Hvordan fungerer batterier?

Den mest interessante batteriteknologien for oppladbare batterier i dag er litiumholdige batterier. Disse har gått gjennom en stor utvikling allerede, men det er fremdeles store rom for forbedringer. Litium er et interessant metall i batteriformål da det er meget lett og kan gi batterier med stor kapasitet.

Arvtageren til nikkel-kadmiumbatteriet var nikkel-metall-hydrid batteriet hvor kadmiumet er byttet ut med en legering av et metall som kan holde store mengder hydrogen absorbert.

Nikkel kadmium batteriet var antagelig det første oppladbare batteriet som var lett nok til å bæres. Batteriet baserer seg på nikkeloksid som katode og kadmium metall som anode. Batteriet kan gi høy effekt over korte tidsrom og har vært et godt batteri for formål som blits og fjernstyrt elektrisk leketøy som har varierende behov for effekt.

Det eldste oppladbare batteriet ble tatt i bruk i 1860 av Raymond Gaston Plante som laget dem ved å putte en rull av to blyplater sammen med grovt tøy i løsning av svovelsyre.

Primærbatterier gir et bruk og kast behov som ofte ikke er like praktisk. Det beste er batterier som kan brukes om igjen. Heldigvis finnes slike gjenbrukbare batterier – de oppladbare.

De alkaliske batteriene ble først introdusert på 1960-tallet og er sett på som arvtageren til brunstensbatteriene, men utfasingen har tatt tid selv om teknologien ikke er så forskjellig.

To grupper

Batterier deles gjerne i to grupper, engangsbatteriene (de primære) og de oppladbare (de sekundære). Det finnes en mengde forskjellige typer batterier i omløp, det enkleste av disse er sink-karbonbatteriet og de mer avanserte er Li-ionebatteriene.