Et strålende våpen mot vinsvindel

Har du noen gang sittet på skolebenken og tenkt, «hvordan skal jeg få bruk for denne informasjonen senere i livet?» Her kommer en historie om hvordan man ved bruk av radiokjemi klarte å gjennomskue en millionsvindel.

 

Svindlere har eksistert like lenge som mennesket har vandret på kloden. Metodene for å gjennomskue slike svindlere har i den moderne tid blitt meget kreative og avanserte. Året er 1985. Noen vinflasker blir solgt på auksjon for til sammen millioner av kroner. En mistanke om at flaskene er falske sprer seg, men hvordan klarte de å løse mysteriet ved å se på radioaktiv stråling?

Jefferson-flaskene

"Jeffersonflaskene" som Bill Koch betalte en halv million dollar for og siden oppdaget var falske. CJ Walker/Courtesy of William Koch

Tiden vi lever i er ikke bare preget av radioaktivitet, men også av mer gammel vin på markedet enn noen gang før. Sjeldne viner har blitt dyrere og dyrere i nyere tid, noe som har trukket oppmerksomheten til svindlere som så sitt snitt til å tjene god penger på å forfalske sjelden vin. Flasker som tidligere nesten var umulig å få klørne i, er nå lettere tilgjengelig enn noen gang før. Grunnen til dette er at mesteparten av handelen foregår under bordet og ikke er koblet til vingårdene selv; en åpen invitasjon til alle vinsvindlerne der ute.

Det kanskje beste eksempelet på dyr, sjelden vin i moderne tid er de såkalte «Jefferson-flaskene», som skal ha kommet fra Thomas Jeffersons personlige samling. Den første flasken ble solgt i 1985 på auksjon for ca. $156,000, en av de dyreste flaskene noen gang solgt på auksjon. Ytterligere 4 flasker ble solgt til milliardæren Bill Koch for en halv million dollar, og det var han som fikk mistanke om at det var ugler i mosen. Da Thomas Jefferson Stiftelsen i Monticello meldte skepsis til at flaskene hadde tilhørt den amerikanske presidenten i 2005 ble den tidligere FBI-agenten Jim Elroy satt på saken.

 

Elroy samlet et eliteteam med vinkjennere og ex-agenter, fra bl.a. MI5 og Scotland Yard, og satte ut for å komme til bunns i vinmysteriet. Det kom frem at én Jefferson-flaskene ble kjøpt og sendt til kjemisk analyse flere år før. En analyse av de radioaktive stoffene karbon-14 og tritium i flasken ble målt, og verdiene viste seg å overstige det som forventes av en 200 år gammel flaske. Varsellampene blinket for Elroy, var de fire flaskene han skulle undersøke og falske? Alle sporene ledet til en tysk vinsamler og partyløve; Hardy Rodenstock. Det var ham som skal ha funnet og solgt Jeffersonflaskene i første omgang. Rodenstock hørte om den negative analysen av den ene Jeffersonflasken og responderte til beskyldningene å bestille sin egen analyse av en av hans egne Jeffersonflasker. En analyse som overraskende nok resulterte i et annet resultat hvor vinen helt klart var autentisk.

 

Oppstandelse av radioaktivitet

Bilde av atombomben som ble sluppet over Nagasaki i 1945. Tatt av ukjent fotograf. Under fri lisens. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Nagasakibomb.jpg

Men hvordan er det egentlig mulig å datere disse flaskene ved bruk av radioaktivitet? Det første man må forstå er hvorfor mengden av radioaktivitet i atmosfæren kan variere mellom forskjellige år.

Etter 2. verdenskrig var våpenkappløpet mellom stater i full sving, i stor grad bestående av utallige prøvespregninger av atombomber. På den tiden ble mye av sprengningene gjort over bakken, noe som førte til at mye av radioaktiviteten ble spredt langs atmosfæren og dermed avsatt på jordoverflaten, i havet og i ferskvann. Selv om avtalen som forbyr testing av atomvåpen i atmosfæren (PTBT) ble signert i 1963 kan spor av disse sprengningene fortsatt påvises i dag. Dette har heldigvis roet seg ned i dag, men radioaktivt utslipp har fortsatt å prege det 20. og det 21. århundre. Spesielt to hendelser i de siste tiårene har tilsatt store mengder radioaktivitet til atmosfæren; atomkraftkatastrofene i Tsjernobyl i 1986 og i Fukushima i 2011. Disse katastrofene har øst ut radioaktive isotoper både i atmosfæren og til områder langt unna, som hvor mye radioaktivitet som fløy opp til Norge etter Tsjernobyl og det radioaktive vannet som finner veien til Nord-Amerika etter Fukushimaulykken.

Oversikt over Cesium-137 henfall i Europa etter Tsjernobyl-katastrofen. Novikov.Total Caesium-137 deposition. 2007. Hentet fra www.grida.no/resources/7964

Blant de radioaktive isotopene som det har blitt mer av etter 2. verdenskrig har vi karbon-14 og cesium-137, som ikke finnes i nevneverdig grad i naturen. Når man kan måle høyere stråling fra disse isotopene har vi å gjøre med noe fra atomalderen. Vin som inneholder disse isotopene må dermed ha blitt produsert etter midten av det 20. århundre, da våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen førte til de utallige atombombeprøvesprengningene.

 

Dette virker i utgangspunktet ikke som noe å sprette champagnen for, men den økte mengden radioaktivitet har vist seg å være et strålende våpen i kampen mot falske viner som verken USA eller Sovjetunionen forutså.

Datering av vin

En av måtene som er mulig å datere vin med er ved måling av gammastråling fra Cesium-137 i vinen. Aktiviteten til strålingen fra 1 liter vin er rundt 0,01 til 1 Bq, altså vil 0,01-1 atomer henfalle hvert sekund og sende ut stråling. Denne strålingen er lavere enn den naturlige strålingen rundt oss, noe som gjør det vanskelig å måle. Løsningen på dette er Low-Background High-Resolution Gamma-Spectrometry. Denne metoden lar oss se bort fra forstyrrende stråling fra omgivelsene og kan brukes til å måle veldig små mengder radioaktiv stråling uten å åpne flasken. Strålingen er av typen gamma, som lett kan passere gjennom glasset til flasken. Dette er veldig ønskelig ettersom det å åpne flasken vil ta bort hele verdien av innholdet.

 

Enkel tegning av måling av Cesium-137 med en HPGe-gammadetektor (High Purity Germanium Detector) Hentet fra https://openclipart.org/detail/272532/spectrometrist-in-lab

Det er også verd å merke seg at siden cesium fordamper ved 500 grader, og glass normalt lages ved 1400-1500 grader, så vil flasken selv ikke inneholde cesium. Korken derimot er en annen sak. I denne er det noe Cesium-137, og ved datering av korken kan det bevises om vinen har vært tappet om.

Men det var jo hovedsakelig mengden av en annen isotop som mistenkeliggjorde Jefferson-vinflaskene, nemlig karbon-14 (C-14). Metoden for å datere C-14 er relativt lik den for Cesium-137, men med én viktig forskjell. For C-14 kreves det nemlig at vinen tas ut av flasken. Måten forskere har løst dette på er å suge ut dampen som sitter i korken på flasken ved bruk av vakuum. Dampen stammer fra innholdet i flasken og vil dermed inneholde samme mengde C-14. Dampen som så er tatt ut av korken kan videre måles med et massespektrometer. Mengden C-14 som finnes i vin tappet før atomalderen er, som mengden Cesium-137, mye lavere enn i nyere viner. Denne metoden deler derfor ulempen at den blir unøyaktig for viner tappet før 1950.

Et annet problem er mengden vin som må tas ut for å kunne utføre analysen. Det trengs ikke mye, men om man ikke vil åpne flaskene må det trekkes ut en god del vin gjennom korken, som ikke er en spesielt enkel affære. I tillegg kan nye korker med høyt C-14-innhold tukle med målingene når vinen passerer gjennom og gi feilaktige resultater.

 

Mysteriet løses

Ettersom prøvene av vinen gav forskjellige resultater ble Jim Elroy mistenkelig. Han bestilte derfor en egen analyse fra den franske fysikeren Phillipe Hubert. Hubert hadde utviklet en ny metode som målte gammastråling fra cesium-137 uten å åpne flaskene. Elroy var sikker på at han var nær å ta Rodenstock for vinforfalskning.

Men testene endte opp negative. Det var ingen spor av cesium-137 i den analyserte vinen, så den må ha vært fra før 1944. Kunne flaskene virkelig være autentiske?

 

Nei, flaskene viste seg kort tid senere å være falske. Historien tok slutt da Elroy fikk undersøkt graveringene på flaskene, som hadde blitt utført med et moderne, elektrisk bor. Slike bor fantes ikke på Jeffersons tid, og bekreftet dermed at det var svindel på ferde.

 

Selv om det ikke var Cs-137 i Jefferson-flaskene, og måling av radioaktivitet ikke var det som avsluttet saken i dette tilfellet, kunne det godt ha vært det som satte spikeren i kista for avsløringen av Jefferson-flaskene.

Målingene av karbon-14 og tritium ble brukt som metode for å verifisere vinens ekthet på begge sider av saken og brukt som tydelig bevis, og Elroy trodde virkelig at han hadde Rodenstock da cesium-137-testene ble utført. Jefferson-flaskene er bare ett av mange tilfeller der radioaktivitet ble brukt for å verifisere årgang, og vil mest sannsynlig fortsette å være det fremover.

 

Litteratur:

EDP-Sciences. «»Wine Authentication.» Radioactivity.Eu.Com, 27.08.2018. http://www.radioactivity.eu.com/site/pages/Wine_Authentification.htm

 

Fahrni, Simon M., Benjamin T. Fuller og John R. Southon. «Angel’s Share Combats Wine Fraud: 14C Dating of Wine without Opening the Bottle.» analytical chemistry. 03.09.2018. DOI: 10.1021/acs.analchem.5b01998 Anal. Chem. 2015, 87, 8646−8650

 

Keefe, Patrick Radden. «The Jefferson Bottles.» The New Yorker. 27.08.2018. https://www.newyorker.com/magazine/2007/09/03/the-jefferson-bottles

 

Av Lars Jakob Aas Bakketeig, Ruben Jagedal, Vegard Lund, Olga Nikolaevna Salina
Publisert 4. okt. 2018 10:12 - Sist endret 31. okt. 2018 15:12