Bestrålt Mat

Når man hører om eller snakker om bestråling av mat er det lett å fort bli skeptisk, fordi ordet stråling er assosiert med radioaktivitet og andre tilhørende skumle ting. Derfor er det viktig å faktisk vite hva det dreier seg om. Bestråling av mat er ikke skadelig for hverken maten eller oss. Det gjøres heller tvert i mot for mange andre positive årsaker som heller gagner oss. Det går hovedsakelig ut på å ødelegge mikroorganismer som bakterier i maten.

Bestråling av mat fungerer på den måten at man rett og slett stråler maten med ioniserende stråling. I Norge er det bare krydder som bestråles, og dette gjøres på gammastrålingsanlegget til Institutt for energiteknikk (IFE).
Den radioaktive kilden er Co-60. Co-60 emitterer gammastråler som er høyenergetisk elektromagnetiskstråling. På bildet ses gammastrålingen helt til høyre. Strålingen kan også være høy-energi elektronstråling eller kraftig røntgenstråling. Fordelene med å bruke stråling, er at det på noen typer mat ikke endrer smaken, utseende eller teksturen, slik som for eksempel varmebehandling kan gjøre. Strålene fra gammastrålingen passerer gjennom maten uten at maten blir varmet opp i noen vesentlig grad.

Figur 1. Bildet viser det elektromagnetiske spekteret med gammastråling til høyre.

SALMONELLA-TRAGEDIEN
I Norge er det som sagt per dags dato kun krydder som tillates bestrålt. Slik har det vært siden 1982. På begynnelsen av 1980-tallet opplevde Norge en rekke tilfeller av Salmonella (en mage-tarmbakterie som spres blant annet gjennom mat). To personer døde som følge av bakteriene. Kilden viste seg å være pepper fra Coop. Etter at man begynte å bestråle krydder, har slike tilfeller blitt redusert til et minimum. (Kilde: VG: 11.09.1982; 26.10.1982;04.11.1982). Krydder importeres ofte fra eksotiske land som har andre bakterier og insekter. Stråling forhindrer at disse spres over landegrensene og til forbrukerne. Strålingen er overlegen til dette formålet, siden de alternative metodene for å drepe insekter og bakterier - varmebehandling og plantevernmidler - ville ha endret smak og utseende på krydderet.
 


HVORFOR UTSETTE MATEN FOR STRÅLING?
Så, hvorfor bruke stråling på mat? Virker ikke det litt dumt å frivillig utsette matvarer for radioaktivitet? Det er faktisk fordeler ved å utsette matvarer for stråling. Dette kommer av at det kan bli brukt til å drepe bakterier og soppsporer som salmonella eller E. Coli. På samme måte som maten bestråles for å fjerne helseskadelige bakterier, brukes det og til å fjerne bakterier og andre mikroorganismer som forårsaker nedbrytning, og dermed økes holdbarheten til maten. Gammastråling er dermed eksepsjonelt nyttig til å sterilisere matvarer som kan ha blitt utsatt for kontaminering, for eksempel ved produksjon. Dette er veldig viktig innenfor for eksempel sykehus hvor det er pasienter med veldig nedsatt immunforsvar. Hvilke matvarer som blir bestrålt varierer fra land til land. Som i USA, der de tillater bestråling av blant annet salat og kjøtt.

Figur 2. Bildet viser de ulike fordelene med å bestråle mat.

Nå har dere hørt grunner for hvorfor vi bestråler mat. Er det noen argumenter imot bestråling av mat? Første og letteste grunn er det at bestrålingen kan påvirke smaken, fargen og konsistensen til på for eksempel kjøtt. Bestråling av matvarer kan føre til dannelse av frie radikaler, men det er enda ikke påvist radioaktivitet i noen av produktene. Frie radikaler er atomer eller molekyler som har uparede elektroner, som gjør at de er veldig reaktive. Bestråling av matvarer fører ikke til signifikante endringer i næringsinnholdet til matvaren. Alt i alt er det ikke alle matvarer som er egnet for å bli bestrålt, men selv for disse produktene kan de negative effektene ofte unngås om man begrenser stråledosen. Stråledose måles i Gy (gray) som forteller hvor mye energi som bli tatt opp av maten per kilogram mat.

Imidlertid kan bruk av stråling føre til at matvareindustrien ikke tar like stort hensyn til hygienen i produksjonen. Dermed kan maten inneholde flere mikroorganismer før bestrålingen starter, på grunn av slurv. Selve bestrålingen vil ikke kunne fjerne gift (toksiner) som bakteriene allerede har produsert. Dermed kan man risikere at folk blir syke selv om maten er bestrålt.

Figur 3. Bildet viser poteter etter at de har blitt bestrålt med ulike stråledoser. (Mahto og Das, 2014)

Så hvorfor bestråler vi ikke all mat? Det er visse vilkår som må være oppfylt før mat kan bli bestrålt. For det første må maten ha egnet kvalitet når den skal behandles. Maten skal kun behandles dersom det er rimelig teknologisk behov, ikke utgjør noen helserisiko, er en fordel for brukeren, og om det ikke blir brukt som en erstatning for god hygienisk/produksjons/landbrukspraksis. Dette er vilkårene som er satt for hvilke matvarer som kan/kan ikke bli bestrålt. Det er selvsagt også regelverk når det gjelder merking av bestrålt mat, så det skal greit gjøres å holde seg unna for dere som er litt usikre på strålingsbehandlet mat.


EKSEMPLER PÅ ULIK MAT SOM BESTRÅLES
Bestråling av frukt hindrer spiring og gir dermed grønnsakene lengre levetid. Maten holder seg dessuten frisk og spenstig lengre, slikt som vist på bildet over. Dette gjør at mindre mat må kastes. I land med varierende avlinger vil bestråling av mat kunne hindre sult siden bestrålt mat har lengre levetid. Det er spesielt løk, hvitløk og poteter som blir bestrålt (men dette skjer ikke i Norge). Frukt og grønnsaker importeres i stor grad fra land med andre bakterier og insekter enn vi er vant med i Norge. Tropisk strøk med varme og fuktighet gjør det lettere for disse organismene å formere seg i maten når den er på vei til forbrukerne i andre land. Stråling kan drepe bakterier og insekter før maten sendes ut, noe som gjør den langt mer sikker. Dessuten vil maten være mer holdbar når bakterier og insekter ikke bryter den ned. Bestrålingen er en «kald prosess» som egner seg godt til å bevare kvaliteten på frukt og grønnsaker. Varmebehandling vil fjerne bakterier og insekter, men frukten og grønnsakene vil ha bli «kokt», det vil si endre både form og smak.

Yoghurt og oster er matvarer som blir spist direkte uten noen form for oppvarming. Dermed er det en større risiko for at bakterier vil kunne gjøre oss syke. Bestråling av disse melkeproduktene fjerner en rekke av de skadelige bakteriene uten at dette påvirker lukt, smak eller utseende på produktene.

Kjøtt kan inneholde bakterier som er sykdomsfremkallende hos mennesker. Trikiner i svinekjøtt er et eksempel på dette. Stråling dreper trikinene uten at kjøttet må varmes opp. Andre bakterier i kjøtt er E. Coli, salmonella, Listeria. Alle disse bakteriene fjernes effektivt ved relativt lave stråledoser. Bestrålingen er derimot ikke like effektiv til å fjerne virus og enkelte bakterietyper (Clostridium - botulisme). Disse er motstandsdyktige overfor stråling, og trenger derfor større stråledose. Kjøtt er den matvaregruppen som blir mest påvirket av bestrålingen. Smaken blir noe endret, kjøttet får en annen farge (kyllingkjøtt kan få en rødere farge, mens storfekjøtt kan bli brunt eller grått). Bestrålingen vil også medføre at fett blir fortere harskt (det dannes frie radikaler). Dette er imidlertid konsekvenser man også ser ved andre konserveringsmetoder (koking, frysing, salting).

Så til tross for at maten får behandling som tilsynelatende kan høres skremmende ut, er det egentlig bare for vårt eget beste. Bestråling av mat kan derfor være løsningen på mange problemer som finnes rundt mat.
 

 

Kilder:

https://www.fda.gov/food/resourcesforyou/consumers/ucm261680.htm


https://www.dinside.no/okonomi/hva-betyr-bestralt-krydder/61201355


http://www.matportalen.no/matsmitte_og_hygiene/tema/smittestoffer/det_er_lov_aa_bestraale_krydder_torkede_urter_og_vegetabilske_smaksgivere


http://www.foodstandards.gov.au/consumer/foodtech/irradiation/Pages/default.aspx


https://ing.dk/artikel/usa-tillader-bestraling-af-salat-og-spinat-90475

https://www.ife.no/no/ife/filer/ife_brosjyrer/nytte-av-gammabestraalings-anlegget-paa-kjeller

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-03-20-504

Ortega-Rivas, Enrique (2012) Non-thermal Food engineering operations Springer: New York https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-1-4614-2038-5

Sommers, C. H. & Xuetong, F (2013) Food irradiation. Research and technology, Wiley Blackwell https://onlinelibrary.wiley.com/doi/book/10.1002/9781118422557

“Teknologi som kverker e. coli” https://www.tu.no/artikler/industri-teknologi-kverker-e-coli/247906

«Stråler krydrer frykten» https://www.tu.no/artikler/straler-krydrer-frykten/258236

https://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys/FYS1010/v08/undervisningsmateriale/Ukeoppgaver/Repetisjon_Matvarebestraling.pdf

 

Svarstad, Asbjørn (1982) To døde av salmonella. Verdens gang, 26.oktober, s.5

Svendsen, Rolf Dyrnes (1982) De avslørte pepperet. Verdens gang, 10.september, s.10

Aasbø, Morten (1982) Svart-pepper-diareen. Stadig nye tilfeller. Verdens gang, 4.november 1982, s.15

Bildekilder:

https://steemit.com/health/@sensistar/what-are-the-effects-of-emf-electromagnetic-radiation-on-biological-life-part-1

https://www.ecolate.com/irradiated-foods

R. Mahto og M. Das (2014) Effect of gamma irradiation on the physico-mechanical and chemical properties of potato (Solanum tuberosum L.), cv. ‘Kufri Sindhuri’, in

non-refrigerated storage conditions

Av Atle Terland, Henriette Nordli og Anne Aas Jacobsen
Publisert 4. okt. 2018 10:12 - Sist endret 11. nov. 2019 11:43