovet til mange mennesker. Som Joseph E. Stiglitz sier i «the Costs of Inequality»: "Hvis samfunnet er splittet, så når en innovativ løsning bare en brøkdel av folk i samfunnet". – Ingen tvil om hvorfor de nordiske og baltiske landene  har et stort konkurransefortrinn i verden.

Innovasjon er som kjent et satsningsområde for dagens regjering.  Hva legger du selv i begrepet innovasjon? Og i hvilken grad kan innovative løsninger i ditt virke bringe verden et lite skritt fremover?

-Tidligere leder ved HiOA (nå: OsloMet) og innovasjondirektør i Forskningsrådet, Lars Espen Aukrust, så en gang: «Forskning skaper nye muligheter, Innovasjon skaper ny virkelighet». Jeg liker å diskutere med Lars Espen, og er helt enig i hans formulering. Vi som Universitet skaper kunnskap og muligheter – og dermed verdier. Men vi trenger noen til å bringe disse verdiene ut i form av produkter og tjenester. Og her kommer innovasjon inn i bildet. Min påstand er at en vitenskapelig forsker ikke er en entreprenør – men at enhver entreprenør trenger forskere til å gi bedriften grunnlag for kunnskapsbaserte innovative løsninger. Vi som UiO kan bidra med både kunnskap, løsninger og forslag til rammeverk. La meg gi et eksempel på digital deltagelse for alle («digital inclusion»), hvor vi trenger:

  • Et rammeverk for fri tilgang til informasjon til alle
  • Et «freemium» modell for tilgang til internett, med fri tilgang til informasjon og betalt («premium») tilgang til bredbåndstjenester
  • Teknologier for å skille mellom tekst og bilder (informasjon) og bredbåndsdata
  • Nye måter for å skape verdier i landsbyer, slik at internett bidra til bærekraftige og motstandsdyktige leveområder.

Hvordan disse modeller blir tatt i bruk, og hvilken verdiskapende produkter og tjenester som kan komme når alle 8 milliarder mennesker er med på den digitale reisen - det er noe jeg ser fram til.


Om det digitale skillet i verden, sier professoren: 
-Vi vil ikke klare å nå FNs bærekraftmål hvis ikke alle får tilgang til digital informasjon. Internet Lite er løsningen. Prinsippet bak IL et at alle skal ha tilgang til fri informasjon på internett. Aktuelt i fattige land, men også i Norge. Freemium modell. Noll ønsker at myndighetene i Norge og i andre land skal gå sterkere inn i reguleringen av teleoperatørene for å sikre at alle skal ha fri tilgang til livsviktig informasjon. Internet Lite og Freemiun-modellen handler om bærekraft.

“Contributing to the Sustainable Development Goals (SDGs 20309 through InfoInternet “Free access to information for Everybody. Building the inclusive digital society based on Mobile, Wireless and Sensor systems, focus on Security & Privacy", står det skrevet på din LinkedIn-profil. Hvor kommer din rettferdighetssans fra, Noll? Er den medfødt, eller trådde den i kraft i det FN vedtok bærekraftsmålene i 2015? … ; )   

-Veldig lite er medfødt, men mye er resultat av en kritisk analyse av samfunnet og særlig hvem som bestemmer retningen. Og jeg hadde gode læremestre. Både i skolen, men enda mer i min Siv.ing. og Dr.grads-utdannelse. «Hvorfor» er helt sentralt i min historie, samtidig som jeg lærte mye om både teknologiske-, menneske- og økosystemer.

Mye av det vi driver med er ikke basert på kunnskap, men basert på penger og makt. Og dessverre er makt/penger noe vi strever etter, og gjør oss sårbare for korrupsjon.

La meg gi et siste eksempel: Da vi utviklet UMTS (3G) var motto «always connected, always online». Typisk salgsprat fra Telekomoperatører – jeg måtte bare dra til Sverige for å være fryktelig «unconnected», fordi jeg hadde ikke lyst å betale for «roaming». Nå, godt 20 år etter dette ordtaket, og etter at vi har slått av 3G- nettet i Norge, er fortsatt 3,5 milliarder menneske «unconnected». Hvorfor har vi ikke kommet videre? Og er det rettferdig at vi i Norge er født «med mobilen i lomma»?

Du er ikke redd for å stikke hodet frem. Du twitrer til Erna. Har møter med kommunal-og moderniseringsminister Astrup. Samt frokostmøter med ulike aktører fra næringsliv og FoU. Tanken og viljen er tilstede. Men hva må til for å iverksette planer som for eksempel et fritt infonett i fattige land i Afrika og andre land, uten å støte på lammende hindringer underveis?

-Takk, ja, jeg elsker å utfordre og stikke hodet frem. Det trengs for å forandre den lille verden som vi alle er en del av.

Hva må til, klarer vi virkelig at alle på verden skal ha fri tilgang til informasjon? Jeg hadde en god kopp kaffe i Etiopia med H.E. Dr. Getahun Mekuria, Ministeren for Innovasjon, som nå tok over ministerium for utdannelse. Vi snakket om fri tilgang til informasjon, og han innførte det. I Etiopia har alle fri tilgang til helse- og utdannelsesinformasjon, som svar til COVID pandemien. Det er fortsatt en lang vei fra «zero-rated» tilgang til informasjon på mobilnett, og flesteparten har ikke en smartphone. Dermed jobber vi nå sammen for å hjelpe Etiopia og andre land med at alle videregående skoler kan få internett.

Tanzania er et land du er godt kjent med i arbeidet med Internet Lite og Freemium-modellen. Hvordan går arbeidet med å koble på befolkningen fri tilgang til livsviktig informasjon som helse, utdanning og jobbmuligheter ute i de rurale strøkene i Øst-Afrika i disse dager?

- Livet er fantastisk! Vi klarte å bringe budskapet om fri tilgang til informasjon til alle ut til 11 land i Afrika. Det er en glede å se hvor enkelt individer, lokale samfunn og samfunnsaktører kommer på banen og etterspør løsninger som våre. Vår største utfordring er å hente penger for å knytte opp skoler og landsbyer. Utstyr for å etablere en trådløs informasjonsspot («InfoSpot») koster knapt 5000 kr – og  da kan vi gi tilgang til informasjon til 1000-3000 mennesker.

I Tanzania har mine kolleger reist rund i landet og knyttet opp 10 skoler innen en måned. Se gjerne videoen om dette arbeidet her: https://vimeo.com/560893878

I Kenya har vi fått en sponsor som sørger for at vi kan knytte opp 45 skoler med 50.000 elever på nett. Og i Etiopia prøver vi å finne modellen hvordan vi kan knytte opp alle 3800 videregående skoler. Er ikke det fantastisk?

Josef Noll
På nett med solcellepanel og nødvendig telekom-utstyr: Noll har montert en ladestasjon på Kjeller a la de han har satt opp på landsbygda i Afrika. Her tester han signaltilgang til nettet. Foto:Mette Johnsrud/UiO 

 

Navn: Josef Noll

Alder: 60

Stilling: Professor ved UiOs Institutt for teknologisystemer siden oppstarten i 2017. Jobbet på UiO siden 2005.

Generalsekretær for stiftelsen Basic Internet Foundation siden 2014.

Utdanning: Siv.Ing. fra RWTH Aachen og Ruhr-Uni Bochum (RUB), Dr. Grad ved RUB.

Bosatt: På Høybråten i Oslo med kone og tre barn.

Brenner for: En verden med fri tilgang til informasjon på internett for alle.

 

 

Av Mette Johnsrud
Publisert 22. aug. 2021 23:51 - Sist endret 23. aug. 2021 12:57