Bestråling av mat

KJM3900 prosjektoppgave våren 2015

Skrevet av Johannes Ø. Matsdal

I 2012 var 11.3% av verdens befolkningen underernærte[1]. Tallene for utviklingsland er høyere. Her i Norge kastes det store mengder mat, i 2005 ble det kastet 800 000 tonn med matavfall, som er en økning fra 560 000 tonn i 2003[2]. En del av denne maten er spiselig, men mye er mat som er gått ut på dato, selv om den i mange tilfeller ville vært spiselig. Det er mye som kan gjøres for å redusere mengden mat som kastes i Norge. Et eksempel kan være kjøleskap med innebygget UV-belyste skuffer som dreper bakterier i frukt og grønnsaker, samt statlige kampanjer og nye lover for håndtering av mat. En metode som brukes for å forlenge holdbarheten av krydder er gamma bestråling. Denne metoden dreper patogener i krydder. Krydder er den eneste matvaren det er tillatt å bestråle i Norge og har vært i bruk siden 1982. Gammabestråling kan også brukes til å sterilisere bandasjer og medisinsk utstyr som ikke tåler oppvarming.

Det finnes tre typer radioaktiv stråling. Alfa er den minst gjennomtrengende og er en heliumkjerne uten elektroner. Betastråling er elektroner. Disse to strålingtypene er lite egnet, da strålingen har for kort rekkevidde. Den tredje typen er gammastråling, som er den mest gjennomtrengende. Årsaken til at IFE på Kjeller bruker en kilde som sender ut gammastråling er at denne typen stråling går rett gjennom kryddersekkene og steriliserer hele krydderposens innhold.

IFE på Kjeller har det eneste bestrålingsanlegget i Norge. Dette senteret benytter en gamma emitterende Kobolt 60 kilde. Stråling av mat er regulert av "forskrift om behandling av næringsmidler med ioniserende stråling". Godkjenning for bruk av metoden er gitt etter den internasjonale Codex Alimentarius Commision fra 1981. Organisasjoner som WHO (World Health Organization) og FNs FAO (Food and Agriculture Organization) støtter denne metoden for konservering av mat[3].

Denne formen for sterilisering av mat brukes mye i verden; over 60 land har godkjent metoden. Omtrent 500 000 tonn med mat gjennomgår denne prosessen hvert år. Det er forskjellige regler fra land til land. I Norge er det som nevnt bare krydder som er tillatt å bestråle, mens i USA kan metoden brukes på for eksempel kjøtt. Selve strålingen brukes for å redusere mengden patogener og dermed senker sannsynligheten for å bli syk av å spise maten. Strålingen dreper insekter, forsinker overmodning og spiring. Med andre ord så reduserer den sjansen for sykdomsspredning, forlenger holdbarheten og hindrer uønskede insekter å komme inn i nye land gjennom maten.

Folk flest har hørt at radioaktivstråling kan føre til kreft og andre skader. Men radioaktiv stråling kan også med fordel brukes i mot kampen bakterier og virus. Det som brukes er ioniserende kortbølget stråling med høy intensitet for å drepe mikroorganismer. Det er her problemet ligger. Folk hører dette og tenker at også de blir eksponert for radioaktivstråling. Dette er langt fra sannheten. Kilden befinner seg bak en barriere som slipper gjennom strålingen, men hindrer kilden fra å kontaminere maten. Strålingen blir videre absorbert av bakteriene og virusene, som fører til at RNA eller DNAet til patogene blir skadet, noe som betyr at de vil dø.

Sterilisering av mat med radioaktiv stråling medfører også problemer. Metoden er dyr å bruke i en stor skala og kan skade maten om for kraftig kilde brukes. Den dreper også gode bakterier og noen matvarer som skalldyr tåler ikke bestrålingen. Sjansen for at kontaminert mat skal komme ut på markedet er svært liten. Alt som trengs for å sjekke eventuell kontaminering er en Geigerteller(en maskin som registerer antall ioniserende partikler).

Denne metoden forlenger holdbarheten til maten, noe som bringer et nytt problem, at maten skal være fersk. Problemet er at konsumentene kan føle seg snytt ved at maten ikke lenger blir like fersk. Et eksempel er strålebehandlet jordbær, som er holdbare i opptil 3 uker i kjøleskap, mot ikke-behandlede som bare holder 3 dager[4]. Mange vil nok klage på at jordbærene deres er plukket for 2 uker siden mot 1 dag, selv om de ser like ut. Spørsmålet er da om det er verdt å kunne kjøpe mat som dette, i bytte mot mindre fersk mat, færre patogener og mindre mat som kastes ut fra dato og at antall sultne i verden kan senkes?

Av Johannes Ø. Matsdal
Publisert 26. nov. 2015 22:54 - Sist endret 31. okt. 2018 14:25