Hva liker elever og lærere dårligst ved kjemifaget?

Både 2KJ-elever, 3KJ-elever og kjemilærere ble stilt tre åpne spørsmål om kjemifaget. Det var avsatt 1/3 side i spørreskjemaet til svar på hvert spørsmål. Her ser vi på ett av dem:

  • Det jeg liker dårligst ved kjemifaget er:

En rekke beskrivelser om hva respondentene likte dårligst, gikk igjen i alle tre utvalg og er derfor kodet likt. Men det er noen flere kategorier for lærersvarene, og sammenligning over utvalgene er derfor ikke helt enkelt. Vi grupperte svarene i 7-9 kategorier. I størst mulig grad brukte vi de samme kategoriene på de to andre lignende åpne spørsmålene: "Det jeg oppfatter som mest karakteristisk ved kjemifaget er:" og "Det jeg liker best ved kjemifaget er:".

Det var 23 % av kjemilærerne, 11 % av 3KJ-elevene og 14 % av 2KJ-elevene som ikke svarte på det åpne spørsmålet om hva de likte dårligst ved kjemifaget. Vi kan jo undre oss over dette, men som en lærer sa: "Det er ingenting jeg liker dårlig ved kjemifaget. Jeg liker alt i kjemien, og det derfor jeg er kjemilærer!"

Vi noterte inntil 3 svarkategorier for hver person. Svarene innen én kategori er summert og regnet i prosent av totalt antall svar. Kategoriene og tilslutningen til dem vises i figuren under.


En rekke svar fra lærere hadde med kjemifaget i skolen å gjøre og var ikke koblet til vitenskapsfaget kjemi. Vi kodet derfor ikke disse svarene i kategorien Kjemi, men laget en egen kategori til lærere om Omfattende læreplan, få timer. Dette er kategorien med størst tilslutning blant kjemiærerne.

De svarene vi har klassifisert som Kjemi gikk først og fremst på en bestemt del av kjemien. Her oppga flest 3KJ-elever elektrokjemi som et dårlig likt tema, og neste tema var likevekter i vann og buffer. Kjemilærerne nevnte oftest Materialkunnskap. Også forhold som for lærerne ble klassifisert separat, som Omfattende læreplan, få timer, gikk under Kjemi-kategorien for elevene. "Det jeg liker dårligst ved kjemifaget er:"

  • Alt for kort tid på alt for stort pensum. (3KJ-elev)
  • At alle tilnærmelsene, unntakene og reaksjonene alltid må ligge i bakhodet når vi jobber med noe nytt. Når vi får et problem er det vanskelig å vite hva problemet er, det er så mye å ta hensyn til. (3KJ-elev)
  • Å ikke kunne helt forstå alt, som atomer og molekyler, siden jeg aldri får sett et atom utenom modeller. (2KJ-elev)"
  • Fri meg fra sur nedbør o.l.! Elevene er også leie CO2, SO2 osv. etter 12 års mas om temaet. De har fått nok. Drivhuseffekten er blitt den norske miljøpopulistiske statsreligion. (kjemilærer)

På resultatsiden for hva som var best likt ved kjemifaget kom elevøvelser overlegent best ut. Det var da også få elever som likte Elevøvelser dårligst. Men 17 % av lærerne var negativ til laboratoriearbeid, og begrunnelsen er mangel på utstyr, arbeidet, ansvar:

  • Det krever en del rydding og forberedelser på lab.en. Ansvaret for eventuelle ulykker med uansvarlig lab.vett om noe skulle gå riktig ille. (Kjemilærer)

Elevøvelser er topp, men det å rapportere fra øvelsene er svært upopulært blant elevene. Vi har kalt kategorien Rapporter EØ og gjengir her et par formuleringer. "Det jeg liker dårligst ved kjemifaget er:"

  • Elevforsøk/føring av elevforsøk. Det tar lang tid (lengre enn å skrive to norske stiler). Jeg hadde lært like mye om jeg hadde fått utdelt et utfyllingsark, og det hadde stått litt teori og deretter utført forsøket.(3KJ-elev)
  • At vi må levere journal til hver bidige elevøvelse. Jeg synes det holder at vi har skjønt poenget. Men at vi må levere noen elevøvelser er greit.(3KJ-elev)

Vi våger oss med en kommentar. Det er pedagogiske grunner for at elevene skal skrive rapporter, men de trenger vel ikke skrive for alle forsøk, og rapporteringen behøver vel ikke alltid være fullstendig? Det er dessuten ikke satt krav noen steder i kjemiplanen etter R94 om rapportering fra elevøvelsene. Når lærere krever (omfattende) rapportering så henger nok det igjen fra forrige læreplan av 1985 der det stod : "Elevøvingene kan utføres enten individuelt eller i grupper, men hver elev skal gi en skriftlig redgjørelse for øvingen i egen bok." (KUF 1992:43) Hvorfor fortsetter lærere å kreve omfattende rapportering når mange selv (10 %) misliker det?

Kategorien Annet rommer mye forskjellig om ulike forhold hos elever og lærere. Her er noen Annet-svar på "Det noen liker dårligst ved kjemifaget er:"

  • Lange økter med tavleundervisning (3KJ-elev)
  • At oppgavene i læreboken er for lette i forhold til eksamensoppgavene (3KJ-elev)
  • Læreren "henger igjen" i tidligere lærebøker. Ofte er oppgavene på prøvene våre tatt i fra prøver gitt tidligere år, og dermed ikke tilpasset det stoffet de nye lærebøkene vektlegger.(3KJ-elev)
  • Læreren tenker bare på eksamen og ikke at vi faktisk skal bruke det vi lærer. (3KJ-elev)
  • Læreboka "Kjemien stemmer" - for mange detaljer - og vanskelig å lese! (3KJ-elev)
  • Jeg skulle ønske jeg hadde et bedre kunnskapsnivå i de nye delene av fagplanen - kjemi og hverdag, materialkunnskap. Føler jeg er faglig utilstrekkelig her, og får ikke nok støtte fra læreverket. (kjemilærer)
  • At dagliglivets kjemi er så krevende rent teoretisk at elevene faller av i mangel på teoretisk basiskunnskap (kjemilærer)

Få beskrivelser fra lærere går i kategorien Teori, prøver, og de trekker i tilfellet frem mye detaljkunnskaper som kreves. Elevene er opptatt av prøver og (eksamens)oppgaver. "Det jeg liker dårligst ved kjemifaget er:"

  • Faktakunnskap som ikke kan relateres til eksperimenter eller oppgaver (kjemilærer)
  • Prøvene, når vi ikke får nok øving i hvordan man skal løse oppgavetypene som vi får til eksamen (3KJ-elev)
  • Den teorien vi får spørsmål om i eksamensoppgavene, som ikke står i boka, men forventes ar vi kan! Det kan ikke forventes at læreren skal undervise i "alt" som ikke står i boka!! (eller?) (3KJ-elev)

Vi brukte et par kategorier til i de to andre åpne spørsmålene - "Det jeg liker best ved kjemifaget er:" og "Det jeg oppfatter som mest karakteristisk ved kjemifaget er:" Kategoriene var Relevant SMND og Interessant, spennende. Disse døpte vi om til Ikke relevant SMND og Ikke interessant og spennende for spørsmålet om hva man likte dårligst. Begge kategoriene fikk imidlertid lav tilslutning i alle tre utvalg (0,2 % - 2,2 %), og er derfor ikke tatt med i figuren over.

Referanser

KUF (1992): Læreplan for den videregående skole. Del 3a Studieretning for allmenne fag 1992. Gyldendal.
KUF (1996): Læreplan for videregående opplæring. Kjemi. Studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Emneord: kjemi, skole, KUN, skole, skolelab, kjemiundervisning Av Vivi Ringnes
Publisert 8. apr. 2011 13:43 - Sist endret 19. sep. 2011 08:57