English version of this page

Undervisningsplanlegging

Gå til Undervisningsplanlegging med baklengsdesign

Studentenes læring i sentrum

God planlegging gjør at du kan knytte undervisning, vurdering og læringsutbytte sammen i et meningsfylt samsvar.

Arbeidet baserer seg på baklengsdesign, og prosessen følger stegene som indikert over. Det er mulig å bruke baklengsdesign for å planlegge undervisning som går over et helt semester, en hel grad eller en enkelt forelesing.

Ta kontakt med KURT dersom du har ideer, erfaringer eller spørsmål.

Eksempel på baklengsdesign av emner på MN-fakultetet

BIOS1110 – Celle- og molekylærbiologi

Læringsutbyttebeskrivelse fra emnesiden: 

Etter å ha fullført emnet

  • vet du hvilke strukturer eukaryote og prokaryote celler består av og hvordan de kommuniserer og samspiller med omgivelsene.

Konkrete læringmål: 

Etter å ha arbeidet med tema skal du kunne

  • beskrive hvilke strukturer/organeller som er forskjellige hos plante- og dyreceller
  • forstå sammenhengen mellom cellens struktur og funksjon
  • kunne begrunne hvorfor cellens strukturelle oppbygging er avgjørende for dens funksjon og knytte dette til bestemte celletyper og organer

Vurdering og eksamen: 

Spørsmål som tester om studentene klare å knytte struktur til funksjon i en celle, og begrunne hvorfor.

Valg av undervisningsformer:

Hjemme/lærebok: Figurer av eukaryote og prokatyote celler med navn på ulike strukturer.

Forelesning: Diskusjon rundt mikroskopbilder av eksempelceller.

Gruppearbeid: Flere mikroskopbilder og diskusjon i grupper. Bruke lærebok og elektroniske ressurser for å argumenter seg frem til hviklen celletype de ser.

Laboratoriearbeid: Forberede preparater til vanlig lysmikroskopi. 

MAT1100 – Kalkulus

Læringsutbyttebeskrivelse fra emnesiden: 

Etter å ha fullført emnet

  1. kjenner du de komplekse tallene og kan regne med dem på kartesisk og polar form;
  2. kan du presentere utregninger og enkle argumenter på en klar og oversiktlig måte og med passende notasjon og terminologi.

Konkrete læringmål:

Etter å ha arbeidet med tema skal du kunne

  • forklare hva et komplekst tall er
  • forstå sammenhengen mellom kartesisk og polar form
  • bruke og begrunne bruken av komplekse tall i løsingen av ulike problemstillinger
  • presentere utregninger og enkle argumenter om komplekse tall på en klar og oversiktlig måte og med passende notasjon og terminologi

Vurdering og eksamen: 

Spørsmål som tester om studentene kan regne med, bruke og begrunne bruken av komplekse tall. 

Valg av undervisningsformer:

Undervisningen kobler sammen de to læringsutbyttebeskrivelse 1 og 2.

Forelesning: Forklare teori om komplekse tall. Vise oversiktlige presentasjoner av utregninger og argumenter om komplekse tall.

Gruppearbeid: Diskusjonsoppgaver om komplekse tall (f.eks. forklare for medstudenter hva et komplekst tall er). Studentene regner med, bruker og begrunner bruken av komplekse tall, og får trening i å gi oversiktlige og klare presentasjoner av utregninger og argumenter.

FYS1120 – Elektromagnetisme

Læringsutbyttebeskrivelse fra emnesiden: 

Etter å ha fullført emnet:

  • har du omfattende kunnskap om elektriske og magnetiske felt, kilder til feltene, Maxwells ligninger både på integral- og differensiell form, og du kan beregne slike felter både ved å bruke analytiske og numeriske metoder.

Konkrete læringmål og evner: 

Etter å ha arbeidet med tema skal du kunne:

  • forstå og anvende konseptet fluks på ulike felt og overflater.
  • forstå overflateintegraler og vite hvordan man kan beregne dem i symmetriske og enkle situasjoner.
  • bruke Gauss' lov for å finne elektriske felt og forstå bruken av symmetrier. 

Vurdering og eksamen: 

Spørsmål som leder studentene til å bruke Gauss' lov for å beregne ladningen på ulike områder i rommet. 

Valg av undervisningsformer:

Gruppearbeid der studentene trener på å beregne elektrisk fluks i ulike situasjoner. Diskusjonsoppgaver som gir studentene trening i å bruke Gauss' lov i et fysisk system som har ulike typer symmetri, gitt hint om hvordan symmetri kan bli brukt for å forenkle problemet.

Videre lesing:

Publisert 13. des. 2018 13:34 - Sist endret 2. okt. 2020 09:53