English version of this page

Tilbakemeldinger

Metoder for å trene på å gi og motta tilbakemeldinger.

Når du gir tilbakemeldinger så husk å gi en retning snarere enn å bedømme.

Når du mottar tilbakemeldinger kan du tenke på at du først kan verdsette at noen vil hjelpe, før du vurderer om du er enig og velger hva du vil lytte til. 

Ordsky

Hva: Teknikk for å få et inntrykk av hva studentene mener/husker/tenker

Når: Forelesning, gruppetime (bør være en litt større forsamling)  

Hvordan: La studentene "logge seg på" og hente fram tidligere kunnskap samtidig som du får inntrykk av hvor de er i sin læringsprosess. Start forelesning eller gruppetime med en ordsky, eller stopp opp underveis for å "ta temperaturen" på gruppen. 

Eksempel: Start undervisningen med en ordsky på Mentimeter med spørsmålet  "Hva var det viktigste du lærte forrige uke/time?". Be dem gjerne diskutere i par før de legger inn ord. Få tilbakemelding om det er noe de trenger mer hjelp til med en ordsky, for eksempel: "Hva var mest krevende å forstå forrige uke/time"?

Varianter: 

  • Følg opp ordskyen med mulighet for å skrive spørsmål og kommentarer ("Open Ended" i Mentimeter). 
  • Det kan være lurt å ikke vise ordskyen før en god del har svart slik at de ikke bare kopierer hverandre. 

Flervalgsoppgaver

Hva: For å få tilbakemelding på hva studentene har forstått eller mener, for at studentene skal få tilbakemelding på hvordan de og gruppen ligger an, og for å gi studentene mulighet til å hjelpe hverandre med forståelsen (også kalt Peer Instruction). 

Når: Forelesning eller gruppetime 

Hvordan: Flervalgsoppgaver kan gis på mange måter, og det er viktig at du som faglærer har en klar plan med hvorfor og hvordan du gjennomfører aktiviteten.  

  • Klart språk
    Svaralternativene bør være fullstendige setninger og ikke slik at studenten må lese introduksjonen hver gang for å gi mening til svaret. Det bør heller ikke være doble nektelser og man skal unngå for mange oppgaver av typen "hva er IKKE riktig".
  • Fornuftige distraktorer
    De gale svaralternativene (distraktorene) bør være gjennomtenkte og tilpasset det vi kjenner til av misoppfatninger hos studentene. Det er stort sett enklere å bruke flervalgsoppgaver på å trene fagbegreper enn argumentasjon.

Eksempel: Ta et avbrekk i undervisningen for å undersøke om studentene er med. Velg oppgave med omhu. Be dem svare individuelt uten å snakke sammen. Ikke vis resultatet. Dersom mellom 30 % og 70 % svarer riktig ber du dem diskutere svarene sine i par og stemme på nytt. For mer informasjon se SRS med Peer Instruction

Varianter: Du trenger ikke bare teste fagstoff med flervalgsoppgaver. Hva med å gi tre svaralternativer til "Dette er min opplevde mestringsfølelse på emnet så langt"?

Refleksjonsnotat

Hva: For å la studentene reflektere rundt egen læringsprosess.

Når: I forelesning eller i gruppetimer. 

Hvordan: Gi tydelig instruks, og sett på klokke. Alle i rommet deltar. Si ifra på forhånd dersom du har tenkt å be studentene dele refleksjonene med hverandre eller levere inn teksten.

Eksempel: "Før vi avslutter denne delen av emnet, skal vi sette av litt tid til å reflektere over det vi har vært gjennom. Finn frem papir og blyant, og start første setning slik: "De siste ukene har jeg lært at ..." Vi skal fortsette å skrive i fire minutter, og det viktigste er at du fortsetter å skrive. Du skriver bare for deg selv, og vi har fokus på dine egne refleksjoner i faget. Klar, ferdig, skriv."

Varianter:

  • "Det jeg synest er mest vanskelig å forstå i dette emnet er ..."
  • "Det jeg ser frem til å lære i dette emnet er ..."
  • Be studentene lage en liste over ferdighetene de har trent på og utviklet i en bestemt periode eller i et emne. 
  • Be studentene reflektere over hvordan programmering/skriving/diskusjoner bidrar til læringsprosessen.

Hverandrevurdering

Hva: For å la studentene hjelpe hverandre med å skrive godt for å lære faget.

Når: I gruppetimer, eventuelt i mindre grupper i forelesning. 

Hvordan: Snakk med studentene om hva de skal se etter i hverandre sine tekster og hvordan de kan ordlegge seg for å hjelpe hverandre videre med skrivingen. Det er også mulig å la studentene selv be om en bestemt type respons, og på den måten ta eierskap til egen skriveprosess og behov. 

Det er særlig viktig å prøve å unngå at studentene blir kritikere som slakter hverandres utkast. Faglærer bør derfor legge til rette for at studentene kan bruke hverandre til å komme videre i skriveprosessen. En måte å gjøre det på er å gi tydelige instruksjoner for hva studentene skal vurdere, og gi tydelige rammer for hvordan de praktisk skal gjennomføre hverandrevurderingen.  

Eksempel:

Skriftlig: Bruk mulighetene i Canvas til å la studentene vurdere hverandre. Studentene bør da få tilbakemelding på hverandrevuderingene, slik at de også lærer av å gi tilbakemeldinger. 

Muntlig, i grupper på 4-5 personer: Alle har lest hverandres tekster i forkant av at gruppen samles, og har fått tydelige instruksjoner på hva de skal se etter og snakke om. Her er et forslag til gjennomføring:  

  • Sett av opp til 20 minutter per tekst. Bruk timer og vær streng på tiden. 
  • Fokuser på idé og struktur, ikke språk og grammatikk.
  • Ta med og del ut en kopi av hver tekst.
  • Seminarlærer bør snakke minst mulig. Studentene skal gjøre arbeidet! La ordet gå rundt bordet, slik at alle deltar og snakker. 
  • For hver tekst (opp til 1000 ord, helst ikke mer enn 2-3 sider): 
    • Skribenten leser hele teksten sin høyt.
    • Leserne gir en kort, positiv tilbakemelding hver.
    • Leserne snakker om hvert avsnitt, beskriver hva de ser, og hvordan de reagerer på teksten. Skribenten lytter.
      • Seminarlærer stiller åpne spørsmål. (Hvordan responderer dere på dette, hva lurer dere på her, hvor tror dere teksten er på vei, hvilke valg tar skribenten, hva er effekten av dette avsnittet, hva gjør denne setningen?)
    • Leserne foreslår videre arbeidstid.
      • Seminarlærer hjelper til å sette forslagene i kontekst. (Forslaget fra gruppen er å arbeide med strukturen i andre halvdel av teksten. Hva kan være effekten av en slik endring?).
    • Skribenten oppsummerer selv hva som er bra med teksten, stiller eventuelle spørsmål og konkretiserer videre arbeid som en prioritert liste. 
      • Seminarlærer hjelper skribenten med å konkretisere arbeidsoppgavene og normalisere skriveprosessen. (Det er helt vanlig å gjøre store endringer etter førsteutkastet. Det hjelper å tenke at teksten skal leses av noen som ikke kjenner faget. Hva tror du blir enda bedre med litt mer arbeid?)

"5-min revisjon"

Hva: Skriveøvelse for trene på revisjon av tekst, utviklet av Pamela Flash, University of Minnesota.

Når: Etter at du har oppdaget en typisk feil eller problem med studentenes tekster, før ny frist for innlevering. I forelesning eller seminargrupper. 

Hvordan: Vis studentene et kort eksempel på problemet (ikke mer enn 5 linjer tekst). Ikke bruk en av studentenes tekster, men hent et relevant eksempel fra et tidligere kull eller egen skriving. 

  1. Be studentene oppdage og beskrive hva som er problemet.
  2. Diskuter hvordan problemet kan ha oppstått, og hvorfor dette er en vanlig feil. (Viktig for at studentene skal overføre demonstrasjonen til egen skriving.)
  3. Be studentene om å foreslå løsninger eller kommentarer. Om mulig, utfør endringene på skjerm slik at gruppen i fellesskap redigerer dere frem til en ny versjon av teksten. (Demonstrasjon av hvordan revisjon er en naturlig del av skriveprosessen.) 

Varianter:

  • Gi studentene to eksempel på et kort avsnitt, før og etter revidering. Be dem lete etter forskjeller i teksten og beskrive hvordan endringene gjør teksten mer effektiv. 
  • Bruk øvelsen til å trene på analyse, ordforråd og refleksjoner rundt god skriving i forkant av en hverandrevudering.
Publisert 26. mars 2019 14:36 - Sist endret 27. apr. 2020 12:47