Better call Strålevernet

Chuck som forsøker å skjerme seg fra el-stråling en tidlig morgen.

 

Det litt forpinte uttrykket til karakteren på bildet, Chuck, er noe sannsynligvis mange kan kjenne seg igjen i en tidlig morgen, når alarmen brutalt river oss ut av nattesøvnen. Chuck er en av hovedkarakterene i spin-off serien til «Breaking Bad», «Better Call Saul». Men Chuck plages ikke av lite søvn eller kaffemangel, men av noe som betegnes el-overfølsomhet. På bildet ser vi han skjerme seg mot el-strålingen i nærområdet som åpenbart oppleves som svært smertefull.

Men hva er egentlig denne mystiske tilstanden el-overfølsomhet, og er det medisinsk anerkjent? Hva er i det hele tatt stråling, og kan det være skadelig for mennesker? Disse spørsmålene skal vi se nærmere på.

 

Elektromagentisk stråling

Stråling handler ofte om elektromagentiske bølger. Dette er bølger som kan bre seg i tomt rom, for eksempel i verdensrommet. Noen av bølgene kan vi se, slik som lysbølgene fra sola, og andre bølger merker man egentlig ikke i det hele tatt, slik som radiobølgene fra mobiltelefonen. Selv om radiobølger og synlig lys kan virke som vidt forskjellige konsepter, er de faktisk alle en del av det samme underliggende fenomenet, nemlig elektromagnetiske bølger.

La oss se på en analogi: Når en stein faller i vann ser man sirkelbølger som brer seg ut fra der steinen traff vannflaten. Vannet frakter med seg noe av bevegelsesenergien til steinen i form av bølger - bølger som vi kan se på vannoverflaten. Energien fraktes i et medium, altså vannet. Elektromagentisk stråling er noe lignende, altså bølgeenergi som fraktes fra et sted til et annet, men det trenger ikke noe stoff å bre seg i, slik som vannbølgene gjør.

En annen forskjell mellom elektromagnetiske bølger og andre mekaniske bølger er bølgefarten. Hvor fort bølgen brer seg utover kan variere fra vannbølge til vannbølge, men ikke når vi snakker om de ulike elektromagnetiske bølgene.  Uavhengig om det er radiobølger, synlig lys eller røntgenstråling, brer de seg utover med identisk hastighet så fremt det er i samme medium. Dersom det er snakk om tomt rom går de med «lysets hastighet», 300 000 km per sekund. I luft og vann går det noe tregere.

Sirkelbølger som brer seg utover på et stille vann.

 

Hvor mye energi bølgene frakter med seg varier også. Hvis vi tenker oss vannbølger vil en stor bølge tilsvare mye energi. Det har mange av oss erfaringer med hvis vi har vært ute med båt på en dag med mye vind og kjent hvordan bølgene vugger båten opp og ned. Når vi snakker om energien til elektromagnetiske bølger er det imidlertid frekvensen som er det viktigste.

 

Frekvens er hvor mange ganger et punkt på bølgen, for eksempel en bølgetopp, går opp og ned på ett sekund. På figuren under ser man at stor frekvens svarer til høy energi, slik som gammastråling og røntgenstråling. På den andre siden av skalaen er de bølgene med lavest frekvens og dermed lavest energi, altså blant annet radio- og mikrobølger. I midten av skalaen finner vi bølger med middels energi som for eksempel infrarød stråling og synlig lys.

 

De ulike elektromagnetiske bølgene vi kan møte på i hverdagen, med energirik og høyfrekvent stråling til høyre. Motparten til frekvens er bølgelengde, som er avstanden mellom hver bølgetopp. Høy frekvens er lav bølgelengde, og omvendt.

 

Ioniserende og ikke-ioniserende stråling

Ioniserende stråling er et samlebegrep for høyenergistråling som er spesielt skadelig og blant annet forbundet med kreft. Det har såpass mye energi at det kan «slå ut» elektroner fra atomer og molekyler, det vil si danne ioner, og følgelig ødelegge eller skade cellene i kroppen – våre minste, levende byggesteiner. Av de elektromagnetiske bølgene vi har snakket om hittil er det ultrafiolett med høy frekvens, røntgen- og gammestråling som faller under denne kategorien.

Lavfrekvent elektromagnetisk stråling, som synlig lys, radio- og mikrobølger, regnes som ikke-ioniserende. Det er ikke forbundet med samme helserisiko som de mer energirike strålingene. Det er imidlertid i stand til å trenge gjennom huden og varme opp kroppsvev ved å vibrere og bevege ulike molekyler som for eksempel vann, men i hvor stor grad temperaturen øker avhenger av stråledosen. Det er denne tanken som ligger bak mikrobølgovnen. Selvom noen mennesker hvert år blir skadet i forbindelse med bruk av mikrobølgovn, er dette oftest forbrenninger fra varm mat og damp, og ikke selve strålingen.

 

Strålingsdose

Effektiv dose som gjennomsnitts-personen i Norge blir eksponert for i løpet av et år. Det meste kommer fra radioaktiv berggrunn i form av gammastråling og radon.

Effektiv dose er et mål for den biologiske virkningen av stråling på mennesker og måles i sievert (Sv). Enheten tar hensyn til at noen strålingstyper gir mer skade enn andre ved like store energimengder. Det er viktig å huske at vi blir utsatt for stråling fra naturlige kilder hele tiden, og noen er mer skadelige enn andre. Mikrobølgestrålingen som kommer fra alle retninger i verdesrommet, den såkalt «kosmiske bakgrunnsstrålingen», er en liten del av den totale kosmiske strålingen. Røntgen- og gammastråling fra verdensrommet blir i mye større grad stoppet opp i atmosfæren enn radio- og mikrobølgestrålingen, men en del når fortsatt frem til oss. Sett i sammenheng med andre kilder «her hjemme», slik som strålingen fra radioaktiv berggrunn, er kosmisk stråling allikevel ikke spesielt signifikant. Samlet utsettes vi i gjennomsnitt for omkring 4 mSv i året, hvor kosmisk stråling utgjør kun omlag 0,35 mSv av dette (van Marion et al., 2013, s. 139).

 

Det er kjent at konsentrert lavfrekvent stråling, altså høye nivåer samlet på et lite område, kan det gi diverse forbrenningsskader. Men når man snakker om de minimale mengdene vi vanligvis blir utsatt for til daglig, har ikke dagens forskning klart å vise noen tydelige sammenhenger mellom hverken økt kreftrisiko eller andre skadelige helseeffekter. Selv om altså mye tyder på at lavfrekvent stråling i radio- og mikrobølgeområdet ikke burde være farlig, er det allikevel nettopp denne type stråling el-overfølsomme blir plaget av. Er det innbilt, eller er det noe forskningen rett og slett ikke klarer å fange opp? 

 

 

Her sitter Chuck godt isolert og skjermet fra elektromagnetisk stråling i stua mens han diskuterer med Saul. 

El-overfølsomhet

Her sitter Chuck godt isolert og skjermet fra elektromagnetisk stråling i stua mens han diskuterer med Saul. 

Så hva innebærer tilstanden til Chuck og så mange andre? Vi er vant til å se han tulle seg inn i et teppe av aluminium for å beskytte seg mot strålingen.Typiske beskrivelser er ubehag i en form eller annen etter å ha blitt utsatt for elektromagnetisk stråling. Vanlige symptomer som blir rapportert er kvalme, svie og brenning i huden, kløe, hodepine, ekstrem tretthet og lignende.

Tilstanden er ikke så uvanlig som man kanskje skulle tro, så Chuck er ikke alene om symptomene sine. Det er faktisk mange i Norge som oppgir at de har symptomer på el-overfølsomhet, og ifølge FELO (Foreningen for el-overfølsomme) kan være snakk om så mange som 75 000-500 000. Her er det et ganske stort sprik i tallene, som tyder på at det er stor usikkerhet rundt hvor mange som faktisk er påvirket. 

Men hva sier forskerne? Er dette en anerkjent medisinsk tilstand? Ifølge en rapport om el-overfølsomhet på oppdrag fra sosial- og helsedirektoratet stiller de seg tvilende. Rapporten understreker at de ikke har klart å vise en sammenheng mellom symptomene som de el-overfølsomme rapporterer om lavfrekvent stråling.

 

Nocebo-effekten

En måte å teste om pasienten reagerer på strålingen er ved å sette opp en blindtest. For å ta et enkelt eksempel kan vedkommende bli plassert i et rom, hvor han eller hun skal rapportere om de kjenner ubehag, men de får ikke vite når eller om de blir utsatt for stråling eller ikke. Dette er i grove trekk en av metodene forskere har brukt for å prøve å finne ut om det er en sammenheng

En av funnene fra blindtesteksperimentene er at når el-sensitive pasienter tror de blir utsatt for stråling, selv om de faktisk ikke blir det, får de symptomer og smerter. Dette er kjent som nocebo-effekten. Nocebo er på en måte det motsatte av placebo-effekten. Placebo er at man blir friskere, til tross for at man bare får narremedisin. Nocebo er at man blir syk når man tror man er utsatt for noe farlig, selv om det i virkeligheten ikke er det. Selv om årsaken til symptomene er innbilt, er effekten virkelig, og kroppen reagerer fysisk som om det skulle være reelt. Dette kan være med å forklare lidelsen til Chuck.

Mystiske bølger

Man kan ikke utelukke at det kan være noen mennesker som reagerer på lavfrekvent elektromagnetisk stråling, spesielt i dagens samfunn hvor det i praksis er umulig å unngå. Det er imidlertid mye forskning som tyder på at det ikke er noen sammenheng ved de stråledosen det er snakk om, men at man heller må lete etter andre forklaringer på symptomene, slik som nocebo-effekten.

Det er ingen tvil om at symptomene som Chuck og andre el-sensitive pasienter kjenner på kroppen er reelle, og vi må ta disse helseproblemene på alvor. Men kanskje mye av problemet ligger i nettopp det at elektromagnetiske bølger er litt mystisk og skummelt for mange. Politikere, medier, talspersoner og forskere kan i stor grad være med på å gi elektromagnetisk stråling et godt eller dårlig rykte. Kanskje det beste vi kan gjøre er å spre oppdatert fakta og forskning om feltet. For som vi har sett  gir nocebo-effekten like virkelige symptomer som noen annen sykdom.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Referanser:

American cancer society, “Microwaves, Radio Waves, and Other Types of Radiofrequency Radiation”. (2016), https://www.cancer.org/cancer/cancer-causes/radiation-exposure/radiofrequency-radiation.html (lest 29/9/18)

 

van Marion, P., Svendsen, B., Stølevik, E., Thyrhaug, T., Hov, H., Trongmo, Ø. (2013). «Senit SF Naturfag» (3. utgave). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

 

Forskning.no, «Er noen el-overfølsomme?» (2018), https://forskning.no/sykdommer-internett-mobiltelefon/2008/09/er-noen-el-overfolsomme (lest 28/9/18)

 

Høgskolen i Sør-Trøndelag - Avdeling for teknologi, «El-overfølsomhet – utredning om årsaker og mulige tiltak og behandlingsopplegg». (2006) https://www.nrpa.no/dav/6dd765fa4f.pdf (lest 28/9/18)

 

Aftenposten, «Plagsom el-hverdag». (2006) https://www.aftenposten.no/norge/i/5GPqW/Plagsom-el-hverdag (lest 28/9/18)

 

Bilder:

https://mashable.com/2015/03/03/better-call-saul-episode-5-recap-chuck-electromagnetic-sensitivity/#raR2ngaHFsqP

https://www.flickr.com/photos/paladin27/29057510606

https://www.lokus.no/open/naturfag_sf/Straaling/Noekkelstoff/Elektromagnetisk-straaling

http://web2.gyldendal.no/undervisning/felles/pixdir20/?archive=senit_sf_2013&menuitem=menu_3_11&resultsource=menu_3_11&detailsource=image_142

 

 

 

Av Andreas Aasen, Dejan David Gujic
Publisert 4. okt. 2018 10:12 - Sist endret 4. okt. 2018 10:27