English version of this page

Struktur

Metoder for å arbeide med struktur.

Studentene trener på å kommunisere fag på en strukturert måte, for eksempel gjennom å skrive godt strukturert tekst. Øvelsene gir oversikt, hjelper med planlegging, sortering og disponering og gir retning til videre arbeid med teksten.

Teknikkene gir hjelp til å lese og forstå andres tekster, og setter studentene bedre i stand til å samtale om god skriving i faget. Studentene får trening i å tenke på og ta hensyn til behovet til leseren, og integrerer leserens perspektiv i skriveprosessen.

Studentene kan også ha nytte av å lese om oppbygging av en oppgave på Søk & Skriv

Strukturert diskusjon

Hva: En muntlig øvelse for å trene på kommunisere fag.

Når: I seminargrupper og kollokviegrupper.

Hvordan: Studentene jobber i grupper på fire. To og to får samme oppgave som de forbereder en presentasjon av. 

Studentparene presenterer løsningene for hverandre etter tur. Det andre paret har ikke løst den samme oppgaven, så det blir sentralt å kommunisere og argumentere logisk og tydelig. 

De fire bestemmer hvem som er røde og hvem som er blå (eller du bestemmer dette). Deretter tar du opp et lysbilde med to oppgaver - en på rød og en på blå bakgrunn. Gi gjerne tidsbegrensning som f.eks. "Dere får 4 minutter til å diskutere dere fram til hvordan dere vil forklare denne oppgaven til det andre paret. Deretter får dere to minutter hver til å forklare for hverandre. De blå starter." 

Varianter: 

  • La studentene oppsummere gode løsninger ved å be gruppene om å "angi" noen de mener hadde en god forklaring.  
  • La studentene lage oppgaver for hverandre på forhånd og så velger du ut de to til slutt.

Trådsnella / IMRaD

Hva: En øvelse for å strukturere en akademisk tekst, mye brukt på Akademisk skrivesenter, godt beskrevet på Søk & Skriv.

Når: I seminargrupper, for studenter som trenger å forstå hvordan de ulike delene henger sammen.

Hvordan: Samtale, diskusjon og skriving basert på en kort innføring i hvordan modellen med en trådsnelle beskriver en akademisk tekst, og hvordan den former forholdet mellom Introduksjon, Metoder, Resultater og Diskusjon (IMRaD)

Øverst er modellen nokså bred, og indikerer at åpningen på teksten skal rette seg mot et bredt publikum. Kjeglen blir smalere, og indikerer at funksjonen til introduksjonen er å lede leseren frem til en bestemt problemstilling. Ofte vil introduksjonen følge CARS-modellen (se både ABT og CARS under). I mange oppgaver inkluderes teori som en del av introduksjonen.

I midten av modellen følger metoder og deretter resultatene. I modellen er det tydelig at bredden er nokså smal, og kan tolkes til at innholdet i teori, metoder og resultater bare skal inkludere det som er nødvendig for å svare på spørsmålet og rammene som er satt. 

I den nederste delen av modellen kommer diskusjonen, der målet er å sette de nye resultatene inn i en større kontekst. Avslutningen av teksten skal strekke seg like langt utover som det åpningen lovet, verken smalere eller bredere. 

Varianter: 

  • Noen studenter er vant til å bruke en fisk som modell for en akademisk tekst, særlig fra videregående skole. Fisken som modell stemmer ikke overens med strukturen i det meste av akademisk litteratur. 
  • Modellen er relevant for de fleste labrapporter, semesteroppgaver og masteroppgaver. 

"ABT" – And-But-Therefore

Hva: En øvelse for å hjelpe studenter med å plassere teksten sin i en retorisk kontekst.

Når: Studenter som trenger å skape retning på en tekst, eller for å spisse forståelsen av hvordan egen forskning henger sammen med noe større. Også nyttig for studenter som skal oppsummere en forskningsartikkel de har lest.

Hvordan: Studenten skriver ned de tre ordene OG, MEN og DERFOR på et ark, med litt luft mellom hvert ord. Det gir fire tomme felter på arket som studenten deretter skal fylle inn med en setning i hvert felt.  

Gi informasjon til studentene om hva som kjennetegner de fire setningene, gi gjerne eksempler fra egen forskning:

  1. Første setning gir en inngang til temaet for teksten.
  2. OG den andre setningen spisser innholdet, peker til forskningsfronten eller gir en mer detaljert beskrivelse.
  3. MEN så kommer den tredje setningen som peker mot et uløst problem, en mangel på kunnskap eller noe som skal avklares.
  4. DERFOR er det et behov for den fjerde setningen som forklarer hvordan forskeren har tilnærmet seg problemet, og hva som er løsningen.

De fire setningene trenger ikke å starte med de bestemte ordene. Prøv også med "på den andre siden", "til tross for" eller "likevel" som starten på den tredje setningen, og se hvordan det påvirker skrivingen og tankearbeidet.  

Sett av en bestemt mengde tid til å skrive de fire setningene, deretter tid til å diskutere i par eller i små grupper.

Varianter:

  • Bruk ABT-modellen for å skrive strukturerte oppsummeringer av publisert forskning eller trekke ut essensen av pensumlitteratur.
  • De fire setningene kan fungere som første halvdel av et vitenskapelig abstract.
  • De fire setningene kan også fungere som en "elevator-pitch", eller åpningen på et engasjerende foredrag.
  • Se også CARS – Creating A Research Space.

"CARS" – Creating A Research Space

Hva: En modell fra John Swales (1990) for å beskrive de retoriske elementene i introduksjonen i en forskningsartikkel. 

Når: Studenter som trenger en detaljert oversikt over de ulike retoriske øvelsene som er mulige i introduksjonen i en vitenskapelig artikkel. Også relevant for studenter som trenger å gjøre tekstanalyse av publisert litteratur. 

Hvordan: Modellen til John Swales er basert på analyse av publisert litteratur, og har identifisert tre sekvensielle steg i introduksjonen:

  1. Etablere et territorium (vise til en bredere kontekst og til forskningsfronten for feltet).
  2. Identifisere en nisje (vise til et problem som må løses, en mangel på kunnskap, noe som ikke er kjent, eller noe som forskerne er uenige om).
  3. Ta plass i nisjen (vise til valg av metoder, hvordan resultatene fyller behovet for kunnskap, eller hvordan resultatene bidrar til å flytte feltet fremover).

For en mer utfyllende beskrivelse, se litteraturlisten: 

  • Swales, John M. Genre Analysis: English in Academic and Research Settings (1990)
  • Swales, John M. and Christine B. Feak. Academic Writing for Graduate Students (2008)
  • Schimel, Joshua. Writing Science. (2012) 

PostIT-bonanza

Hva: Sorteringsoppgave for å strukturere en tekst.

Når: For studenter som trenger oversikt over hva de vil si og hvordan de vil si det. Kan fungere som idemyldring i starten av en oppgave, men er kanskje best egnet for studenter som har en del resultater, men som enda ikke har kommet ordentlig i gang med skrivingen.

Øvelsen gir rom for kreativitet, og de fleste studentene får jobbet godt med egen tekst. Mange erfarer øvelsen som en inspirasjon til å fortsette skrivearbeidet. De lærer også å snakke om skriving med et analytisk overblikk, og får tilgang en arbeidsmetode som frigjør dem fra tradisjonelle syn på hva skriving er og kan være. Prøv selv før du inkluderer studentene. 

Hvordan: Velg ut en del av en større tekst, og fokuser for eksempel på bare resultater eller diskusjon. Øvelsen har tre deler, og trenger totalt 30-45 minutter.

Del 1 - å tenke som en skriver:

  • Skriv ett hovedpoeng på hver av 4-8 postIT-lapper (5 min).
  • Let etter mønster eller grupperinger og flytt rundt på postIT-lappene (1-2 min).
  • Plasser postIT-lappene i en lineær rekkefølge etter magefølelsen som gir mening for skribenten (1-2 min).
  • Be studentene om å løfte opp fra bordet den postIT-lappen de er mest begeistret for selv. Be dem flytte denne til fremst i rekken, deretter helt bakerst. Målet er å teste og diskutere hvordan plassering av ulike elementer i rekkefølgen forandrer historien og oppbyggingen av teksten. Hva skjer med historien? (Den åpner med et pang, eller ender med en stor gulrot). ( 2 min)
  • Studentene tester ulike rekkefølger og sorteringer for å organisere postIT-lappene sine (2-3 min). Kanskje har noen endt opp med en annen rekkefølge nå enn ved starten?

Del 2  - å tenke som en leser:

  • Finn frem postIT-lapper i en annen farge.
  • Legg de nye postIT-lappene annen hver mellom hvert postIT-lapp fra del 1 (1 min).
  • På hver nye lapp, skriv ned hvilket spørsmål du ser for deg at leseren vil ha etter å ha blitt presentert innholdet. Still deg selv spørsmålet: Hva er det leseren lurer på her, og hva forventer leseren at kommer etterpå? Målet er at det neste punktet i historien (et funn eller et argument) skal svare direkte på dette spørsmålet. Øvelsen bygger en historie som veksler mellom et resultat som gir et spørsmål, som deretter får et svar, og som igjen trigger et nytt spørsmål. (5 min)
  • Det er lov å flytte på postIT-lappene dersom spørsmålene til den tenkte leseren krever en annen struktur på historien. Det er meningen.
  • Spørsmålene trenger ikke å skrives ut i selve teksten til slutt, men er svært nyttige å ha i bakhodet som en drivkraft for at leseren skal fortsette å lese.

Del 3 - snakke om teksten:

  • Be studentene om å snakke gjennom historiene/postIT-lappene sine sammen i par (5 min).
  • Dersom studentene er færre enn 30 stykker, be dem (etter tur slik at alle hører) reflektere over hvordan arbeidsmetoden fungerer for dem, og hva som var nyttig med øvelsen (10 min)

Varianter: 

  • Arbeidet kan hjelpe til gruppearbeid, eller sammen med veileder.  
  • Det er nok enklest å gjøre det med en konsentrert del av teksten, slik som resultater, metoder introduksjon eller diskusjon.
  • Kan også fungere sammen med Reversdisponering (se under), der hvert avsnitt i en del av et utkast overføres som et stikkord til en PostIT-lapp.     

Reversdisponering

Hva: Teknikk for å få oversikt over struktur i egen tekst.

Når: Studenter som trenger å få oversikt og rydde opp i strukturen på et førsteutkast. Også relevant som et analyseverktøy når studentene leser pensum og eksempeltekster.

Hvordan: Oppsummer hvert avsnitt i teksten med en setning eller et stikkord, enten i margen eller på et eget ark. De nye, korte setningene trekker ut essensen i hvert avsnitt, og gir skribenten en oversikt over rekkefølgen og oppbyggingen av hele teksten.

Teknikken gir tilgang til den underliggende strukturen i teksten, og gjør det lettere å snakke om hvordan rekkefølge og oppbygging kan forbedres eller endres for å styrke helheten i teksten. Fugleperspektivet gjør det også lettere å eksperimentere med andre typer oppbygging og struktur, samt å ta tak i repetisjoner, hull, avstikkere og hovedpoeng.

Varianter:

  • Noen studenter bruker denne teknikken som en studieteknikk, og er vant til å arbeide med å oppsummere ti setninger som en kort og konsis setning. 
  • I steden for å oppsummere hovedpunktene, kan arbeidsmetoden også inkludere andre typer analyse, for eksempel å se etter bruk av figurer, kode og referanser i teksten (se (Tekstanalyse under Argumentasjon
  • Noen studenter foretrekker å skrive stikkordene på PostIT-lapper, for så å flytte de rundt på bordet som en del av en åpnere og mer kreativ prosess (se PostIT-bonanza).

Klippe og sortere

Hva: Sorteringsoppgave for å forstå strukturen i en tekst/kode.

Når: For å trene på å vurdere viktigheten av en god struktur i tekster og programmer.

Hvordan: Del ut en papirkopi av et relevant eksempel på en tekst eller kode i samme sjanger som studentene skal skrive senere. Sørg for at avsnittene/delene er nummerert, men at rekkefølgen er tilfeldig. Studentene må klippe ut avsnittene/delene, og sette sammen teksten/koden på nytt.

Etter individuell arbeidstid diskuterer studentene i par eller grupper og begrunner valgene sine.

Dersom det er relevant, presiser at oppgaven ikke har en fasit. Studentene må ta bevisste valg når de strukturer teksten, og dette er en viktig del av å kommunisere faget. 

Varianter:

  • Del ut figurer/grafer/kodesnutter fra en publisert forskningsartikkel, uten figurnummer og bildetekst. Studentene må diskutere og forstå hva figurene viser, og argumentere for hvilken rekkefølge de synest passer best for å presentere informasjonen.
  • Be studentene klippe opp egne førsteutkast og sortere dem.
Publisert 26. mars 2019 14:28 - Sist endret 27. apr. 2020 12:47