«The Radium girls» og radioaktivitet

Skrevet av Diamanta Ibishi

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Radioaktiv stråling har i dag mange anvendelser. Grunnet helserisikoer tilknyttet strålingen, benyttes radioaktive stoffer med stor forsiktighet. Opptagelsen av røntgenstråling i 1895 åpnet dørene for videre forskning av radioaktivitet. 3 år senere ble Radium oppdaget av Marie og Pierre Currie. (Fröman, Nanny, 1996) Dette var starten på det vi i dag omtaler som radioaktivitet.

 

I dag vet vi at eksponering for varierende doser stråling kan by på helseskader og økt dødelighet. I tidsspennet fra de første radioaktive grunnstoffene ble oppdaget til i dag, er det gjort betydelig forskning for å fremme sikker og forsvarlig anvendelse.  Figur 1.  viser en oversikt over hvilke risikomomenter en står overfor avhengig av mengden dose angitt i sivert(sv). (Norwegian Protection Radiation Authority, 2016)

Selv om det per dags dato foreligger en bedre forståelse for sikkerhet og skadeomfang, var ikke dette like tydelig da anvendbarheten av radioaktive produkter hadde sin storhetstid. Når forstod man egentlig helseskadene av radioaktive stoffer? Vi skal se nærmere på en hendelse som satte lys på de enorme helsekonsekvensene av radioaktiv stråling.

Isotopen Radium 226 har en halveringstid på 1600år. Dette utgjør en helserisiko ettersom den ikke brytes ned. Kort tid etter oppdagelsen, påbegynte anvendelsen av det farlige grunnstoffet i mange ulike produkter. Primært ble radium benyttet. Grunnstoffet thorium var også å finne i noen produkter.  Fra 1914 startet storproduksjon og salg av radiumholdige varer.  Det forelå salg av drikkevann som inneholdt radium.  (Gray, Theodore, 2004) Tannkrem, ansiktskremer og sminke var blant annet populært. Radium var spesielt populært i kosmetikk, både i pudder for økt glød og i leppestifter. Allmennheten brukte produktene i god tro, og ante ingen fare for liv og helse. Forskere framstilte radium som et mirakelpreparat.  Det ble lovet at radioaktivitet var en løsning på et bredt antall helseproblemer. Offentligheten hadde ingen god forståelse for hvordan radioaktivitet var bra for helsen. Det ble ikke spesifisert i særlig grad hvordan radium kurerte diverse sykdommer. Dette kan det i dag settes spørsmålstegn ved.  Imidlertid grunnla Joseph Bissel radium instituttet i New York, som var et privat sykehus. Sykehuset tilbudte pasienter radioaktive behandlinger. I samarbeid med fysisker Dr. C Everett Field bidro de til å framstille radium som et vidunder preparat. Det ble gitt uttaler om effektiv behandling ved tarmsykdommer, kreft, blodtrykk og flere kjønnssykdommer. Artikler ble gitt ut som fremmet de sikre sidene ved radioaktivitet. Blant annet ble opptaket av radioaktivitet i kroppen sammenlignet med nødvendighet av sollys for planter. God markedsføring og propaganda førte til at befolkningen hadde tillitt til produsentene og produktene. Radioaktivitet var populært og et privilegium for de rike. (Clarck, Claudia, 1997)

Radium ble også brukt under 1. verdenskrig. Det var i denne perioden det ble tydelig hvilke bivirkninger ukontrollert radiumeksponering kunne føre til. Radium ble anvendt i selvlysende maling. Den bestod av en kombinasjon av radiumkrystaller, lim og zinkoksid. Det ble oppdaget ved en tilfeldighet av William Hammer. Bruk av slik maling ble videreført og tatt i bruk av US Radium Corporation. Malingen var gunstig til militært bruk, da armbåndsur kunne synliggjøres om natten. Oppfinnelsen ble populær og også anvendt i hjemme vennlige produkter. (Bellows, Allan, 2006) Innen kort tid ble fabrikker opprettet og produksjonen begynte for fullt. Lønnen var betydelig høyere enn annet arbeid, som gjorde fabrikkarbeid til en populær jobb. Mange kvinner søkte arbeid i fabrikkene.  Ansatte mottok 0,27 dollar per malte enhet. Dette var en drivkraft til effektiv masseproduksjon. Jo hardere man arbeidet, jo mer ville man tjene. Fra perioden 1917 til 1926 ble om lag 70 kvinner ansatt. I løpet av 1927 forelå det omtrentlig 50 dødsfall blant de ansatte. Hva skyldes dette, og var det noen sammenheng mellom arbeid og dødsfall?  

En mulig forklaring til helseproblemene arbeiderne erfarte ble knyttet til syfilis smitte. Ettersom fabrikkarbeiderne var unge, ugifte, kvinner var dette en dekkhistorie The US Radium Corporation utnyttet. Historien fikk medhold også av tannleger og leger.

Fabrikkarbeiderne fikk usedvanlige symptomer som løse tenner, kjever som var betydelig svekket og generelt svak beinstruktur. Blodverdiene var i tillegg unormale, men ingen visste årsaken. Symptomene tilsa ikke det var syfilis.  Pasientene gjennomgikk flere medisinske undersøkelser, men ble sagt å være friske. Det ble ikke vekket mistanke mot fabrikkproduksjonen.  Under arbeidsforholdet benyttet kvinnene pensler som de slikket for å øke presisjonen. Ettersom malingen var smakløs, ante de ingen fare og konsumerte store mengder radium. Mye av grunnen til den uforsiktige eksponeringen skyldes The US Radium Corporation.

Radium sender ut alpha- og gammastråling. Strålingen fører til ødeleggelse av celler og mutasjoner. Kroppen brytes ned, og omsider vil man dø av radiumforgiftning. I tillegg oppfører radium seg likt som kalsium. I kroppen vil radium tas opp på tilsvarende måte. Kalsium er nødvendig for god enzymaktivitet og finnes i skjelett og alle celler. (Øye, Ivar, 2009) Ettersom radium ikke brytes ned, vil det føre til at viktige prosesser i kroppen ikke vil kunne skje.

Det er i ettertid blitt kjent at US Radium hadde kunnskap om helseomfanget ved radiumeksponering. Selv behandlet de radioaktive preparater med stor forsiktighet og tok i bruk diverse verneutstyr ved risikabel kontakt.  Til tross for at de besatt informasjon vedrørende skadeomfanget, gikk de ikke ut med informasjonen til allmennheten. En bivirkning som ble nevnt var glød i kinnene. Noe andre former for bivirkninger ble ikke kommentert.  Medisinske undersøkelser ble ikke gjort av ordinære leger, men av toksikologen som jobbet for bedriften. Det finnes ikke god statistikk som gir innblikk i hvor mange uheldige dødsfall som forekom grunnet deres uetiske valg, men historien om kvinnene som arbeidet i radiumfabrikkene blir i dag omtalt som «The radium girls.»

 

Omsider ble dødsårsakene ytterligere etterforsket, og bedriften ble saksøkt. Utfallet av rettsaken var av positiv art, hvor kvinnene fikk erstatning og dekket medisinske- og helseutgifter. Kvinnene levde kun noen få år etter rettsaken, og fikk ikke stort utbytte av utfallet. (Bellows, Allan, 2006)Figur 2
Bilde fra Daily Times, 1937
Tilgjengelig fra
 http://www.messynessychic.com/2015/07/02/the-radium-girls-and-the-generation-that-brushed-its-teeth-with-radioactive-toothepaste/

 

Etter rettsaken innførte The US Corporation sikkerhetsordninger for å sikre sine ansatte. Det ble ikke registret nye dødsfall knyttet til radium forgiftning, hvilket viser tiltaket var effektivt.

Forskning gjennomgår en enorm utvikling i dagens samfunn. Det er viktig å sikre gode rammer for arbeid ved risikable stoffer. Historien om «the radium girls» setter i perspektiv hvordan tilbakeholding av viktig informasjon kan ha fatale konsekvenser. I dag er forskning gjort under strenge sikkerhetsmessige vilkår hvor det er nødvendig med samtlige betraktninger før lansering av nye produkter.  Etiske aspekter samt faremomenter vurderes og vektlegges når et nytt produkt skal produseres. Vi har sett at økt kunnskap er essensielt for å ivareta samfunnets helse. Det er nødvendig med troverdige produsenter og forsvarlig forskning for å unngå tilfeller som denne. Historien om fabrikkarbeiderne er tragisk, og menneskene står til ansvar for at det ikke skal skje igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Litteraturliste:

 

Bellows, Allan, (2006), Undark and the radium girls, tilgjengelig fra;

https://www.damninteresting.com/undark-and-the-radium-girls

Leserdato [22.feb,17]

 

Clarck, Claudia, (1997), Radium girls: Women and industrial health reform, 1910-1935, United states, The University of North Carolina. Tilgjengelig fra:

https://books.google.no/books?id=vEYMCgAAQBAJ&pg=PT45&lpg=PT45&dq=syphilis+radium&source=bl&ots=qS9gZ3z8cY&sig=tm-oBnb3-B5KgMDhGD_qPPJoFwQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiZmq6nv7LSAhWEECwKHecJAV8Q6AEIJTAB#v=onepage&q=syphilis%20radium&f=false

Leserdato [28.feb,17]

 

Fröman, Nanny (1996) Marie and Pierre Curie and the Discovery of Polonium and Radium, tilgjengelig fra:

https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/themes/physics/curie/

Leserdato [12.april,17]

 

Forfatter, A. A., & Forfatter, B.B. (årstall). Tittel. Utgivelsessted: Forlag.

Gray, Theodore, (2004) For that healthy glow, drink radiation, tilgjengelig fra:

http://www.popsci.com/scitech/article/2004-08/healthy-glow-drink-radiation

Leserdato [28.feb,17]

 

Norwegian Radiation Protection Radiation, (2016) Effekten eller skadeligheten av stråling er avhengig av strålemengden, eller dosen, tilgjengelig fra

http://www.nrpa.no/fakta/90643/effekten-eller-skadeligheten-av-straaling-er-avhengig-av-straalemengden-eller-dosen

Leserdato [24.feb,17]

 

Øye, Ivar (2009), Kalsium Hentet fra:

https://sml.snl.no/kalsium

Leserdato [28.feb,17]

 

Av Diamanta Ibishi
Publisert 27. apr. 2017 12:12