En strålende middag - stråling i mat og miljø

Skrevet av Mirna Porobic

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

I den populære science-fiction serien «Fringe» møter seeren en mann som blir til støv ved første berøring. I en ånd som er resten av TV-serien verdig, viser det seg at det er et monster som har brukt ham som matpakke. Grunnen var at mannen tidligere samme dag hadde tatt en flytur hvor han hadde sittet ved siden av vinduet og blitt utsatt for betydelige mengder stråling, noe som monsteret tydeligvis levde av. Spørsmålet en seer (i det minste denne seeren) kan sitte igjen med etter denne episoden, er hvorvidt det virkelig er verdt å ta en flytur noen sinne igjen? Sett bort i fra strålingsspisende monstre er strålingen i seg selv rimelig avskrekkende, men hvor mye stråling blir man egentlig utsatt for på en flytur, og viktigst av alt, hvor stor er sjansen for å blir spist av monstre etter én flytur? Hva med ellers, hvilke andre ting bør man unngå dersom man ikke vil bli lunsj?

En sunn sjel i et sunt legeme

De fleste vet at radioaktivitet er farlig, men de fleste vet verken hvordan det oppstår, eller hvorfor det er farlig for kroppen. For å skjønne hva radioaktiv stråling er, må man ta en kikk på periodesystemet og se på oppbyggingen til grunnstoffene. Grunnstoffer består av et visst antall protoner og nøytroner. Dersom et grunnstoff har flere eller færre nøytroner enn det egentlig skal ha, blir kjernen ustabil. Radioaktiv stråling oppstår når ustabile atomkjerner desintegrerer, det vil si at de “faller fra hverandre” og danner et nytt grunnstoff. I tillegg til å danne et nytt grunnstoff sender de ut radioaktiv stråling, eller som det også kalles, ioniserende stråling. Det er denne ioniserende strålingen som skader kroppen, og som en ønsker å begrense mengden man blir utsatt for.

 

Du blir hva du spiser

Mat og stråling

Mennesker får i seg stråling fra utallige kilder, og vi har det til felles med det overnevnte monsteret at en av disse kildene er maten vi får i oss. Nordmenn er litt mer uheldige enn verden forøvrig, siden en av våre nærmeste naboer har vært utsatt for en katastrofal kjernefysisk ulykke. Dette betyr at vilt og husdyr som gresser ute i Norge er spesielt utsatt for stråling, fordi spor av nedfall fra Tjernobyl-ulykken fremdeles kan finnes i økosystemet. Sauer farer verre enn andre dyr som beiter vilt, dette fordi de er spesielt glade i sopp.[1] Noen typer sopp tar opp mye stråling, og sauer som beiter på dem blir dermed ekstra strålingsrike. Heldigvis så har andelen sau som må «nedfores» gått kraftig ned de siste årene. At sauer nedfores betyr at de sendes på beite i områder der radioaktiviteten er lavere for å gjøre dem mindre radioaktive.

 

Den eneste radioaktive forurensingen i Norsk mat kommer fra cesium[2], spesifikt fra 137Cs.[3] 137Cs desintegrerer på følgende måte:

\(^{137}Cd + \beta^- \rightarrow ^{137}Ba^*+\gamma\rightarrow^{137}Ba \)

Fra formelen over ser vi at 137Cs sender ut β-stråling når det desintegrerer, det blir da til 137Ba. Stjernemerket ved siden av 137Ba* viser at dette radioaktive atomet er i en eksitert tilstand, noe som betyr at det har mer energi enn et stabilt atom av denne typen. For å bli stabilt og «falle» tilbake til grunntilstanden kan det eksiterte atomet sende ut γ-stråling. Etter dette forblir det i den stabile tilstanden til 137Ba.

 

Mattilsynet har satt en effektiv grense på maks 80 kBq[4] i inntak av radioaktivt cesium i året. Dette betyr at dersom en skal få i seg nok kjøtt til å overskride denne grensen, må man spise 133 kg kjøtt eller andre matvarer med 600 Bq/kg. (Disse matvarene kan for eksempel være sopp, honning eller viltvoksende bær.) Tatt i betraktning at gjennomsnittsnordmannen spiser ca 47 kg kjøtt i året[5], og antakeligvis langt lavere mengder av de øvrige matvarene, må en spise nærmere tre ganger så mye kjøtt som vanlig. Dersom en skal få i seg kjøtt med høyere strålingsnivåer enn 600 Bq/kg må man spise vilt, som kan inneholde opp mot 3 kBq per kg. Det må derimot påpekes at 80 kBq per år fremdeles er en meget lav dose stråling, som utgjør en svært liten helserisiko. Totalt anslår statens strålevern at en gjennomsnittlig nordmann får i seg 0,53 mSv[6] per år gjennom mat, en nærmest ubetydelig dose.[7]

 

Stråling fra omgivelsene

Også fra omgivelsene forøvrig er Nordmenn litt mer uheldige enn resten av verdenspopulasjonen. Stråling fra omgivelsene kommer i Norge i stor grad fra radongass, som dannes ved nedbryting av thorium og uran (236U) i berggrunnen. Thorium og uran kan brytes ned på veldig mange forskjellige måter, derfor blir forklaringen på hvordan radon dannes fra disse to stoffene utelatt. Når radon brytes ned sendes det ut α-stråling. Det sendes også ut α-stråling fra nedbrytningsprosessene til datterproduktene til radon. Et datterprodukt er utgangsstoffet man får etter at en radioaktiv kilde har sendt ut radioaktiv stråling.

Figur 1: Aktsomhetskart – Illustrasjonsbilde som viser konsentrasjonen av radon i et område rundt Mjøsa. Dess mørkere farge dess høyere konsentrasjon av radon. (Hentet fra Statens Strålevern sine nettsider.)[8]

Strålende for helsa

Til slutt kan det være verdt å nevne det vi innledningsvis begynte med å stille spørsmål ved. Hvor bestrålt blir du av en flytur?

 

Grunnen til at man er spesielt utsatt for stråling når man flyr er at man ikke i like stor grad er beskyttet av atmosfæren. Igjen kan man henvende seg til Statens strålevern, som sier at en gjennomsnittlig nordmann vil motta en stråledose på ca. 0,04 mSv/år fra flyturer. Dette er derimot ikke strålingsmengden fra en enkel flytur, noe som viser seg å være litt vanskeligere å vite sikkert. Dette er fordi en flytur kan ha svært forskjellig lengde, og en flytur Oslo – Göteborg vil ha en mye lavere strålingsmengde enn Oslo – New York. Det er også store forskjeller i hvor mye individuelle personer flyr, og det blir derfor vanskelig å sette et gjennomsnitt som vil være representativt. Likevel er det nok nyttig å bemerke seg at strekningen Oslo – Kanariøyene gir en strålingsdose på ca. 10 mikrosievert stråling.[9]

 

En annen ting som kan være vanskelig å sette et reelt gjennomsnitt for er strålingsdosen som kommer fra medisinske undersøkelser, som for eksempel fra CT. Noen mennesker vil ha mye større grad av eksponering fra disse strålingskildene, mens noen mennesker kun tar ett røntgenbilde i forbindelse med tannpleie hvert femte år. I snitt vil en nordmann ha en strålingsdose fra slike undersøkelser på ca. 1,1 mSv/år, som er noe høyere enn personer fra andre steder i verden. Dette er i stor grad fordi Norge har et godt utviklet helsevesen. Dette fører oss til spørsmålet om hvorvidt den minimale strålingsdosen en blir utsatt for i løpet av en slik helsesjekk oppveies av fordelen ved å oppdage eventuelle livstruende sykdommer tidlig? Uten å ha noen studier å referere til tør forfatteren å påstå at de fleste ville si seg enig i at strålingen fra en CT-undersøkelse er å foretrekke fremfor hjernesvulst.

 

Spørsmålet om livet, en potensiell død, stråling og alt mulig

Etter å ha skrapt litt i overflaten, er det ikke tvil om at vi blir bestrålt fra alle kanter. Det som derimot er gjennomgående for alle de strålingskildene som har blitt beskrevet er at de i forsvinnende liten grad har en fysisk effekt på den gjengse person. For å få i deg nok stråling til å bli syk må du gasse deg med viltkjøtt, bo i en dårlig ventilert kjeller med kun én daglig avstikker til sykehuset for å få gjennomført en CT-skann.

Selv om sannsynligheten for å bli drept av ren stråling er forsvinnende liten, er det dessverre få forholdsregler som kan bli tatt mot strålingsspisende monster. Den beste framgangsmåten her vil være å satse på at man aldri blir møtt med problemstillingen, og trøste seg med at flyturer er i teorien helt harmløse.

Bibliography

Hofstad, K. (2016, november 6). Bequerel. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/becquerel

Hofstad, K. (2016, November 8). Sievert. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/sievert

Larsen, R. L. (2002, September 27). Radioaktiv sau i minst ti år til. Hentet fra Aftenposten: http://www.aftenposten.no/norge/Radioaktiv-sau-i-minst-ti-ar-til-545470b.html

Levy, F. (2015, august 19). Radon. Hentet fra Store norske leksikon: https://sml.snl.no/radon

Matprat. (u.d.). Hvor mye kjøtt spiser vi faktisk? Hentet fra Matprat: http://www.matprat.no/artikler/hvor-mye-kjott-spiser-vi-faktisk/

Mattilsynet. (2016, Juni 14). Mat forurenset med radioaktivitet. Hentet fra Matportalen: http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fjorfe_og_kjott/mat_forurenset_med_radioaktivitet

Persson, C. P. (2016, Juni 25). Hvor farlig er radioaktiviteten vi har rundt oss? Hentet fra Forskning.no: http://forskning.no/radioaktivitet/2016/06/hvor-farlig-er-radioaktiviteten-vi-har-rundt-oss

Statens Strålevern. (2015, Juni 26). Hentet fra http://www.nrpa.no: http://www.nrpa.no/artikler/1/92275/nasjonalt-aktsomhetskart-for-radon

Statens strålevern. (2015, august 18). Fisk og skalldyr er den mest radioaktive maten. Hentet fra Forskning.no : http://forskning.no/mat-og-helse-radioaktivitet/2015/11/fisk-og-skalldyr-er-den-mest-radioaktive-maten

Statens strålevern. (2015, Desember 3). Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr. Hentet fra Miljøstatus: http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/

Statens strålevern. (2016, Mai 18). Om radon. Hentet fra Statens strålevern: http://www.nrpa.no/fakta/89991/om-radon

Statens strålevern. (2016). Radon. Hentet fra Statens strålevern: http://www.nrpa.no/radon

Strålevernrapport 2015. (2015, Oktober 28). Hentet fra Statens strålevern: http://www.nrpa.no/filer/d1ff34b30d.pdf

Sørensen, L. (2011, Mars 15). Dette gjør strålingen med kroppen. Hentet fra NRK: https://www.nrk.no/viten/dette-gjor-stralingen-med-kroppen-1.7550053

Tunmo, T. (2011, Mars 18). Stråling daglig er ufarlig. Teknisk ukeblad. Hentet fra Teknisk ukeblad: https://www.tu.no/artikler/straling-daglig-er-ufarlig/249825

 

 

[1] (Statens strålevern, 2015)

[2] Dette gjelder ikke naturlige forekomster av kalium-40, men kun forurensing fra mennesker. (Mattilsynet, 2016)

[3] (Mattilsynet, 2016)

[4] Bq = Becquerel, en enhet som beskriver hvor mange desintegrasjoner en bestemt mengde av et stoff utfører per sekund. (Hofstad, Bequerel, 2016)

[5] (Matprat, u.d.)

[6] Sv = Sievert. Ioniserende stråling måles i Sievert, som er en enhet som tar i betraktning hva slags type stråling det gjelder og hvilken virkning den har på kroppen. (Hofstad, Sievert, 2016)

[7] (Strålevernrapport 2015, 2015)

[8] (Statens Strålevern, 2015)

[9] (Tunmo, 2011)

Av Mirna Porobic
Publisert 27. apr. 2017 12:12 - Sist endret 27. apr. 2017 21:22