Nettsider med emneord «kjemi» - Side 7

Hvis det er flere like sidegrupper på hovedkjeden, oppgir vi antall sidegrupper med et ord fra tabell 2 og skriver det foran navnet på sidegruppen. Hovedkjeden nummeres slik at sidegruppene får lavest mulig plassifre. Aller først i navnet oppgir vi plassifrene for sidegruppene.

Hvis to sidegrupper kan ha samme plassiffer, skal den sidegruppen få lavest plassiffer som nevnes først alfabetisk.

Hvis et H-atom fjernes fra det aromatiske hydrokarbonet, får vi en arylgruppe. Arylgruppens navn ender på -yl og blir oftest dannet av navnet på hydrokarbonet. Arylgruppen kan også ha et spesielt navn som må læres.

Et alken har én eller flere dobbeltbindinger i molekylene, mens et alkyn har én eller flere trippelbindinger i molekylene. Hydrokarboner med slike bindinger kalles umettede hydrokarboner.

Hvis alle C-atomene i molekyet er bundet til hverandre i en åpen kjede, har vi et ugrenet alken eller alkyn. Første del av navnet finner vi i tabell 1, andre del av navnet er endelsen -en for et alken og -yn for et alkyn. (Mer i regel 11).

To eller flere like funksjonelle grupper blir angitt med tallordene di, tri, tetra ... som settes før endelsen. Plassifrene for gruppene oppgis på vanlig måte før tallordene.

For enkelte aromatiske forbindelser med én funksjonell gruppe som skal oppgis med en endelse, er det spesielle navn. Disse navnene anbefales av IUPAC og må læres.

De fleste funksjonelle grupper skal oppgis med en endelse i navnet. Vi tenker oss at den funksjonelle gruppen erstatter et H-atom i et stammolekyl, og endelsen settes etter navnet på stammolekylet (hydrokarbonet). Hvis den funksjonelle gruppen selv inneholder et C-atom, skal dette om mulig telles med i hovedkjeden i stammolekylet, selv om et annet stammmolekyl med en lengre kjede kunne vært valgt.

Hvis det i en organisk forbindelse er to eller flere forskjellige funksjonelle grupper fra tabell 5, bestemmer den med høyest rang endelsen og hvilken stoffgruppe forbindelsen til hører. Andre funksjonelle grupper blir oppgitt med plassiffer og forstavelse.

En funksjonell gruppe er et atom eller en atomgruppe i molekylene til en organisk forbindelse som gir forbindelsen karakteristiske kjemiske egenskaper. Den funksjonelle gruppen har erstattet ett eller flere H-atomer i et hydrokarbon. Hvis molekylene i den organiske forbindelsen inneholder en funksjonell gruppe oppgitt i tabell 3, skal gruppen oppgis med en forstavelse i navnet på hydrokarbonet.

Hvis forbindelsen inneholder flere forskjellige funksjonelle grupper fra tabell 3, skal de oppgis i alfabetisk rekkefølge. Antall like grupper oppgis på vanlig måte og med plassifre.

Et enkelt oppsett for å demonstrere elektrolyse, med to grafittelektroder  i en løsning av kaliumjodid som er tilsatt litt fenolftalein indikator. (Tid 1:16)

Det er en sammenheng mellom fargen på et stoff og de atomene og ionene det er satt sammen av. Påvirker vi disse kjemisk, kan fargen endre seg. (Tid 07:49)

Gamle videoer med kjemi

Videoer med naturfaglig innhold

Begrepet reduksjon og navnet på gassen oksygen forklares i et historisk perspektiv. (Tid 5:15)

Det handler om pH-målinger, pH-indikatorer og om  noen sure og basiske dagligvarer. (Tid 7:28)

Hva er et rent stoff, en blanding, et kjemikalium og et produkt? Hvilken informasjon kan vi få ved å lese på etikettene og studere merkingen? (Tid: 5.50)

Vi ser hvordan sterke syrer og baser skal behandles i laboratoriet.,  (Tid 5:29)

Ozon er en form for oksygen der molekylene har formelen O₃. Filmen viser ozonfremstilling i et laboratorium.

En enkel elektromagnet demonstreres, feltlinjene rundt en magnet blir vist på enkle måter og det blir laget elektrisk strøm ved hjelp av en spole og en magnet.

Egenskaper til de vanligste gassene nitrogen, oksygen, hydrogen og karbondioksid gjennomgås og demonstreres. (Tid 9:31)

Vi er vant med at is flyter. Men hva skjer om isbiten har større tetthet enn væsken vi putter den i? (Tid 2:51)

Vi ser enkle påvisningsreaksjoner på glukose, proteiner og stivelse i noen næringsmidler. Reagenser til å påvise slike næringsstoffer kan man vanligvis finne på et apotek. (Tid 2:59)

Vi ser noen store, vakre, dyrkete krystaller, og deretter blir salters egenskaper som ioneforbindelser demonstrert og drøftet.  (Tid 6:24)