Miljøvitenskapbloggen - Side 2

Publisert 28. apr. 2016 23:32

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet Oda Opdahl Nordland

Etter at radioaktiviteten ble oppdaget har den kommet til nytte i flere sammenhenger, ogsa innenfor medisin. Dette høres kanskje skummelt ut? Kanskje forbinder du radioaktiv stråling med celleforandringer som gir opphav til kreft og mutasjoner? Mange lar seg nok skremme av skrekkhistorier som ulykken i Tsjernobyl, og forbinder radioaktivitet utelukkende med noe negativt. Jeg kan imidlertid forsikre deg om at bruk av radioaktivitet innefor medisin ikke er sa farlig som det kanskje høres ut som, og noe av dette skal vi se nærmere pa her; radioaktivitet kan blandt annet brukes til a ta bilder inne i kroppen, noe som er veldig nyttig i diagnostikk og behandling innefor en rekke sykdommer og diagnoser.

Publisert 28. apr. 2016 23:18

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet Idun Regine Skarbø Osnes

Sopp (også kalt fungi, fungus eller mycota) har en viktig rolle i de aller fleste økosystemer, og finnes nesten overalt. Mange typer sopp vokser i helt ekstreme miljøer, med høye temperaturer, lave temperaturer, både i mørke og lyse områder. Selv i områder med ekstreme mengder ioniserende stråling finnes de, som i verdensrommet, og rundt reaktor 4 i Tsjernobyl som eksploderte i 1986.

Disse soppene er det som skal diskuteres i de neste avsnittene. Spesielt de som ble funnet rundt Tsjernobyl viste seg å ha interessante og overraskende egenskaper.

Publisert 28. apr. 2016 22:59

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet Marte Tollefsen Schia

Norge er landet som har den tredje største mengden av thorium i verden, med et antall på 170 000 tonn. Norge er til og med det landet hvor vi først fant thorium, og dette var i min barndomsby, Porsgrunn. Ved å erstatte dagens uran med thorium i en kjernekraftverkreaktor kan det løse mange av dagens miljøproblemer og mangel på energi i verden. Vi vet at oljen er en energikilde som på sikt vil forsvinne. Med den mengden Norge har av thorium kan vi lage nok energi i flere tusen år fremover. Det er mer enn oljen noen gang kan gi oss. Så hvorfor blir en thoriumreaktor ikke brukt i dag? Hva er det som egentlig gjør thorium så mye bedre?

Publisert 28. apr. 2016 22:42

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet Jens Junker 

Sola er vår desidert viktigste energikilde. Uten den hadde livet på jorda vært ikke-eksisterende. Hva om vi hadde hatt teknologien til å skape vår egen lille kunstige stjerne til å hente uendelige mengder energi fra? Denne tanken er ikke ny og prinsippet bak det hele kalles fusjon. Kunnskapen har eksistert i nærmere 100 år men teknologien har vært begrenset. Det ser ut som om tyskerne kan være i ferd med å løse problemet med deres Wendelstein 7-x reaktor, og drømmen om uendelige mengder energi kan se ut til å bli en realitet.

Publisert 28. apr. 2016 22:18

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet Ramneet Kaur Kular

For de fleste er radioaktivitet forbundet med noe negativt. Radioaktivitet er ikke bare menneskeskapt. Det er også en del av naturen. Uran er et av de få radionuklidene som er naturlige, altså det er like gammelt som jorda.

Publisert 28. apr. 2016 22:00

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet av Mats Lund

Gjennom hele menneskets tidsalder har gruvearbeidere slitt med helsa på grunn av farene dette yrket. Det er en fysisk og psykisk krevende jobb, og det har vært liten oppfølging av helsen deres før moderne tid.

Publisert 28. apr. 2016 21:39

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet av Anders Rønningen

2011 var et markeringsår da det var gått 25 år siden historiens verste atomkraftverk-ulykke ved Tsjernobyl i Ukraina (den gang Sovjet). Akkurat dette året skjedde en lignende ulykke ved Fukushima-anlegget i Japan, og det gikk det et kaldt gufs nedover ryggen på mange som fortsatt hadde Tsjernobyl-ulykken friskt i minne. Mange fryktet også at Fukushima-ulykken kunne bli like omfattende. La oss derfor se nærmere på om dette er tilfelle. 

Publisert 28. apr. 2016 21:18

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet av Anders Stanes Enger

De fleste i Norge har et forhold til tungtvannet på Rjukan fordi tungtvannssabotasjen er en kjent historisk hendelse i Norge. Det kanskje ikke alle vet; er hvorfor det ble produsert tungtvann på Rjukan og hvordan det ble produsert. De fleste har en formening om at tungtvannet kunne bli brukt til å lage en atombombe eller brukes i en reaktor, men hvilken rolle spiller egentlig tungtvann i en atombombe/reaktor? Et annet viktig spørsmål er om tungtvannet virkelig kunne vært brukt av tyskerne til å produsere en atombombe. Dette er noen av spørsmålene jeg ønsker å besvare med dette innlegget.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Thormod Schjervheim

Batterier driver vår verden i dag, fra all slags elektronikk til biler og båter. Men så snart vi har tatt dem i bruk begynner de å tømmes og de må lades opp på nytt og på nytt. Men hva om det fantes batterier som ikke trengtes å lades opp, men ga strøm til våre maskiner ikke bare dager og måneder i strekk men år til og med tiår!

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Sverre Løyland

Technetium-99m (99mTc) er det mest brukte radioaktive stoffet i nukleærmedisin [1] og brukes i flere forskjellige bildeteknikker, for eksempel SPECT (Single Photon Emission Computed Tomography) som kan vise blant annet blodgjennomstrømningen i hjertet. Du har kanskje selv inntatt 99mTc hvis du har fått for eksempel hjernen eller skjoldbruskkjertelen undersøkt. Men hva er egentlig 99mTc?

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 project assignment spring 2015

Written by Stian Ingvaldsen

Radioactivity is actually emission of particles and/or radiation from unstable nuclei which seeks to obtain a more stable state. In the radioactive process elements change into other elements and thus in a way can be seen to realize the old dream of the Alchemists, which certainly practiced what we today would describe as “alternative science”.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Solveig B. A. Wulff

Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl 26. april 1986, er godt kjent blant de fleste. Men hvorfor gikk det så galt, og hvilke konsekvenser hadde ulykken lokalt? Hvor stor påvirkning har det hatt på Norge frem til i dag?

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Gro Lise Ladderud

Legemiddelet Xofigo blir produsert på Isotoplaboratoriene på Institutt for energiteknikk for Bayer AS. Institutt for energiteknikk holder til på Kjeller. Virkestoffet i Xofigo er den radioaktive isotopen Radium-223 som bestråler og dreper kreftceller i skjelettet med radioaktiv stråling. Legemiddelet er utviklet i Norge med basis i forskning utført på Radiumhospitalet og Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Det ble videreutviklet av selskapet Algeta, nå Bayer.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Jan Thomas Riddervold

Alt som lever har store mengder karbon i seg. Radioaktivt karbon, som lages i atmosføren, er blandet med stabilt karbon og har et kjent forholdstall. Når en organisk organisme dør vil det ikke lenger tilføres radiokarbon og vi kan derfor bruke forholdstallet som en klokke til å anslå hvor lenge siden det er organismen døde.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 project assignment spring 2015

Written by Monika Sørum Amundsen

There are speculations about the waste produced by the oil industry and whether or not it is radioactive and harmful to humans and the environment. There are three interesting questions regarding this radioactive waste - where does it come from, is it hazardous and where does it end up?

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Johannes Botne

En skjebnesvanger natt i april i 1986 skjedde det som aldri skulle skje, en av reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte og sendte store mengder med radioaktivt støv ut i atmosfæren. Konsekvensene var selvsagt fatale for de som arbeidet ved reaktoren, og de som bodde i nærområdet, men i denne teksten skal vi se litt på senvirkningene eksplosjonen har hatt på det norske landbruket.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Nangialai Ahmadzai

Nukleærmedisin er fagområdet innen medisin, hvor radionuklider brukes til studium, behandling og diagnostikk av forskjellige sykdommer. Nukleærmedisinske undersøkelser kan gi svar på om sykdom eksisterer eller ikke, eventuelle behandlingsmåter, spredning, og bivirkninger av eventuelle legemidler.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Stian Kjønnås Solheim

Uran er eit naturlig framkommande element i bergartar. Den mest kjende bruken av uran er i kjernevåpen og som brensel i kjernereaktorar. For å kunne utnyttast til slike formål, må uranet gjennom ein prosess som kallas oppriking. Naturlig uran inneheld i hovudsak tre isotopar; 234U(0,0055%), 235U(0,72%) og 238U(99,2745%). I opprikingsprosessen aukar ein andelen 235U ved isotopseparasjon. Etter opprikinga står ein igjen med eit restprodukt som kallas utarma uran som hovudsakeleg består av isotopen 238U. Utarma uran er om lag halvparten så radioaktiv som naturlig uran.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Sunniva Furre Amundsen

Kreft er en fellesbetegnelse på sykdom som skyldes unormal og ukontrollert celledeling. Dette kan føre til dannelse av svulster, som kan spre seg i kroppen. Alle celler som gjennomgår mitose, eller celledeling, må inneholde DNA. En metode som benyttes innenfor medisin for å bekjempe kreften og stoppe videre utvikling og spredning, er å skade DNA i kreftceller i så stor grad at de dør, eller ikke lengre kan dele seg. En av kreftbehandlingsformene som gjør nettopp dette er partikkelstråling, også kalt hadronterapi.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Christian Sant Gjermestad

Radioisotoper finnes over alt – i kroppene våre, i byggematerialene husene våre er laget av, i maten vi spiser, og så videre. De har mangfoldige bruksområder, alt fra å være en strømkilde, til å være essensiell i behandlingen av kreft.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Hilde Kallhovd Omdal

Radioaktive isotoper har i dag et stort bruksområde, blant annet som markører i biologiske/medisinske analytiske metoder. Her brukes de mye til forskning og diagnostisering da isotoper kan måles i så små mengder at det er mulig å detektere metabolske stoffer (for eksempel medisiner, hormoner og mye mer) som ellers ikke er målbare. Eksempler på biologiske/medisinske analytiske metoder hvor isotoper brukes er radiografi, PET-scan, DNA-analyser og Radioimmunoassay (RIA). Radioaktive isotoper kan også brukes i andre forskningsområder, for eksempel til å sjekke bevegelsene i olje, hvordan vann renner i et reservoar osv.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Vegard Ovland

Helt siden jeg var liten og for første gang fant periodesystemet har jeg vært fascinert av atomer og deres egenskaper. En ting jeg lurte lenge på som barn var hvordan grunnstoffene ble til. Så lærte jeg at supernovaer stod for de aller fleste, helt opp til og med nr. 92 Uran, dette er en sannhet med modifikasjoner da tyngre grunnstoff enn uran forekommer, men bare i ytterst små mengder, og da alltid i områder rikt på uran. Men hvor kommer de som er tyngre enn dette fra? Det skal vi se litt nærmere på i dette innlegget.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Johannes Ø. Matsdal

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Hassan Nisar

Behovet for energi er stort idag og mye av dagens energi som produseres kommer fra fossilt brensel. Fordelen med dette er selvfølgelig at fossilt energi er mye billigere å bygge og produsere enn fornybar energi, men det har ført til kraftig økning i global oppvarming og vi må redusere utslippene betydelig for å minske påvirkninger av klimaet fra utslippene. I dette innlegget skal jeg skrive om hvordan kjernekraft kan gi oss billig, CO2-fritt energi og mer effektiv over lengre periode og skal sammenlikne kostnader av energi produsert av andre ressurser med kostnad av energi fra kjernekraft.

Publisert 26. nov. 2015 22:54

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Halvard Sevigstad

I dag finnes det mange dataspill som bruker/spiller på radioaktivitet, eller bare har det med for effekten sin skyld. Finnes det en trend for radioaktiviteten i disse spillene, og påvirker denne trenden oppfatningen folk har om radioaktivitet? I tilfellet er spørsmålet: hvordan påvirkes oppfatningen folk har om radioaktivitet? Et siste spørsmål er om en faktisk kan lære noe om radioaktivitet fra disse spillene. Denne artikkelen ser bort ifra alle spill som er laget for å faktisk lære om radioaktivitet.