Undervisning i team

Et undervisningsteam består av emneansvarlige, gruppelærere og PhD-kandidater som jobber sammen for å støtte studentene til å oppnå læringsutbyttene i et emne.

Mange emneansvarlige bruker jevnlige møter for å koordinere progresjon i løpet av semesteret. Møtene sikrer at alle medlemmene av undervisningsteamet forstår deres rolle i undervisningen, og møtene lar teamet samkjøre innholdet i forelesninger, seminare og andre aktiviteter.

Mål for undervisningsteamet:

  • Etablere et fellesskap for å dele erfaringer og gi støtte.
  • Stimulere pedagogisk refleksjon og del beste praksis.
  • Koble kursinnhold, pedagogisk praksis og innsikt i studenters læring.

Strukturen på et møte (60-90 minutter):

  1. Del en ting som fungerte bra i forrige ukes seminar.
  2. Del en ting som ikke gikk som planlagt, men som du vil lære av.
  3. Diskuter kursinnholdet for neste ukes forelesning og seminar.
  4. Diskuter et nytt og relevant pedagogisk tema (se listen nedenfor).
  5. Diskuter planlagte aktiviteter og pedagogiske strategier for neste uke.
  6. Del en ting du vil teste neste uke.

Pedagogisk utvikling av undervisningsteamet

Bruk møtene til å introdusere et relevant pedagogisk konsept og diskutere studentens læring. Hvert tema inneholder en kort beskrivelse, eksempler, lenker til relevante undervisningsmetoder eller lesestoff.

Noen tema er også del av opplæringen for læringsassistentene, men undervisningsteamet kan ha nytte av å jevnlig reflektere over sentrale pedagogiske prinsipper.

Aktiv læring

Flere store studier dokumenterer effekten av aktiv læring på studentprestasjoner i STEM-fagene. Likevel kan studentene insistere på at de lærer mer av å lytte til engasjerende forelesninger.

En studie fra Harvard dokumenterer et avvik mellom studentaktiv læring og følelsen av å lære. Studentene rapporterer at de lærer mer av å delta på forelesninger enn de gjør fra arbeid i seminargrupper, men testresultatene viser motsatt effekt.

I intervjuer beskriver studentene at siden aktiv læring lar dem observere sin egen læringsprosess, blir de klar over hva de ikke vet. Denne innsikten kan gjøre dem usikre på eget læringsutbytte, sammenlignet med når de bare deltar på forelesninger.

Diskusjonstema:

  • Hvordan kan du hjelpe studentene med å overvinne motstand mot læringsaktiviteter?
  • Hvordan kan du motivere studentene til å sette pris på den økte kognitive innsatsen ved aktiv læring?

Lesing:

Gruppediskusjoner

Mange emner krever at studentene jobber i grupper for å diskutere og løse problemer sammen. For å lykkes må oppgavene være engasjerende og av høy kvalitet, og læringsassistentene må vite hvordan de kan legge til rette for og støtte gode diskusjoner.

Diskusjonstema:

  • Hva kjennetegner en god diskusjon i faget?
  • Hvordan påvirker gruppestørrelsen hvem og hvordan studentene deltar i diskusjonen?
  • Hvordan kan du invitere alle studentene til å delta i diskusjoner?
  • Hvordan kan små skriveøvelser bidra til gode gruppediskusjoner?

Ressurser:

Hvordan stille spørsmål

Det er viktig å tenke nøye gjennom hvordan spørsmålene fra en læringsassistent bidrar til engasjerende samtaler mellom studentene. Her er to nyttige strategier:

Bruke åpne spørsmål

Hva er konsekvensene av følgende spørsmål for en engasjerende gruppediskusjon:

  • Lukket: Hva er nøkkelkomponentene i celleveggen hos bakterier?
  • Åpent: Hva kan vi lære av sammensetningen av celleveggen hos bakterier?

Det lukkede spørsmålet ber om ett spesifikt svar, og kan være nyttig for å kontrollere om studentene kan gjengi faktainformasjon. Det åpne spørsmålet ber studentene lage forbindelser mellom forskjellige deler av kunnskapen sin, og det er sannsynlig at studentene vil bidra med ulike perspektiver i diskusjonen.

Noen ganger er et lukket spørsmål riktig og nødvendig, mens andre ganger er et åpent spørsmål mer tilpasset gruppens behov. Hvis du legger til "vennligst forklar resonnementet ditt" i det åpne spørsmålet, vil studentene også dele strategier for problemløsning.

Svar med spørsmål

Når en student ber om hjelp er det fristende å gi et svar som viser at du mestrer faget. I stedet bør du vurdere å svare med en invitasjon til å tenke høyt og resonnere, eller svare med et spørsmål som hjelper til med å få fram studentenes ideer.

  • Eksempler på enkle spørsmål: "Hva tror du?", "Hvordan vil du begynne å svare på spørsmålet?", "Hva fikk deg til å stille dette spørsmålet?", "Godt spørsmål. La oss be hele gruppen om hjelp."
  • Eksempler på mer sammensatte spørsmål: "Så det du sier er at .... ?", "Kan du utdype hvordan ...?", "Forstår jeg deg riktig at du tror at ...?", "Vil noen tenke videre på forslaget til student X? "

Lesing:

Se det store bildet

Studentene ber ofte om hjelp med små og konkrete problemer. I mange tilfeller er handler det egentlige problemet om det store bildet i en tekst eller et svar. Mange studenter vil ha mest nytte av at læringsassistenten løfter blikket til den overordnede strukturen og ideene i teksten eller løsningen.

Når du hjelper en student med å løse et problem, kan det være nyttig å bruke mesteparten av tiden på såkalte "higher order concerns" (ideer, struktur, klarhet) og ikke fokusere for mye på "lower order concerns"(grammatikk, syntaks og ordvalg).

En erfaren læringsassistent støtter studentene til å tenke nøye gjennom strukturen og organisaseringen av teksten eller løsningen, og fokuserer ikke også mye på detaljene. Når du hjelper studenten til å arbeide med det store bildet først, vil mange studenter ofte løse opp i de mindre problemene selv.

Spørsmål å prøve ut:

  • Hva er problemet du prøver å svare på?
  • Hvilke ressurser og strategier tror du kan være relevante i dette tilfellet?
  • Hvordan har du organisert svaret ditt?
  • Hva vil du si med dette avsnittet / denne delen?
  • Hvorfor forteller du leseren dette nå?

Diskusjoner:

  • Hva er de vanligste konseptuelle feilene du kan se etter i studentspørsmål eller svar?
  • Hva er de vanligste, store problemene som studentene trenger hjelp med?
  • Hvilke detaljer er kritiske at studentene forstår og bruker riktig?
  • Hvordan kan fokus på det store bildet bidra til langsiktig utvikling og læring?

Ressurser:

Skrive for å lære, og skrive for å tenke

Mange emner inkluderer skriveoppgaver, og studentene får både direkte og indirekte råd om god skriving i fagene. Mange studenter er usikre på skriveferdighetene sine. Derfor er det nyttig å tenke nøye gjennom hvordan du kan støtte studentenes skriving.

Produktorientert skriveveiledning kan hjelpe studentene til å produsere kvalitativt gode tekster, men det kan også føre til konkurranse blant studentene. Det kan være vanskelig å fremme et godt læringsmiljø og bruke hverandrevurdering dersom studentene primært korrigerer grammatikk og faktafeil i hverandres tekster.

I prosessorientert skriveveiledning får studentene støtte og verktøy for å mestre skriveprosessen mens de reflekterer over egen skriving. Prosessorientert skriveveiledning legger vekt på langsiktig utvikling av studentene som skrivere, en prosess som tar lengre tid enn et enkelt semester.

Mange av metodene for aktiv læring inkluderer skriving og tenking, for eksempel mikroskriving og hverandrevurdering, støtter prosessorientert skriveveiledning. Samlingen av metoder for å utvikle skriveferdigheter gir en omfattende verktøykasse for studentene.

Du kan også vurdere hvordan du bruker prosessorientert undervisning for å sette karakter og gi tilbakemelding på studentenes skriving. Studenter som får relevante, formative vurderinger vil ofte bruke innspillene til å utvikle skrivingen og læringen over tid.

Diskusjoner:

  • Hvordan støtter du studentene til å utvikle og øve seg på skriveferdigheter i løpet av kurset?
  • Hvordan kan skriving stimulere studentene til å lære relevant innhold og ferdigheter?

Ressurser:

Algoritmisk tenking og programmering

En rekke kurs ved MN-fakultetet inkluderer programmering. Studentene lærer å skrive kode og utforsker hvordan de kan bruke programmering som et problemløsningsverktøy.

Siden det å lære å kode er en praktisk ferdighet, trenger studentene både å få praktiske erfaringer ved å arbeide alene og i grupper, og støtte fra læringsassistentene.

Diskusjon for lærerteamet:

  • Vil du at studentene skal huske syntaksen eller forstå den underliggende tenkingen?
  • Hvordan kan studentene bruke feilsøking i små grupper for å mestre relevante ferdigheter?
  • Hvordan kan skriving og gruppediskusjoner supplere kodingsoppgaver?

Ressurser:

Læring i laboratoriet og fra feltarbeid

Studenter i fag som biologi og geologi trenger å utvikle et komplekst sett med ferdigheter knyttet til laboratorie- og feltarbeid. Studentene må lære planlegging, samarbeid og hvordan gjennomføre de praktiske øvelsene. Siden mange av disse ferdighetene er implisitte, kan de være vanskelig å oppdage og forstå for nye studenter.

Tenk på hvordan forberedelser, refleksjoner underveis og skriveoppgaver kan hjelpe studentene til å identifisere og sette pris på nye og fagrelaterte ferdigheter. Det praktiske arbeidet skal også støtte studentene i å oppnå læringsutbyttene i emnet.

Diskusjoner:

  • Hvordan kan du støtte diskusjoner og refleksjon ved laboratoriebenken?
  • Hvordan kan du støtte observasjonsbasert læring i felt?
  • Hvordan kan du legge til rette for diskusjoner som kombinerer observasjon og teori?

Lesing:

Å bygge et fellesskap

Undervisning i høyere utdanning er en spennende og kompleks utfordring, og mange undervisere finner støtte og oppmuntring fra lokale fellesskap.

Begrepet "praksisfellesskap" kan være nyttig for å forstå verdien av å møte andre kolleger for å dele erfaringer og refleksjoner om undervisning.

Et praksisfellesskap har tre hovedegenskaper:

  1. Felles interesser i domenet, kunnskapen og læringsprosessen.
  2. Gjensidig engasjement og motivasjon for deltakelse.
  3. Delt repertoar av ideer, eksempler og opplevelser.

For eksempel kan en typisk forskningsgruppe sees på som et praksisfellesskap. I forskningsgrupper deltar medlemmene aktivt i samtaler med hverandre for å lære og utvikle ideer over tid, og gruppen drar nytte av en felles interesse for det vitenskapelige domenet, gjensidig respekt og inkludering, og de produserer vitenskapelige artikler sammen.

Mange av aktivitetene i forskningsgrupper, som journal club og samtaler ved kaffemaskinen, er også relevante for å styrke fellesskap som handler om undervisningsutvikling.

På MN-fakultetet har noen institutter aktive og formelle praksisfellesskap, for eksempel UnderVerk ved IBV. Andre institutter har uformelle miljøer der kolleger støtter hverandre og lærer sammen. Ta kontakt med utdanningslederen ved ditt institutt for å finne frem til kollegaene dine.

Lesnig: 

Publisert 26. feb. 2021 13:24 - Sist endret 19. nov. 2021 10:55