English version of this page

Argumentasjon

Øvelsene gir studentene trening i å argumentere i faget sitt.

Studentene lærer å bruke fagkunnskapen sin for å underbygge påstander og vurdere ny informasjon. De får også trening i å se sitt eget arbeid som en del av noe større, og kan trene på å argumentere for og presentere faget sitt.

Studentene kan også ha nytte av å lese om å redegjøre og drøfte på Søk & Skriv

Tenkeskriving

Hva: Teknikk for å komme i gang med skrivingen, og for å oppdage egen interesse for faget.

Når: I starten av arbeid med et nytt tema, for å finne problemstilling eller selvvalgt retning på en skriveoppgave.

Hvordan: Gi studentene starten på en setning, be dem fortsette å skrive i et visst antall minutter: Det viktigste er å ikke løfte blyanten fra papiret, og trene seg selv til å reflektere fritt. Se videoer om skriveprosess på Søk & Skriv.

Eksempel: "Det jeg lurer på innen bruk av kunstig intelligens i mitt fagfelt er...". 

Varianter:

  • "Det jeg synes er spennende innen fagfeltet mitt, er ..."
  • "Det jeg interesserer meg for innen realfag og teknologi, er ..."
  • "Det viktigste folk flest bør vite om faget mitt, er ..."  

Skriving med gruppefremlegg

Hva: En øvelse som trener studentene i å formulere seg skriftlig og bruke samarbeid aktivt som en del av læringsprosessen.  

Når: I seminargrupper.   

Hvordan: Gi studentene en oppgave der de skal formulere et skriftlig svar. Det kan være med beregninger, figurer, kode eller ren tekst. De skal arbeide i grupper på 3-5 personer. De må få beskjed om at det de skriver skal deles med de andre på gruppen. Gi dem en tid for gjennomføringen av første del (2-4 minutter). Deretter skal de etter tur legge fram sine svar for de andre i gruppen (gruppefremlegg). Det er ikke lov å komme med kommentarer underveis, verken på egne formuleringer eller andres. Alle skal rett frem lese opp hva de har svart. Etter alle fremleggene, skal hele gruppen komme fram til et felles svar på oppgaven. Hvis det er tid til det, kan seminarlederen be om å få presentert noen eller alle de felles gruppesvarene til slutt, men hovedpoenget med øvelsen er at studentene selv skal oppleve verdien av samarbeid, og at dette er mest verdifullt når man selv har gjort en innsats først. 

Eksempel: "Forklar hvordan luftmotstand vil påvirke bevegelsen til et prosjektil."

Varianter:

  • "Hva er en stjerne?"
  • "Lag et program som adderer to tall."
  • "Hvordan kan klimaendringer påvirke utbredelsen av arter?"  

Strukturert diskusjon

Hva: En øvelse der studentene både må samarbeide og forklare for andre. "Det er først når du må undervise faget at du lærer det ordentlig". Her må studentene forklare en oppgave  som de andre IKKE har gjort. Da må forklaringen være grundig og på et mer presist nivå enn om alle har gjort den samme oppgaven. 

Når: Underveis i læringsarbeidt i seminargrupper.

Hvordan: Del studentene i grupper på fire, som igjen deles i par. Se figur. 

Gruppeinndeling 

Lag to forskjellige oppgaver. En merkes med rødt og en med blått. De to som har fått rød farge (se figur) svarer på den røde oppgaven. Tilsvarende for blått. Alle får beskjed om hvor lang tid de har til å forberede et svar (4-6 min). Deretter skal svaret presenteres for det andre paret. Her må de også få tidsangivelse slik at du sikrer at begge parene får tid til å svare. De trenger kortere tid på presentasjonen enn på å forberede den. Ca 2 min per par er ofte nok. 

Eksempel:

 Bildet kan inneholde: tekst, font, produkt, linje, banner.

Varianter:

  • Bytt om på parene om du gjør dette flere ganger. 
  • Avslutt med å spørre om noen har hørt en god forklaring som de syns bør deles.  

"Hvem skal ut?"

Hva: En øvelse for å trene på å argumentere for et synspunkt.

Når: I forelesning og i seminargrupper.

Hvordan: Vis studentene fire til fem bilder eller illustrasjoner som er knyttet til temaet for forelesningen eller emnet. Still spørsmålet "Hvem skal ut?"

Studentene får tid til å tenke og diskutere, og må begrunne svarene sine med utgangspunkt i pensum. En god, såkalt "rik", oppgave har ikke en fasit, men flere svar kan være helt eller delvis riktige. 

Varianter: 

  • Gjennomfør oppgaven som en tenk-par-del-oppgave (se Fagbegreper)
  • Bruk ord, fagbegreper, kodesnutter eller figurer i steden for bilder.
  • La studentene lage oppgaver for hverandre i grupper.
  • Knytt oppgaven sammen med en skriveoppgave der studentene må skrive en kort, argumenterende tekst som starter med "X skal ut fordi ..."

Problemstilling

Hva: Skriveøvelse for finne frem til en god problemstilling.

Når: I en forelesning, i seminargrupper.

Hvordan: Gi tydelig instruks, alle i rommet deltar. Øvelsen inkluderer syv steg.

  1. Start med tenkeskriving rundt temaet. Studentene skriver fritt rundt temaet i fire til fem minutter, og starter med en setning som åpner for undring og nysgjerrighet. Et eksempel kan være: "Det jeg lurer på er ...".
  2. Deretter får studentene i oppgave å fullføre setningen som begynner slik: "Det jeg egentlig vil si, er ...". Nå har studentene laget en påstand. 
  3. Så ber du studenten om å omforme påstanden til et spørsmål. Nå har studentene laget et utkast til en problemstilling.
  4. Deretter ber du studentene om skrive fem ulike varianter av problemstillingen. En måte å gjøre det på er å endre spørreordet eller justere hovedelementene i setningen. 
  5. Studentene velger ut de to beste problemstillingene og tar dem med seg videre i arbeidet. Deretter fortsetter de å justere og finpusse problemstillingen slik at de får frem minst tre nye problemstillinger, og har en liste på fem litt ulike varianter. 
  6. Gjenta punkt 5 dersom nødvendig.
  7. Be studentene velge ut den beste problemstillingen sin, og la dem diskutere hva de har kommet frem til. 

Etter øvelsen kan det være nyttig å gå gjennom de neste stegene i skriveprosessen. Diskuter hvordan studentene tenker å skaffe seg relevant informasjon, hvor de planlegger å lete etter relevant fagkunnskap, hvilke eksperimenter eller undersøkelser de kan gjøre, og hvordan de kan bygge opp oppgaven sin. 

Oppfølgingsøvelser:

  • Tekstanalyse for å lære hva som kjennetegner god skriving i faget, gjerne ved å bruke reversdisponering av en relevant og god eksempeltekst (se under, og på Struktur). 
  • PostIT-bonanza for å strukturere ideer og utkast (se Struktur).

"5-min paper"

Hva: Skriveøvelse for trene på å bygge opp et argument.Utviklet av Pamela Flash (UMN)

Når: I en forelesning, i seminargrupper.

Hvordan: Gi tydelig instruks, alle i rommet deltar. Sett timer på fem minutter. Studenter og faglærer skriver hver for seg helt til tiden er ute. Faglærer gir deretter klarsignal til diskusjon i par eller små grupper, oppsummerer diskusjonen i plenum til slutt.

Eksempel: “Før pause skal vi gjøre en kort skriveøvelse. Du skal først skrive en liste med minst tre ulike argumenter for å utføre genredigering på mennesker. Diskuter ideene i par, og velg ut den mest interessante ideen din. Deretter skal du lage en lage en disposisjon for en kort tekst der du bruker pensum for å argumentere for påstanden om at det er fornuftig å utføre genredigering på mennesker." Studentene snakker med hverandre før en oppsummering i plenum.”

Varianter:

  • Be studentene om å finne motargumenter til en gitt påstand.
  • Del gruppen i to, de finner argumenter som støtter eller utfordrer påstanden.
  • Se også diskusjonsoppgaven under Fagbegreper

Tekstanalyse

Hva: Ulike øvelser for å forstå hva som kjennetegner god skriving i faget. Øvelsene kan brukes for å aktivere forkunnskaper i faget, og for å etablere et felles rammeverk for hvordan snakke om god skriving i faget.

Når: I seminargrupper, helst i forkant av skriveoppgaver der studentene trenger bestemte skriveferdigheter med tilhørende skriveøvelser.

Hvordan: Seminarlærer gir instruks på hva studentene skal se etter når de leser. Det kan være struktur på hele teksten, rekkefølge på argumenter, oppbygging av et enkelt avsnitt, bruk av leserveiledninger og bindeord, eller andre ting som er relevant. 

Vær tydelig på at målet ikke er å lete etter feil og være kritisk. Målet med øvelsen er å trene på å se etter hva skribenten har tenkt og planlagt med hver setning og hvert avsnitt. Leseren er på lag med skribenten.

Del ut tekst på papir, sett på klokken, for eksempel 8 minutter per 500 ord. Alle i rommet deltar. Studentene leser og noterer refleksjoner i margen, minst en kommentar per avsnitt.

Når tiden er ute kan studentene diskutere i små grupper i fem til ti minutter. Deretter leser seminarlærer ett og ett avsnitt høyt og studentene bidrar med kommentarer fra gruppediskusjonene for hvert avsnitt.

Oppfølgingsøvelser:  

  • Kildekritisk lesing (se under)
  • Plassere en problemstilling i en større kontekst (se ABT – And-But-Therefore, under)
  • Argumentere for et synspunkt (se Et argumenterende avsnitt, under)
  • Planlegge og skaffe oversikt over oppgaven (se PostIT-bonanza og Reversdisponering, under Struktur)
  • Diskusjon om medstudenter sine tekster (se Hverandrevurdering under Tilbakemeldinger

Varianter: 

  • Studentene kan selv bestemme hva de vil se etter i teksten, og bruke øvelsen for å oppdage egen forkunnskap. Da oppdager de ofte at de kan en del fra før. 
  • Reversdisponering (beskrevet under Struktur) er en variant av tekstanalyse for å skaffe oversikt over tekstens struktur og oppbygging. 
  • Tekstanalyse kan brukes som en del av hverandrevurdering. Studentene leser ikke for å sjekke om faget er riktig, men for å prøve å forstå hvordan den andre skribenten har tenkt.
  • Bruk tusj for å fargelegge alle setninger som refererer til andre forskere med en farge, og alle setninger som presenterer skribentens egne argumenter i en annen farge. 
  • Bruk tusj for å fargelegge alle referanser til figurer, tabeller, formler og koder.
  • Bruk tusj for å fargelegge alle setninger som instruerer leseren om hvordan teksten er bygget opp, eller som en eller annen måte styrer leserens forventning. ("For det første", "på den ene siden", "skal vi komme tilbake til" eller "som nevnt"). 

Kritisk lesing av forskningsartikkel

Hva: En øvelse for å trene på kritisk vurdere en forskningsartikkel. Øvelsen kan brukes for å trene på å analysere og fortolke en artikkel, samt gi en dypere forståelse av faget. Kritisk lesing bidrar også til å trene studentene i å vurdere kilder og påstander.

Når: I seminargrupper, gjerne sammen med en skriveoppgave der studentene skal oppsummere eller respondere på en forskningsartikkel.

Hvordan: Seminarlærer hjelper først studentene med å skaffe oversikt over forskningsartikkelen, og bruker deretter spørsmål for å veilede studentene til å kritisk vurdere innholdet. Studentene arbeider alene eller i små grupper, gjerne med en oppsummering og diskusjon i plenum etter hver av de tre delene.

Del 1. Innledende spørsmål:

  • Hvem er forfatterne, og hva er deres tilhørighet til fagfeltet?
  • Når ble artikkelen publisert, og hva kan ha endret seg siden?
  • Hva er tidsskriftets målgruppe?
  • Hvordan fremstår språket og stilen i teksten?
  • Hvordan er teksten strukturert, og hvordan henger figurer og tabeller sammen?

Del 2. Spørsmål for å veilede kritisk lesing:

  • Hva handler forskningsartikkelen om?
  • Hva er det ubesvarte spørsmålet som forskerne prøver å finne svar på?
  • Hvilke metoder har forskerne valgt som tilnærming til forskningsspørsmålet?
  • Er valg av teori, bakgrunn og/eller metode tydelig fundert og enkelt beskrevet?
  • Samsvarer resultatene med målene for studien?
  • Blir resultatene satt i en relevant sammengeng?
  • Har forfatteren oppgitt eventuelle begrensinger og fortolkininger? 
  • Hvordan plasserer forfatteren resultatene i sammenheng med annen forskning?
  • Fremstår forfatteren objektiv eller subjektiv, og hvordan påvirker det artikkelen?

Del 3. Spørsmål for å stimulere til diskusjon og/eller skriveoppgaver:

  • Hva er forskningsspørsmålet og hovedfunnet i forskningsartikkelen?
  • Hvilke resultater eller funn underbygger den viktigste påstanden i teksten? 
  • Hvilke styrker og svakheter har argumentasjonen?
  • Hva gjør at argumentasjonen virker troverdig eller ikke?
  • Hvordan kan resultatene følges opp av andre eksperimenter?

Vær oppmerksom på at et overdrevent fokus på kritisk lesing kan gjøre det vanskeligere for studenter å senere skrive egne tekster og samarbeide om hverandrevurdering, siden det kritiske blikket for noen kan gi skrivesperre eller gjøre det vanskelig å håndtere dårlige utkast. 

"ABT" – And-But-Therefore

Hva: En øvelse for å hjelpe studenter med å plassere teksten sin i en retorisk kontekst.

Når: Studenter som trenger å skape retning på en tekst, eller for å spisse forståelsen av hvordan egen forskning henger sammen med noe større. Også nyttig for studenter som skal oppsummere en forskningsartikkel de har lest.

Hvordan: Studenten skriver ned de tre ordene OG, MEN og DERFOR på et ark, med litt luft mellom hvert ord. Det gir fire tomme felter på arket som studenten deretter skal fylle inn med en setning i hvert felt.

Gi informasjon til studentene om hva som kjennetegner de fire setningene, gi gjerne eksempler fra egen forskning:

  1. Første setning gir en inngang til temaet for teksten.
  2. OG den andre setningen spisser innholdet, peker til forskningsfronten eller gir en mer detaljert beskrivelse.
  3. MEN så kommer den tredje setningen som peker mot et uløst problem, en mangel på kunnskap eller noe som skal avklares.
  4. DERFOR er det et behov for den fjerde setningen som forklarer hvordan forskeren har tilnærmet seg problemet, hva som er løsningen, eller hva som er veien videre.

De fire setningene trenger ikke å starte med de foreslåtte ordene. Prøv også med "på den andre siden", "til tross for" eller "likevel" som starten på den tredje setningen, og se hvordan det påvirker skrivingen og tankearbeidet.  

Sett av en bestemt mengde tid, for eksempel 10 minutter til å skrive de fire setningene, og be deretter studentene om å diskutere i par eller i små grupper.

Alle i rommet deltar, alle skriver og diskuterer.

Varianter:

  • Bruk ABT-modellen for å skrive strukturerte oppsummeringer av publisert forskning eller trekke ut essensen av pensumlitteratur.
  • De fire setningene kan fungere som første halvdel av et vitenskapelig abstract.
  • De fire setningene kan også fungere som en "elevator-pitch", eller åpningen på et engasjerende foredrag.

"CARS" – Creating A Research Space

Hva: En modell fra John Swales (1990) for å beskrive de retoriske elementene i introduksjonen i en forskningsartikkel. En utvidet versjon av And-But-Therefore. 

Når: Studenter som trenger en detaljert oversikt over de ulike retoriske øvelsene som er mulige i introduksjonen i en vitenskapelig artikkel. Også relevant for studenter som trenger å gjøre tekstanalyse av publisert litteratur. 

Hvordan: Modellen til John Swales er basert på analyse av publisert litteratur, og har identifisert tre sekvensielle steg i introduksjonen:

  1. Etablere et territorium (vise til en bredere kontekst og til forskningsfronten for feltet).
  2. Identifisere en nisje (vise til et problem som må løses, en mangel på kunnskap, noe som ikke er kjent, eller noe som forskerne er uenige om).
  3. Ta plass i nisjen (vise til valg av metoder, hvordan resultatene fyller behovet for kunnskap, eller hvordan resultatene bidrar til å flytte feltet fremover).

For en mer utfyllende beskrivelse, se: 

  • Swales, John M. Genre Analysis: English in Academic and Research Settings (1990)
  • Swales, John M. and Christine B. Feak. Academic Writing for Graduate Students (2008)
  • Schimel, Joshua. Writing Science. (2012) 

Et argumenterende avsnitt

Hva: Øvelser for å trene på oppbygging av et argument.

Når: I seminargrupper.

Hvordan: Seminarlærer gir først en kort innføring i hvordan et argument er bygget opp i en akademisk tekst.

Bruk gjerne Søk & Skriv sin forklaring av enkel argumentasjon etter modellen "Tema – Utdypning – Relevans".

  • TUR / Tema – Utdypning – Relevans: Det første som må klargjøres når du skal argumentere, er hva det handler om, altså temaet. Den første setningen i et avsnitt kan derfor gjerne være en «temasetning», og er ofte en påstand som du deretter skal utdype og begrunne. I en akademisk tekst må alle påstander underbygges og begrunnes med kildehenvisninger, forskningsdata, undersøkelser, fakta eller teoretiske begrunnelser. Påstander som ikke begrunnes, kan heller ikke drøftes, men faller under kategorien «synsing». Relevansen av et argument blir tydeligst når du bruker eksempler. Gjennom eksempler kan du vise hvordan du forstår temaet i praksis, og du kan få med nyanser som vekkes hos leseren i form av gjenkjennelse og assosiasjoner. Et velvalgt eksempel kan dermed spare deg for mye ekstra forklaring.
  • They Say / I Say: En annen modell for et argumenterende avsnitt er å tenke på akademisk skriving som en samtale mellom fagfeller. I god argumentasjon er det derfor nyttig å presentere hva andre argumenterer for før man presenterer sine egne argumenter eller resultater.  

Studentene kan deretter få øve på å skrive et kort avsnitt med å bruke en av disse modellene. Det er mulig å gi studentene starten på hver setning, slik at de kommer i gang med skrivingen og ikke lar seg stoppe av et blankt ark. Sett av tid til å diskutere hvordan argumentet er bygget opp, hvordan det påvirker leseren, og hva som gjør argumentasjonen effektiv.

For mer utfyllende beskrivelser av argumentasjon i akademiske tekster, se:

  • Birkenstein Cathy, og Graff, Gerald. "They Say / I Say": The Moves That Matter in Academic Writing. 2005

Varianter: 

  • Bruk modellene for å analysere eksempler på gode, argumenterende avsnitt fra pensum, tidligere obliger, lab-rapporter, semesteroppgaver eller masteroppgaver. 
  • Bruk modellene for å få frem kontrasten mellom hvordan skrive om forskningsresultater og hvordan skrive en god diskusjon. I mange tilfeller vil resultatene fremstå som tilnærmet objektive og uten tydelig argumentasjon utover hva dataene viser, mens diskusjonen knytter resultatene til andre forskere og setter funnene i et større helhetsbilde.   
Publisert 26. mars 2019 14:26 - Sist endret 16. juni 2020 11:18