Radioaktiv katt

Stråling og radioaktivitet har svært mange bruksområder. Er det mulig å for eksempel lage en radioaktiv katt? Katten skal ikke bli den neste helten i Marvel-universet (figur 1), men gå tilbake til sin tidligere tilværelse som en gjennomsnittlig Pusur etter endt kur. Vi har snakket med en veterinær, og svaret er overraskende ja, det er mulig. Dette er noe de gjør relativt ofte, og kan brukes til behandling av sykdom som for eksempel hypertyreose. 

Figur 1: En potensielt radioaktiv katt er observert?

 (Foto: Tonje Erlandsson)

 

Hypertyreose

Hypertyreose (høyt stoffskifte) er en sykdom som rammer den hormonproduserende skjoldbruskkjertelen. Den sommerfuglformede skjoldbruskkjertelen plassert under strupen (figur 2) har som oppgave å bidra til å regulere metabolismen, og dermed holde pusen slank og fin til tross for mengden lasagne som fortæres. Ved hypertyreose produseres det og skilles ut for store mengder hormoner som regulerer stoffskiftet. Dette vil gi ulike symptomer som hos mennesker kan være rastløshet, vekttap, hårtap, økt væskeinntak og urinering blant annet (1). Hos katter er de vanligste symptomene lignende som hos mennesker. De inkluderer vekttap til tross for økt lasagneinntak, økt tørste og økt urinering, hyperaktivitet og generelt dårlig pelskvalitet (2). Dette kan gjøre pus litt mer vanskelig å ha med å gjøre. Symptomene kommer av effekten de økte hormonnivåene har på ulike organer (1). Dette er en svært vanlig kreftvariant på middelaldrende til eldre katter, og det er den hyppigste endokrine sykdommen på katter over 5 år (7). Det første tilfellet ble registrert allerede i 1979. Heldigvis i de aller fleste tilfellene er det snakk om en godartet svulst som kan behandles (6).

Figur 2: Plasseringen av skjoldbruskkjertelen i halsen. Kjertelen kan vokse i størrelse for å kompensere ved sykdom. 1 indikerer normal størrelse og 2 indikerer en forstørret kjertel. (Tegning: Aini Hietala)

 

Hjelp, pus er syk! Hva er det egentlig som foregår?

Noen av symptomene på hypertyreose begynner å vise seg hos pus, og det bærer rett av gårde til den faste veterinæren. Her blir han undersøkt på beste vis og det kan ende med at diagnosen hypertyreose settes. Dette gjøres oftest basert på helseundersøkelse av pus, samt blodprøve som påviser forhøyede verdier av stoffskiftehormoner i blodet. I noen tilfeller gir ikke prøven og undersøkelsen definitivt svar. Da kan en spesiell bildediagnostikk benyttes (scintigrafi) (4), men det er et helt eget tema for en annen gang.

 

Hva som forårsaker skjoldbruskkjertelkreft er ikke helt kartlagt, men den forekommer når cellene i kjertelen muterer (gjennomgår genetiske forandringer). Disse forandringene gjør det mulig for cellene å vokse og øke i antall (5). Dette vevet er da meget aktivt grunnet mutasjonene, og vil overkjøre det opprinnelige kjertelvevet som blir inaktiv og kan atrofiere (svinne hen) over tid.

 

Diagnosen hypertyreose er satt, hva nå?

Det er 4 ulike måter å håndtere at pus har fått denne diagnosen på sine eldre dager, alle med sine fordeler og ulemper.  Regulering med fôr som har lavere jodinnhold, men som også krever at pus KUN spiser dette. Dette vil si; ikke mer ut å leke med nabokatta, hjelpe til med å holde musebestanden nede eller terrorisere nabolaget. Høres ut som et alternativ kun for opprinnelige innekatter. Neste alternativ er kapsler som skal inn i munnen på katten, en god løsning for det fåtallet som har en katt som synes tabletter er helt ok, for alle andre og de som ikke har prøvd, henvises det til linken i slutten av teksten for de som ønsker noen gode og dårlige tips. SÅ er det den mer omstendelige varianten ved å operere bort den overaktive delen av kjertelen og fjerne problemet på den måten. Det finnes utrolig mange kompetente dyrleger der ute som kan gjøre denne operasjonen, men de er også bare mennesker og det er veldig lett å komme borti biskjoldbruskkjertelen i samme slengen, og det er ikke ønskelig da denne er med på å regulere kroppens kalkinnhold. Man burde i ethvert tilfelle selvfølgelig høre på hva veterinæren anbefaler, men hva med å ta det fjerde alternativet som er å rett å slett gjøre Pus radioaktiv for et par uker? (4)

 

Jod - En strålende løsning

I-131 er en nuklide som kan hjelpe pus med å bli kurert. Siden skjoldbruskkjertelen er den eneste bestanddelen av kroppen som tar opp jod, vil utelukkende denne ta til seg I-131. Som nevnt tidligere blir det opprinnelige kjertelvevet overkjørt av det nye overaktive kjertelvevet. Det er da også denne aktive delen som tar opp isotopen, og kun den som blir påvirket av strålingen I-131 utsender. Isotopen I-131 sender ut både gamma- og betastråling. I dette tilfellet er det betastrålingen pus har mest nytte av. Denne strålingen har høy energi med kort rekkevidde i vev da det er en form for partikkelstråling. En stor dose av I-131 kan brukes som behandling til pus da partiklene som frigjøres vil ødelegge cellene i skjoldbruskkjertelen. Om også den normale delen av vevet ødelegges ender pus dessverre på den andre enden av skalaen, og vil få den motsatte tilstanden hypotyreose. Dette behandles ved å gi hormonene, som nå ikke produseres i tilstrekkelig mengde, i tablettform gjemt i favorittmaten (3).

 

Spaopphold hos veterinæren

Figur 3: Eksempel på radioaktivt henfall. Etter hvert som tiden går vil mindre og mindre av forbindelsen være radioaktiv. (KieranMaher)

Behandlingen med I-131 mot godartet svulst i skjoldbruskkjertelen gir god respons hos opptil 90-95% av de kattene som behandles. Det kan være aktuelt å gi en ny behandling om det ikke kurerer hypertyreosen. Det kan også være at det er snakk om en ondartet svulst istedenfor, noe som gjelder under 5% av katter med hypertyreose (4). Behandlingen er ikke verre enn et vanlig vaksinestikk da den radioaktive isotopen injiseres under huden på samme måte. MEN, den blir nå radioaktiv i en periode på et par uker og må derfor få et lite spaopphold på klinikken i egnede omgivelser. Statens strålevern sier at pus utsondrer for mye radioaktivitet til å kunne oppholde seg hjemme under de første 3-5 dagene etter behandling. Det er ofte verre for matmor og matfar å la kjære pus være igjen på klinikken en uke enn han selv synes. Oppdateringer på pus sitt velbefinnende tikker inn på telefonen til de ventende hjemme titt og stadig underveis, så dette går helt fint for alle involverte parter. Dosen pus har fått er vanligvis på 148-185 MBq (4-5 mCi) (8) og den fysiske halveringstiden til I-131 er ca 8 dager (3), så etter 5 dager er pus mye mindre radioaktiv grunnet eksponentielt henfall den første tiden, og kan få komme hjem igjen (se figur 3) (4).
 
Det vil allikevel gå noen uker før pus kan gå ut og gjeninnta stillingen som gatas skrekk. Jod skilles ut via urin og avføring, så de første par ukene må pus være inne så matmor og matfar kan få æren av å fjerne de radioaktive ekskrementene på en måte som miljøet rundt nabolaget synes er best. Hansker bør benyttes, og posene med avfall fra kattekassen knyttes godt igjen.

I løpet av en måneds tid har joden gjort jobben sin og kurert pus for hypertyreose i de aller fleste tilfellene. Noen katter utvikler som nevnt det motsatte av hypertyreose etter behandling, nemlig hypotyreose (for lavt stoffskifte). Dette er allikevel å foretrekke da det er enklere å gi tilskudd enn å hindre pus fra å fange favorittmaten sin utenfor husets fire vegger. Erfaringen til NMBU smådyrklinikk sier også at det gjelder godt under halvparten som behandles. Det er litt ulik praksis ved klinikker og deres spesialister fordi det rett og slett ikke vites med sikkerhet hva som er mest riktig. Noen gir “one dose fits all” som nevnt over, andre lager en score ut fra for eksempel tyroksinnivå, størrelse på kjertelen, grad av symptomer, og eventuelt manglende respons på tidligere behandling. Da kan variasjonene gå fra 100 MBq (2,5 mCi) til 444 MBq (12 mCi) (8). Siste tids fokus har vært nettopp på om dosene generelt er for høye, og at man ville fått god responsrate også ved lavere doser (4 og 8).


Fikk vi noen superhelt?

Dette høres altså ut som et behandlingsfelt som blir mer presist med årene etter hvert som erfaringene tikker inn. Et spennende forskningsområde som kan gjøre livet til voksne og eldre katter som har fått diagnosen hypertyreose rundt omkring i verden bedre og bedre i takt med utviklingen og erfaringer. Dessverre, eller kanskje heldigvis, er ikke resultatet av behandlingen en superkatt. De fleste eiere drar fornøyde fra klinikken med sin gode gamle katt tilbake i full vigør. I deres øyne er jo dette en superduper katt!

PS: Dersom du vil ha litt ekstra underholdende lesning følg denne linken.

Kilder

Halse, J. and Berg, J. (2009). Hypertyreose. [på nett] Store medisinske leksikon. Tilgjengelig på: https://sml.snl.no/hypertyreose [Glodde på den 12 Sep. 2018].

Plotnick, A. for ASPCA. (2018). Hyperthyroidism in Cats. [på nett] Tilgjengelig på: https://pets.webmd.com/cats/guide/cat-hyperthyroidism#1-2 [Glodde på den 12 Sep. 2018].

Gørbitz, C. (n.d.). Jod. [på nett] mn.uio.no. Tilgjengelig på: https://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/periodesystemet/I/alt.html [Glodde på den 12 Sep. 2018].

Kristin P. Anfinsen DVM M VetMed, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Faculty of Veterinary Medicine.

Mayo Clinic. (2018). Thyroid cancer - Symptoms and causes. [på nett] Tilgjengelig på: https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/thyroid-cancer/symptoms-causes/syc-20354161 [Glodde på den 20 Sep. 2018].

Anna Vigdis Eggertsdottir, veterinær, Norsk veterinær tidsskrift - Kattesjukdommer, nr 10 1993. S.993

Dennis M. McCurnin, Clinical textbook for veterinary technicians 6th edition, s. 814.

Peterson, M. (2013). Estimating the Radioiodine Dose to Administer to Cats with Hyperthyroidism. [på nett] Animalendocrine.blogspot.com. Tilgjengelig på: https://animalendocrine.blogspot.com/2013/04/estimating-radioiodine-dose-to.html [Glodde på den 20 Sep. 2018].

Av Tonje Monica Erlandsson, Mette Stausland Istre, Daniel Aleksander Martinsen
Publisert 4. okt. 2018 10:12 - Sist endret 4. okt. 2018 12:16