Disputas: Céline Marie Løken Cunen

M.Sc. Céline Marie Løken Cunen ved Matematisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.:

Wars and Whales: Extensions and Applications of Confidence Curves and Focused Model Selection

Céline Marie Løken Cunen

Tid og sted for prøveforelesning

7. desember 2018 kl. 10.15, Aud. 4, Vilhelm Bjerknes' hus.

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Professor Hans Brodersen, Matematisk institutt, Universitet i Oslo

Veiledere

Sammendrag

Statistikkfaget befinner seg i grenselandet mellom anvendelser og matematikk. Denne avhandlingen presenterer metodologiske nyvinninger som har vært motivert av vitenskapelige spørsmål, blant annet: «Ble verden fredeligere etter andre verdenskrig?», «Har den sørlige vågehvalen blitt slankere?». For å svare på slike spørsmål har jeg utviklet statistiske metoder for å finne endringspunkter, velge mellom ulike statistiske modeller og kombinere informasjon fra ulike kilder. 

 

Alle kvantitative vitenskaper bruker statistiske metoder og disse metodene er i kontinuerlig utvikling. Statistikk brukes for å teste om eksisterende hypoteser passer med innsamlede data, men også for å prøve å finne uventede mønstre i data, som igjen kan generere nye vitenskapelige hypoteser. Selv om vitenskapelige data og spørsmål kan være svært ulike, så kan metodene likevel ligne på hverandre. Dermed har statistikere muligheten til å involvere seg i svært ulike fagfelt, om alt fra kriger til hvaler.

Metodene i denne avhandlingen angriper statistiske utfordringer av tre typer: (i) finne endringspunkt, (ii) velge mellom ulike statistiske modeller, og (iii) kombinere informasjon fra ulike kilder. Endringspunktmodeller handler om å finne punktet i en sekvens av observasjoner der det kan ha skjedd en endring. En sekvens av observasjoner kan for eksempel være gjennomsnittlig ordlengde i hvert kapittel av en lang bok. Tenk deg at man vet at boken ble skrevet av to forfattere, men man vet ikke når forfatter 2 tok over for forfatter 1. Våre metoder kan brukes for å finne ut når forfatterbyttet mest sannsynlig fant sted. I tillegg til eksempelet jeg skisserer her, har vi også anvendt endringspunktmetoden vår på et datasett med antallet drepte i kriger fra 1823 og frem til i dag; har størrelsen på disse krigene endret seg over tid? Og hvis ja, når skjedde endringen?

I mange analyser kan man ha flere ulike statistiske modeller som beskriver data på en god måte; hvordan skal man velge mellom disse? Jeg har jobbet med verktøy for å velge mellom modeller på en fokusert måte, dvs. metoder der målet for analysen påvirker modellvalget. Disse metodene har vi brukt på et datasett fra forskningsfangst på vågehval: har vågehvalen rundt Antarktisk blitt slankere?

Jeg har også arbeidet med metoder for å kombinere informasjon. Ofte har man tilgang til flere ulike datakilder som informerer om ulike aspekter ved problemet man studerer. Hvordan kan disse kildene kombineres på en fleksibel og effektiv måte?

For mer informasjon

Kontakt Matematisk institutt.

Publisert 16. nov. 2018 14:00 - Sist endret 7. des. 2018 09:39