English version of this page

Fagbegreper

Øvelsene gir studentene trening i å forklare og diskutere fagbegreper.

Studentene lærer å bruke fagbegreper i tekst og i samtale med hverandre. De lærer at skriving og diskusjon er viktige verktøy for å mestre faget.

Ved hjelp av øvelsene kan studentene teste om de har tilstrekkelig faglig forståelse for å beskrive begrepet, og en øvelse kan være et godt utgangspunkt for diskusjoner om faget.

Studentene oppfordres også til å benytte seg av ressursene i Søk og Skriv

Tenk-par-del

Hva: Øvelse for å aktivere alle studentene i diskusjoner om faget. Noen ganger omtalt som "summegrupper".

Når: I en forelesing, i seminargrupper, og kollokvier.

Hvordan: Gi studentene en oppgave fra pensum eller fra forelesning. Først får studentene ett til to minutter på å tenke på egenhånd, gjerne ved å skrive ned noen stikkord eller tegne tankekart. Deretter diskuterer studentene i par eller små grupper i to til tre minutter før de deler funnene sine med hele gruppen i en felles oppsummering. Formen på øvelsen sikrer at både de aktive og de forsiktige studentene får mulighet til å bidra. 

Varianter:

  • Se diskusjonsoppgaven og flervalgsoppgaven under. 

"Alias"

Hva: Muntlig begrepstrening i par

Når: I en forelesing, i seminargrupper, og kollokvier.

Hvordan: Forbered en liste med fagbegreper som du mener er sentrale for emnet eller forelesingen. Studentene får tilgang til fagbegrepene som en liste, eller som papirlapper i en bunke. Det er viktig at studentene arbeider i sitt eget tempo. Del studentene i par og gi tydelig instruks om at dette ikke er en konkurranse. Målet er å trene på snakke om faget.  

Eksempel: “For hvert begrep som kommer opp skal dere bytte på å være 'forklarer' og 'gjetter'. Bruk fagspråk i forklaringene. 'Gjetteren' kan gjerne vente med å tippe til etter at 'forklareren' er ferdig med hele beskrivelsen av ordet. Det er ikke om å gjøre å bli først ferdig, men å arbeide med eget fagspråk og begrepsforståelse. Når begrepet er avslørt, bytter dere roller og går videre til neste begrep." 

Varianter:

  • Skriv mange begreper på tavlen og la studentene velge tilfeldig. 
  • Be studentene selv notere begreper i løpet av undervisningen, og avslutt forelesingen eller semesteret med egenvalgte begreper. 

Mikroskriving

Hva: Korte skriveøvelser (3-5 minutter) for å trene på å skrive om faget.

Når: I en forelesing, i seminargrupper, og på lesesalen.

Hvordan: Gi tydelig instruks, alle i rommet deltar. Sett timer på tre til fem minutter. Studenter og faglærer skriver hver for seg helt til tiden er ute. Faglærer gir deretter klarsignal til diskusjon i par eller små grupper og oppsummerer diskusjonen i plenum til slutt.

Eksempel: “Før pause skal vi gjøre en kort skriveøvelse. Jeg setter klokken på tre minutter, og alle bruker tiden på å skrive en kort definisjon på maksimum tre setninger som forklarer fagbegrepet 'periodisk bevegelse'. Det viktigste er at du skriver noe, ikke at du skriver en korrekt og perfekt definisjon. Skriv maksimum tre setninger, uten å se på notater og i læreboken. Etter at de tre minuttene er over, skal vi diskutere definisjonene med hverandre. Er alle klare?”

Varianter:

  • Definisjoner av fagbegreper
  • Forklaringer til kodesnutter, figurer, tabeller eller grafer 
  • Sammenligning av to eller flere begreper
  • Skrive korte kodesnutter, tegne figurer og/eller grafer

Diskusjon om faget

Hva: Fagtema som utgangspunkt for diskusjon

Når: I en forelesing, i seminargrupper, og kollokvier.

Hvordan: Forbered temaer som studentene kan diskutere i par eller i grupper. Temaene kan være store trender i emnet, hvordan emnet henger sammen med andre deler av graden, eller hvorfor temaet er relevant for å forstå nyere forskning. Varier mellom spørsmål som begynner med "hva", "på hvilken måte", "hvordan" eller "hvorfor". Presiser hva du vil at studentene skal fokusere på, som for eksempel å diskutere relevansen av pensum i faget opp mot et dagsaktuelt tema, eller å sammenligne to teorier i faget. Målet er å trene på snakke om faget.  

Eksempel: “I dag skal vi starte timen med å diskutere sammenhengen mellom kjemisk analyse og antibiotikaresistens. Først vil jeg at dere hver for dere lager en liste med tre bruksområder for analysemetoden massespektrometri innen temaet antibiotikaresistens. Lag en liste med tre ting du tenker på, dere får to minutter." Sett klokken på to til tre minutter, alle deltar. "Så vil jeg at dere velger dere ut en av tingene på listen, og forteller om det bruksområdet til en medstudent. Deretter vil jeg at dere i par diskutere hva som er fordeler og ulemper med de to bruksområdene, og prøver å fokusere på hva som skiller dem. Dersom dere har valgt det samme bruksområdet, gå tilbake til listen din og finn et annet. Dere får 5 minutter til å diskutere sammen." 

Varianter:

  • Presenter utsagn om faget som delvis er korrekte, be studentene om å diskutere seg frem til hva som er galt eller upresist.
  • Presenter tidligere eksamensoppgaver og bruk dem til diskusjon i grupper.

Flervalgsoppgaver med diskusjon

Hva: Øvelse for å vurdere progresjon i emnet

Når: I forelesing eller seminargrupper

Hvordan: Studentene bruker et responssystem for å svare på en flervalgsoppgave med konseptuelle spørsmål fra gjennomgått pensum.

  • Dersom flere enn 70 % av studentene svarer riktig, gir faglærere eller en student en gjennomgang av hvorfor svaret er riktig.
  • Dersom under 30 % av studentene svarer riktig, kan det indikere at de trenger mer tid til å forstå det aktuelle konseptet, og du som faglærer må vurdere å sette inn tiltak for å repetere fagstoffet.
  • Dersom mellom 30 og 70 % av studentene svarer riktig kan du la dem diskutere i par eller små grupper før de får svare på det samme spørsmålet på nytt. I diskusjon skal studentene argumentere for og begrunne svarene sine, og hjelpe hverandre til å forstå konseptet bedre. 

Varianter: 

  • Bruk responssystemer for å legge til rette for flervalgsoppgaver.
  • For emneansvarlig: Bruk flervalgsoppgaver for å få oversikt over studentenes progresjon i emnet.
  • For studentene: Bruk flervalgsoppgaver for å kartlegge forkunnskap i starten av et semester eller en ny del av et emne.  

Deltagende live-koding (samkoding)

Hva: en teknikk for å undervise elementær syntaks for programmering (koding).

Når: i seminargrupper

Hvordan: seminarlærer skriver og kjører kode/kommandoer live på storskjerm mens studentene skriver og kjører samme kode på egen datamaskin. Seminarlærer leser høyt hva han eller hun skriver, og forklarer de forskjellige elementene og prinsippene som er relevante for at studentene skal forstå koden. Hovedfokus er selve syntaksen, og i mindre grad den underliggende tankeprosessen for (kreativ) problemløsing. Deltagende live-koding kan bidra til å ufarliggjøre de tekniske aspektene ved programmering og er egnet for nybegynnere og studentgrupper som tror programmering er utfordrende å lære.

Varianter: se Live-koding (under)

Live-koding med oppgave og diskusjon

Hva: En teknikk for å modellere refleksjoner og tankeprosess for programmering (koding).

Når: I forelesninger og i seminargrupper.

Hvordan: Foreleser beskriver og løser en problemstilling ved å skrive og kjøre kode live på storskjerm. Øvelsen skal demonstrere prosessen for å finne frem til en løsning, og som foreleser kan du snakke høyt om strategier du bruker for å komme frem til den aktuelle koden. Etter demonstrasjonen får studentene en ny problemstilling knyttet til samme tema. Studentene må selv forsøke å tenke ut og skrive ned en konkret løsning (gjerne med blyant og papir), før de diskuterer med en medstudent. Live-koding kan fungere godt som en del av et undervisningsopplegg med 10 minutter til presentasjon av et tema, 5 minutter til demonstrasjon med live-koding og 5 minutter selvstendig arbeid med en problemstilling. 

Varianter: se Deltagende live-koding (over)

Trening til muntlig eksamen

Hva: Gruppediskusjon i regi av studentene

Når: For å trene på muntlig eksamen

Hvordan: Forbered en liste med vanskelige og åpne spørsmål til pensum. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i de konkrete læringsmålene i emnet. Gruppen samles på et rom som har et bord og en tavle.

  1. En student trekker en lapp, leser spørsmålet høyt og begynner å svare.
  2. De andre studentene supplerer og utvider, og bidrar til hjelpe hverandre oppdage og fylle kunnskapshull.
  3. Etter at oppgaven er besvart trekker neste student en ny lapp, og gir et svar med hjelp fra de andre.

Etter hvert som studentene blir trygge på hverandre og egen kunnskap, kan formen endres fra at medstudentene supplerer til at medstudentene stiller oppfølgingsspørsmål og inntar rollen som eksaminatorer.

Eksempel: Studentene på kjernefysikk ved fysisk institutt har utviklet og brukt metoden i flere år, med stor suksess. Les mer i saken Suksess med åpne diskusjonsoppgaver.

Varianter:

  • Diskusjonsoppgaver kan også være en del av seminargrupper eller til diskusjon i forelesinger.
  • Se gjerne diskusjonsoppgavene i sammenheng med øvelser i forelesing, gruppetimer og oppfordring til at studentene selv organiserer øving til eksamen.
Publisert 26. mars 2019 14:27 - Sist endret 19. jan. 2024 11:11