WEBVTT 00:50.073 --> 00:53.921 Solveig Kristensen: Vi er 00:53.981 --> 01:01.313 utrolig glade for å ha dere med på dette arrangementet i regi av Det matematiske naturvitenskapelige fakultet og i samarbeid med ... Det 01:01.353 --> 01:09.339 medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, hvor vi skal snakke om beredskap som starter lenge før krisen inntreffer. Hvem tar vare på 01:09.419 --> 01:16.523 fagmiljøene vi ikke har råd til å miste? Mitt navn er Solveig Christensen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige 01:16.624 --> 01:27.811 fakultet. Og vi ønsker her å belyse hvordan kunnskap og kunnskapsberedskap starter før krisen inntreffer. Hvem har ansvaret 01:27.891 --> 01:39.158 for at vi tar vare på de fagmiljøene som vi ikke har råd til å miste? Fagene som styrker vår egenevne, og som sikrer vår beredskap. Og til å lede 01:39.218 --> 01:48.864 debatten etterpå, så har vi med oss Carina Hundhammer, direktør for samfunnskontakt og næringslivskontakt ved Matnatt UiO. Norge er 01:48.984 --> 01:58.489 avhengig av mange små, spesialiserte fagmiljøer. Som bl.a. er essensielle for nukleærberedskap og nukleærmedisin. Og på 01:58.529 --> 02:09.955 andemiberedskap, som vi skal få høre om i dag. Disse kan være avgjørende i kriser og løse store utfordringer i hverdagen. Men de lever ofte i 02:10.015 --> 02:20.459 randsonen av politisk oppmerksomhet og finansiering. Fagmiljøene kan ikke bygges opp raskt. Kompetanse, infrastruktur og samarbeid 02:20.499 --> 02:33.711 utvikles over mange år. Når krisen inntreffer, er det for sent å starte. Når fagområder er lagt ned, tar det veldig lang tid å reetablere dem. Vi 02:33.751 --> 02:44.217 må ha et bevisst forhold til hvordan vi ivaretar fagkompetansen vi har. Samtidig er disse fagene ofte ikke en del av den løpende offentlige 02:44.277 --> 02:53.004 samtalen. Og det gjør dem særlig utsatt for kortsiktige prioriteringer. Vi har med oss to representanter fra slike små, men 02:53.024 --> 03:02.130 samfunnskritiske miljøer. Pandemisenteret og Nukleærsenteret ved Universitetet i Oslo. De skal få dele sine erfaringer, før vi inviterer 03:02.230 --> 03:14.937 opp et panel hvor vi skal diskutere hvordan vi sikrer at miljøene er der når vi trenger dem. Vi har også med oss kunnskapsministeren i dag. Før vi 03:14.977 --> 03:23.281 skal få høre fra disse miljøene, vil jeg gi ordet til min kollega Hanne Harbo ved Det medisinske fakultet. Velkommen opp, Hanne. Vi må dele 03:23.341 --> 03:33.835 mikrofoner i dag. Hanne Flinstad Harbo: Hei, alle sammen. God morgen. Så utrolig fint at dere kommer på dette møtet. Mitt navn er Hanne Flinstad Harbo. Jeg er lege og 03:33.895 --> 03:43.560 professor i medisin. Mer spesifikt nevrologi. Det store medisinske fakultetet på Universitetet i Oslo er dekan der. Og det inkluderer 03:43.740 --> 03:53.544 mange ledende fagfolk og forskere innen norsk medisin. Og det er innen beredskapsdiskusjon veldig opplagt at helse er et veldig viktig 03:53.584 --> 04:02.534 område i beredskapssammenhengen. Og vi er jo alle de senere årene blitt smertelig klar over at vi er nødt til å tenke helt nytt og ruste 04:02.574 --> 04:13.321 beredskapen vår også når det gjelder kunnskap. Vårt veldig gode helsevesen i Norge bygger på fremragende kunnskap og 04:13.381 --> 04:23.228 kunnskapsutvikling over lang tid, som du sa, Solveig. Og det skjer i et samarbeid mellom ulike fagområder. F.eks. mellom matematisk 04:23.268 --> 04:33.918 naturvitenskap og medisinske fagfelt, som vi representerer i dette møtet i dag. Vi samarbeider tett i feltet vi kaller livsvitenskap. Der 04:33.958 --> 04:43.168 er det gjort en fantastisk satsing fra myndighetenes side. Ved at vi nå i disse dager flytter bokstavelig talt inn i livsvitenskapsbygget ved 04:43.208 --> 04:52.198 Universitetet i Oslo, og også OS flytter inn senere i år i denne tredjedelen av bygget. Der har vi finansiert høyteknologiske 04:52.218 --> 05:03.432 laboratorier som også er tilgjengelig for alle samarbeidspartnere. Ikke bare i vår region, men for hele Norge. Det er en viktig satsing. 05:04.293 --> 05:12.642 Vi er ganske gode Norge i en internasjonal sammenheng. Vår fagutvikling skjer i en internasjonal kontekst. Og våre norske 05:12.682 --> 05:24.600 miljøer på tvers av våre fagfelt er jo veldig viktige både for utviklingen i Norge og for internasjonal kunnskapsutvikling. Derfor 05:24.720 --> 05:38.108 er det viktig at vi verner og satser videre på disse sterke miljøene vi har i Norge, som er veldig sårbare. Fordi de er avhengig av 05:38.629 --> 05:50.476 infrastruktur rundt. De er avhengig av finansiering. Og det må vi bare jobbe hardt for at disse miljøene blir vernet. Og veldig morsomt å ha med 05:50.576 --> 06:00.761 to eksempler fra hvert av våre fakulteter som er nettopp sånne miljøer, som helt opplagt kan bidra veldig mye. Vi må nesten si når den neste 06:00.801 --> 06:06.523 krisen gjelder. Det sier veldig tydelig for Gunnveig til meg, som er vår fremragende hemnolog, det er ikke noen tvil om at det kommer en ny 06:06.583 --> 06:17.206 pandemi. Og så får vi håpe at det ikke kommer en krig. Men hvem vet? Vi må være klare. Så med det, velkommen fra oss også. Og så gleder vi oss. Tusen 06:17.246 --> 06:29.942 takk, Hanne. At det kommer en ny pandemi ... Den forrige var på overtid statistisk sett, så det gjør det. Og vi kan fort få atomutslipp også. Og 06:29.982 --> 06:40.888 vi må ha kompetanse innen det nukleære feltet. Vi skal få høre fra Sunniva Siem. Vær så god, Sunniva. Du kan komme opp. Professor i 06:40.928 --> 06:46.269 kjerneenergifysikk og senterleder ved Norsk nukleært forskningssenter ved Det matematiske naturvitenskapelige fakultet 06:46.309 --> 06:59.230 ved UiO. Du skal få snakke litt om arbeidet ved senteret. Vær så god, Sunniva. Sunniva Siem: OK. Takk skal du ha. Jeg ... Ja, når vi snakker om beredskap ... 06:59.790 --> 07:10.115 Det forbindes jo ofte med å være forberedt før en krise inntreffer, men vi må da også snakke litt om risiko. Og risiko er jo da et produkt av hvor 07:10.215 --> 07:18.338 alvorlig en hendelse er, og hvor sannsynlig den er. Og når det gjelder atomberedskap, så er det vel mange som tenker på Tsjernobyl-ulykken, 07:18.518 --> 07:30.221 som da var en veldig usannsynlig hendelse, men da hadde store konsekvenser, veldig alvorlig. Den gangen ... Du kan si vi lærte veldig 07:30.301 --> 07:41.790 mye om beredskap etter Tsjernobyl-ulykken. Og ting som var veldig viktig, var da kunnskap, rutiner ... Altså at man er forberedt på hva man 07:41.810 --> 07:50.952 skal gjøre, og også god kommunikasjon. Og våre grunnforskningsmiljøer kunne allerede da bidra fordi vi hadde 07:51.012 --> 07:59.995 infrastruktur som detektorer som kom ... Masse prøver som ble sendt til laben vår for å måle og analysere. Fordi vi hadde ekstra utstyr som 08:00.035 --> 08:13.396 egentlig var ment for grunnforskning, men lett kunne da brukes i beredskap. Og vi har nå sterke ... Fagmiljøer i nukleærsenteret som 08:13.416 --> 08:28.322 jobber tett med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Altså det jeg sa. Så vi er klare hvis det skulle komme nye atomhendelser eller 08:28.342 --> 08:44.635 radioaktive utslipp. Både med utstyr og analyser, og altså kunnskap også til å gi faglige råd. Så har vi også forskning på mulige 08:44.715 --> 08:54.802 ulykkesscenarioer i forbindelse med små modulære reaktorer eller mikroreaktorer til bruk på skip. Og dette er i tett samarbeid med DNV, 08:54.882 --> 09:05.364 Norske Veritas, som også er en partner i senter. For det er jo en del ekstra utfordringer med reaktor på skip, som da kan kollidere og synke i 09:05.424 --> 09:19.228 forhold til de å ha SME-er som står fast på land. Så der holder vi på nå. I dag snakker vi også om kunnskapsberedskap mer generelt. Og ikke bare 09:19.328 --> 09:30.588 for å være forberedt på kriser, men også passe på at Norge har den kunnskapen vi trenger for å møte morgendagens utfordringer. Og da vil 09:30.648 --> 09:43.239 jeg ta et eksempel fra radiofarmasøytisk industri i Norge. For noen år siden ble det klart at de manglet kandidater med kompetanse. Det var 09:43.279 --> 09:51.025 stort mange behov for flere mennesker med nukleær kompetanse. Så det var bare ett eksempel. Det var også norsk dekommisjonering av 09:51.065 --> 09:59.188 forskningsreaktorer. Det var mange miljøer som manglet, men da fokuserer jeg på radiofarmasøytisk. Som et eksempel. Som var en av 09:59.208 --> 10:08.994 grunnene til at myndighetene gikk inn og opprettet Nukleærsenter. Og ... 10:09.374 --> 10:19.161 Norge har jo hatt en veldig spesiell rolle. Fordi Sofigo, første radioaktive medisin basert på alfahermittere, som kan brukes til 10:19.181 --> 10:29.249 metastaser i bein, den sprang ut fra forskningsmiljøene på Universitetet i Oslo og universitetssykehusene. Og startupen Ageta 10:29.289 --> 10:38.943 ble jo kjøpt av Bayer for 17 milliarder, ikke sant. Og Bayer gikk jo inn og bygget sine forskningslaboratorier da i Norge, altså i 10:39.003 --> 10:51.113 Oslo-regionen. Og med alt dette så fikk jo Oslo et sånt veldig forsprang i forhold til resten av verden. Vi var først ute. Vi hadde et unikt 10:51.733 --> 11:01.940 samarbeid mellom industri, startups og akademia. Så det vil vi ... Og den fordelen ... Der hadde man en risiko nå, med mangel på personale, så 11:01.980 --> 11:08.164 hadde man jo en risiko om at man kunne tape det. At disse forskningsmiljøene og disse store farmaene har flyttet andre steder. 11:08.761 --> 11:18.504 Så det er veldig bra at myndighetene tok grep, og ikke bare nukleært senter, men også ga midler til studieplasser innenfor nukleær 11:18.524 --> 11:30.617 teknologi. Og der har jo vi ... Ja, som et resultat av det så kunne jeg i går ønske velkommen til ... Vi har fått 20 nye masterstudenter innenfor 11:30.637 --> 11:42.764 nukleærteknologi. Vi har også fått 30 nye bachelorstudenter. Og vi har også pga. bevilgningen kunnet øke fra 7 til 20 PhD-studenter innenfor 11:42.804 --> 11:56.207 fagfeltet. En annen viktig ting er pga. senteret. Vi har fått ti professor to, dvs. en som jobber i industri, men er én dag i uken på 11:56.227 --> 12:03.691 universitetet. Vi er helt avhengig av bidraget deres til både undervisning og veiledning av studenter. Disse er sponset av 12:03.751 --> 12:20.158 industrien. Så dette har vært en kjempesuksess der, da. Et annet eksempel er kunnskapsberedskap i forhold til nukleær energi. 12:21.359 --> 12:29.725 Kjernekraftutvalget kom med sin rapport i april. De sa at kjernekraft kanskje er noe for Norge, men kanskje vi skal vente litt. Det var sånn jeg 12:29.765 --> 12:38.751 tolket det i hvert fall. Men de foreslo at man skulle opprette et kompetanseprosjekt for mer kunnskap og flere folk med kunnskap. Det 12:38.771 --> 12:52.456 trenger vi uansett. Og et sånt prosjekt vil jo da være faglig videre enn det nukleærsenteret er. For det vil også inkludere økonomi, jus og 12:52.516 --> 13:02.440 psykologi f.eks. Men hvis det skulle komme noen bevilgninger til det, så føler vi at nukleærsenteret er et veldig godt utgangspunkt, hvor vi 13:02.500 --> 13:12.367 allerede har en god samarbeidsarena mellom instituttsektoren, Industri og akademia, og vi kan utvide faglig på det området også. 13:18.233 --> 13:26.702 Det er planlagt mange nye kjernekraftverk, og en av grønne er disse nye KI-sentrene, som trenger mye og stabil energi. De kan ikke ha 13:26.762 --> 13:32.829 væravhengig energi, de må ha stabile leveranser. Så det kan hende at denne 13:34.730 --> 13:42.855 utvalgets rapport om kjernekraft allerede begynner å bli litt utdatert. Da det først nylig er blitt klart for oss hvor enormt 13:42.975 --> 13:51.639 energibehovet blir med alle disse nye KI-sentrene, så kan det hende at behovet for kjernekraft kommer raskere enn vi har forventet. Og da er vi 13:51.679 --> 13:59.193 selvfølgelig klare. Til å skalere opp og utdanne flere ved behov for det, da. 14:02.357 --> 14:23.573 Ja. Så ... Jo. En siste ting er kunnskapsberedskap i forhold til formidling av kunnskap til bredere befolkning. Dette er også veldig 14:23.613 --> 14:35.394 god beredskap. Jo mer kunnskap folk har, jo lett og spesielt tillit til forskere og myndigheter er essensielt. I krisesituasjoner. Da er det 14:35.434 --> 14:43.616 viktig at vi driver med fagformidling. Dette er viktig arbeid som vi bruker mye tid på. Du ser eksempler i USA. Hvis mange ikke har den 14:43.656 --> 14:55.780 tilliten, får man vaksineskepsis. Det er mye som kan gå galt. Dette føler vi også er en viktig beredskap. OK. Så til slutt vil jeg bare si ... 14:55.820 --> 15:05.384 Det var sånn hvordan ta vare på disse miljøene, var et spørsmål som var der. Og da vil jeg si at dette ... Det at myndighetene har gått inn og 15:05.424 --> 15:13.071 sponset og laget dette nukleærsenteret og disse studieprogrammene, har vært en kjempesuksess så langt. Og det har 15:15.213 --> 15:23.081 vært en veldig fin ... Det har ikke bare tatt vare på det akademiske fagmiljøet, men også med instituttsektor og industrien rundt. Så 15:23.121 --> 15:26.184 dette har vært kjempebra for fagmiljøet. 15:31.677 --> 15:40.483 Takk skal du ha, Sunniva. Da skal vi få høre fra Gunnveig Grødeland. Senter for pandemi og enhelseforskning ved Institutt for klinisk 15:40.503 --> 15:47.407 medisin ved Medisinsk fakultet, UiO. Og skal snakke da om Senter for pandemi og enhelseforskning. Vær så god, Gunnveig. 15:56.918 --> 16:09.268 Gunnveig Grødeland: Jeg skal rett og slett ha som et av mine hovedpoeng at vi trenger opprettholdelse av forskningsinfrastruktur til den neste 16:09.328 --> 16:19.656 biologiske krisen. Men aller først ... Når vi prater om kunnskapsberedskap, tenker jeg det er viktig å huske på at vi egentlig 16:19.696 --> 16:34.623 har to forskjellige typer. Den første typen er eksisterende kunnskap som raskt kan benyttes og ekstrapoleres til den situasjonen som man 16:34.703 --> 16:44.127 står i. Vi kan veldig mye om veldig mye forskjellig på universitetet. Og jeg kan garantere at uansett hva slags krise som kommer, selv ikke 16:44.167 --> 16:55.532 biologisk, så er det noe vi har som utgangspunkt. Som kan gi kunnskapsbasert håndtering. Den andre typen kunnskapsberedskap er 16:55.652 --> 17:04.757 forskning. Forskning som du setter i gang når du vet hvilken krise som rammer, for å gi økt forståelse for den spesifikke situasjonen. Dette 17:04.817 --> 17:16.083 er to forskjellige typer, og det er viktig å presisere hvilken man prater om, når man prater om dem, for de er ganske forskjellige. Skal jeg 17:16.303 --> 17:27.487 si litt om pandemisenteret, så er vi et senter som har vår basis i forskning. Forskning er det vi driver med. Vi prioriterer i øyeblikket 17:28.087 --> 17:38.771 forskning på håndtering av fugleinfluensa slash virus-egg. Grunnleggende immunologi samt vaksineutvikling og distribusjon. Vi 17:38.811 --> 17:48.155 jobber med en digital tvilling av vaksinedistribusjon. Hvordan leverer vaksiner nasjonalt og internasjonalt? Hva er viktigst? Vi 17:48.215 --> 17:58.282 jobber med immunitet og resiliens i befolkningen. Og vi jobber med antimikrobiell resistens. Men kanskje det aller viktigste jeg skal 17:58.302 --> 18:07.290 trekke fram her, vi gjør, det er å drive tverrfaglig kapasitetsbygning. En av de tingene som vi lærte under pandemien, var 18:07.330 --> 18:17.199 at vi trenger kunnskap fra langt flere fagfelt enn vi egentlig hadde trodd. Og det å f.eks. begynne å distribuere vaksiner uten å tenke på 18:17.299 --> 18:31.293 psykologi og religion og filosofi osv. Det funker faktisk ikke veldig bra. Som et eksempel. Det vi gjør i pandemisenteret, er i øyeblikket å 18:31.493 --> 18:41.964 kartlegge det man har av kompetanse på alle fakulteter på universitetet. Som vi tenker kan være relevant når neste krise 18:42.004 --> 18:55.052 treffer. Når vi står overfor en ny krise, kan vi raskt identifisere det fagmiljøet som vil kunne bidra på en bedre måte. I tillegg trener vi til 18:55.612 --> 19:04.837 tverrfaglig arbeid. Det er ikke noe du bare kan sette sammen når behovet oppstår. Det er noe som tar tid å bygge. Bygge felles dialog, forståelse 19:04.877 --> 19:21.922 osv. Så det er svært viktig, det òg. Så skal jeg eksemplifisere litt fra pandemien, selvsagt basert på immunologi, som er mitt fagfelt. Jeg 19:21.942 --> 19:33.987 skal da begynne med å vise hvem i Norge som hadde sannsynlighet ... Eller hvem som havna på sykehus eller ble alvorlig syke pga. infeksjon med 19:34.047 --> 19:44.433 koronaviruset. Og som vi ser veldig tydelig, så var det først og fremst de eldre som ble ramma. Det visste vi jo veldig tidlig, og det var svært 19:44.473 --> 19:59.473 viktig å få vaksinert de eldre raskt. Neste gang vi får en biologisk krise, så kan dette være helt, helt annerledes. Det er ingen regel om at 19:59.493 --> 20:07.995 det alltid er de eldste som er mest ramma. Under spanskesyken, f.eks. La oss håpe vi aldri treffer noe sånt igjen. Men da var det barn som var først 20:08.015 --> 20:18.898 og fremst ramma. Når virus X kommer, vi vet rett og slett ikke hvem som vil kunne stå overfor høyest risiko i befolkningen. En av de tingene vi bør 20:18.958 --> 20:29.399 gjøre, etter mitt syn, for å forberede oss på det, er faktisk å kartlegge immunresponser i ulike deler av befolkningen nå. En av tingene vi 20:29.459 --> 20:39.749 gjorde under pandemien, var at vi tenkte at de som går på immunsupprimerende behandling, er trolig ekstra utsatt for å bli 20:39.789 --> 20:51.881 alvorlig syke. Selv om aldersprofilen deres tilsier at de egentlig ikke er det. De to første radene som er i stand til å lese det. Der ser man 20:52.502 --> 21:04.332 rett og slett at i friske kontroller så har du veldig mye høyere antistoffresponser enn i personer som går på immunsuppremerende 21:04.372 --> 21:14.701 behandling. Det er det ingen overraskelse i. Og det kan man jo selvsagt si underbygger at disse personene bør bli ekstra beskytta og bør ta 21:14.741 --> 21:27.531 flere vaksinedoser. Men her finner vi en kul ting. For vi så òg på T-celleresponser. Og T-celler er noe annet enn antistoffer. Det vi så 21:27.872 --> 21:40.023 med T-celleresponser, var at de som gikk på retuximab, som blokkerer B-celler og antistoffdannelse, hadde flere T-celleresponser enn 21:40.843 --> 21:50.672 friske kontroller. Da vi fulgte pasientgruppen gjennom hele pandemien, så vi at de ikke hadde høyere risiko for sykdom enn de i 21:50.752 --> 22:00.256 tilsvarende aldersgruppe. Det er jo skikkelig kult. Men det krever dype immunologiske analyser. En av tingene vi gjorde under pandemien, 22:00.296 --> 22:10.498 var å opprette plattformer for å vurdere immunresponser på mange ulike nivåer. Det vi burde gjøre nå, etter mitt syn, er å gjøre denne typen 22:10.558 --> 22:20.140 analyser for det vi tror kanskje vil kunne forårsake framtidens pandemier eller biologiske kriser uten at det er en pandemi. Sånn at vi 22:20.220 --> 22:31.506 forstår noe om grunnlaget for beskyttelse i ulike deler av befolkningen. Hvis vi har kunnskap om det, så kan vi skalere nødvendige 22:31.566 --> 22:40.071 tiltak på en langt mer rasjonell måte, noe som vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt. De plattformene vi har etablert for å 22:40.091 --> 22:49.299 undersøke dette, er i ferd med å bli bygga ned. Grunnen er at den forskningen som kommer ut, er ikke konkurransedyktig i 22:49.359 --> 22:58.626 Forskningsrådet, for det er faktisk ikke nytt nok. Samfunnsnytten, derimot, er udiskutabel. Dette er en av de sårbare ressursene som vi 22:58.666 --> 23:13.491 gjerne vil opprettholde. En av de andre tingene som jeg skal avslutte med, er at vi òg bedriver litt undervisning. Vi har bl.a. et kurs nå i 23:13.571 --> 23:28.117 september hvor vi sier vaksine når og for hvem skal det være? Og der er rett og slett tanken at vi vil gi helsepersonell en økt forståelse for 23:28.177 --> 23:36.679 hva er vaksiner, hva kan du forvente ved vaksinering? Gi et bedre kunnskapsgrunnlag, sånn at det er enklere i framtiden å vurdere 23:37.100 --> 23:51.288 distribusjon, prioriteringer og konsekvenser av vaksinering, eller å la være. Så det vi trenger framover, er rett og slett et økt fokus på at 23:51.328 --> 24:02.937 forskning selvsagt er kanonviktig. Grunnforskning er helt essensielt. Men det er òg noen små tema som faktisk vil kunne trenge 24:03.237 --> 24:11.023 ekstra beskyttelse. Ekstra finansiering. Som jeg ikke helt velger hvor skal komme fra. Men jeg håper regjeringen og departementene tar 24:11.043 --> 24:15.067 sitt ansvar der. Og bidrar. Takk. Skal vi se ... Tusen takk. Det skal vi prate mer om. 24:27.556 --> 24:35.978 Carina Hundhammer: Kanskje ikke bare kroner og øre, men mer strategi, kanskje. Velkommen opp, Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister. 24:36.258 --> 24:49.602 Christian Dye, doktor, forskningsdirektør ved IFE. Sentral aktør innen kompetanse på det nukleære for energi, sikkerhet og helse. IFE er 24:49.622 --> 25:05.722 jo også partner i nukleærsenteret vårt. Kristin Løseth, medisinsk direktør i AstraZeneca. Jobba lenge med ... medisiner og erfaring fra 25:05.742 --> 25:12.607 pandemien. Og så har vi professor Solveig Kristensen ved Det matematisk-naturvitenskapelige naturvitenskapelig fakultet. Du, jeg begynner litt med det, 25:13.267 --> 25:24.916 statsråd, fordi ... Og så må vi ha sånn ... Føler du at det liksom er litt sånn karaoke-feeling, eller? Ja. Jeg har lyst til å spørre deg litt, og 25:24.936 --> 25:33.390 så skal de andre få lov til å hekte seg litt på. Men hvordan skal vi sikre de små, men strategisk viktige? For nå har vi hørt ut som det her er veldig 25:33.470 --> 25:42.573 stort, men det er ikke nødvendigvis at miljøene er så store og ikke sårbare, sjøl om arbeidet vi prøver å legge ned. Hvordan skal vi på en 25:42.593 --> 25:49.655 måte prøve å bevare det, og ikke bygge det ned i perioder hvor det ikke er akutt behov? For det er jo litt det, slik at de faktisk er tilgjengelige 25:49.695 --> 25:57.880 når samfunnet trenger dem litt, sånn som vi nå har hørt, da. Hva tenker du rundt det? Tusen takk for interessante innledninger. Det snakkes mye 25:57.900 --> 26:04.547 Sigrun Aasland: Tusen takk for interessante innledninger. Det snakkes mye om at flere jenter må studere realfag. Jeg syns det går bra på Universitetet i Oslo, i hvert fall. Så det er gøy. Fire ting vi må gjøre 26:04.567 --> 26:13.276 med det, tenker jeg. For det første. Det finnes jo store satsinger, som du også var inne på, på nukleær. Der vi har boostet på kvanteteknologi 26:13.296 --> 26:21.724 hos Solveig. Har boostet finansiering fordi vi ser at dette er ikke kjempestore felt i Norge nå, men det er områder der vi kommer til å trenge 26:21.764 --> 26:31.693 kompetanse. Så det er det ene. Men det andre er jo at dette vet dere ofte best. Derfor er jo Norge det landet i ... Kanskje i verden, men i hvert 26:31.713 --> 26:38.899 fall høyt oppe. Som finansierer størst andel av den totale forskningsfinansieringen gjennom rammebevilgninger til 26:38.919 --> 26:45.802 institusjonene. Og ikke gjennom konkurranseutsatte midler. Det er også viktig for den langsiktigheten. For det tredje, og der tror jeg vi 26:45.822 --> 26:56.472 må bli bedre, det handler jo om hvordan tar vi vare på de smale fagene som er i faresonen. Enten fordi man ikke får rekruttert nok studenter, ikke 26:56.512 --> 27:06.643 har nok forskningsaktivitet. Der må vi bli bedre på arbeidsdeling, for vi er et lite land. Vi må bli bedre på å sørge for at vi har ett. Sterkt 27:06.703 --> 27:17.316 fagmiljø heller enn tre halvbra fagmiljø. Og der kommer fremover arbeidet og ansvaret for den arbeidsdelingen til å bli større. Det 27:17.356 --> 27:25.020 ligger først og fremst også hos universitetene, som må snakke sammen. Men vi bistår gjerne der. Og på studier gjør vi jo allerede det på noen 27:25.040 --> 27:32.003 områder. Der vi ser at her er det utrolig viktig at vi har en utdanning innenfor tannteknikk. Men det er kanskje ikke så viktig at vi har den to 27:32.023 --> 27:39.186 steder, vi legger den ett sted. Så det er et eksempel. Men i forlengelsen av det, og det er det fjerde punktet ... Vi må ha sterke internasjonale 27:39.206 --> 27:48.230 samarbeid. Det finnes ingen forskningsfelt der Norge kan løse alle problemene alene. På noen områder er det viktig at vi har egen evne og 27:48.390 --> 27:56.434 egen nasjonal kompetanse. På andre områder er det viktig at vi enten supplerer eller komplementerer den kompetansen vi har, med sterke 27:56.474 --> 28:08.424 internasjonale samarbeid. Horisont Europa. Bygge allianser med viktige forskningspartnerland. Og det skal vi også både fortsette å 28:08.525 --> 28:18.093 forsterke. Ja. Jeg skal fortsette litt med deg, så får de andre bare notere. Nei ... Ja, det er du fortsatt. Vi tar en låt til. Det her er 28:18.133 --> 28:26.215 interessant, syns jeg. For det her har vi begynt å tenke på. For du har jo gjort noen forsøk med å flytte noen fag og gjøre noen satsinger, så vi ser 28:26.255 --> 28:34.138 konturen av framtida sånn lite grann. Som du nevnte på kvante og på det nukleære. Hvordan regjeringen gjør en satsing. Det følger noen 28:34.178 --> 28:43.836 studieplasser med. Du har lansert noe nytt som heter kompetansebudsjett. Vi har googla, KI finner ikke så veldig mye om det. 28:44.177 --> 28:47.337 Hvordan vil kompetansebudsjettene 28:48.817 --> 28:58.899 være med på å trygge eller være med i den strategien du har nå? Kan du si noe om det, sjøl om vi veit at det skal skje noe rundt det til 28:58.919 --> 29:07.343 statsbudsjettet? Men kan du si noe om hva du tenker der? Ja. Det er jo begrensningen til KI. For KI vet jo bare om ting som allerede fins og har 29:07.363 --> 29:17.030 skrevet nye om. Vi mennesker kan lage nye ting som KI ikke kan. Kompetansebudsjettet er jo under utvikling. Og som du sier, vi er 29:17.050 --> 29:24.876 allerede i gang med å prioritere noen tydelige ting. Siste årene har vi prioritert helsefag veldig tydelig i form av ... Det er jo 29:24.976 --> 29:31.959 omprioriteringer. Da må noe annet tas ned hvis rammen skal holdes konstant. Den har blitt holdt konstant, selv om jeg ofte hører at det 29:31.999 --> 29:37.622 skjer mange kutt. Det er feil. Mange institusjoner opplever svingninger. Men totalt sett har vi høye bevilgninger til utdanning og 29:37.662 --> 29:47.292 forskning i Norge. Og de er stabile, men vi omprioriterer. Vi har økt medisin, vi har økt sykepleie. Vi har også nå, som du var inne på, i 29:47.352 --> 29:58.581 budsjettet økt kvanteteknologi med et antall plasser. Og så har vi også store forskningsbevilgninger der. Framover må vi gjøre mer av det, men 29:58.621 --> 30:06.845 jeg tror vi også må for det første bli bedre på å gjøre det langsiktig og i samarbeid, og der er jo utviklingsavtalene viktige. At ikke vi fra år 30:06.965 --> 30:17.770 til år sier ... Nå skal du få 20 kvantestudieplasser, og så skal Hanne få x antall medisinstudieplasser, og så får vi se hva som skjer neste år. Vi 30:17.810 --> 30:24.397 trenger forutsigbarhet i det. Derfor er det viktig at vi har et felles kunnskapsgrunnlag. Det er trinn én i kompetansebudsjettet. Vi har jo 30:24.457 --> 30:31.785 mange analyser, men vi må samle de og være enige om de og dele de. Hva er kompetansen vi trenger? Punkt to. Det må få betydning for prioritering 30:31.805 --> 30:40.311 av studieplasser. Da må jo også noe prioriteres ned, nødvendigvis. Får vi lov å legge ned noe? Ja, og så er det et men der, sant? For der har vi sagt 30:40.331 --> 30:48.454 at hvis det er noe dere da vil legge ned, så vil vi gjerne vite om det. For det kan jo hende at det er noe vi plutselig kommer til å trenge, eller noe 30:48.494 --> 30:56.337 som da ingen andre har. Så hvis dere på Universitetet i Oslo legger ned et fag som ingen andre universiteter i Norge driver med, så har vi et 30:57.177 --> 31:05.121 problem. Og det vil vi gjerne vite om, for da kan det jo hende at vi må være tydeligere på å prioritere langsiktigheten i det. Grunnen til at vi 31:05.181 --> 31:14.070 diskuterer alt dette, er jo, som jeg tror Gunnveig også var inne på, det oppstår kriser der vi trenger kompetanse plutselig som vi ikke hadde 31:14.110 --> 31:20.476 tenkt på en stund at vi trengte. Det gjelder jo også infrastruktur, som vi plutselig trenger. Om vi kunne regne på R-tallet i Norge, så var det 31:20.516 --> 31:28.004 fordi dere hadde en maskin stående i en kjeller som ingen hadde tenkt på på veldig lenge. Det må vi jo bygge opp, og det gjør vi også nå, med ganske 31:28.104 --> 31:38.276 store investeringer i regnekraft gjennom Sikt og Sigva, som er viktig også for den beredskapen som egentlig går litt på tvers av fag, da, men 31:38.356 --> 31:46.101 som vi kan komme til å trenge i en krise, og som vi nå har lært at vi kan komme til å trenge. Kompetansebudsjettet fins ikke ennå. Første versjon 31:46.141 --> 31:59.110 kommer i statsbudsjettet for 2027. Og det kommer ikke til å være ferdig. Og det er jo egentlig mer av det vi gjør nå. Mer prioritering. Mer løfting 31:59.130 --> 32:06.776 av noen store satsinger. Vi vet noen områder der vi trenger veldig mange flere. Det er jo særlig innenfor helse og teknologi. Men vi vet også at 32:06.876 --> 32:18.111 når vi løfter noen store områder mye, Så må vi sørge for at vi klarer å bevare langsiktigheten i de smalere. Og den totaloversikten, den må vi 32:18.151 --> 32:25.875 bli bedre på, og det skal også kompetansebudsjettet, håper jeg. Og så trenger vi jo at universitetene ... Jeg vil jo at dere skal være i 32:25.915 --> 32:34.577 førersetet på dette. Si ifra når noen fag da er i fare. Her har vi ingen søkere. Noen ganger kan det være helt fint. NTNU hadde lyst til å legge 32:34.597 --> 32:40.818 ned kirkemusikk, og så sier de til oss at det fins tre andre steder man kan studere det. Det er greit. OsloMet hadde for få studenter på 32:40.858 --> 32:48.863 tannteknikk. Fant ut at det var bedre at Universitetet i Oslo tok vare på det. Det er også fint. Hvis det bare fins ett sted og er veldig sårbart, så 32:48.923 --> 32:56.872 kan det hende vi må tenke annerledes om det. Men den helheten har vi ikke godt nok på plass. Det er en koordineringsjobb som ikke vi kan forvente 32:56.892 --> 33:03.557 at universitetene klarer selv, men som vi må få informasjon om og kartlegge bedre i kompetansebudsjettet. Ja, da har vi fått litt mer 33:03.577 --> 33:12.243 klem. Kristian. Tett samarbeidspartner. Jeg vet stort sett at jeg skal få lov å si noe om de kommentarene etterpå. Men tett samarbeidspartner 33:12.283 --> 33:24.793 med universitetene trenger kompetansen. Og IFE jobber jo både på radiofarmasi, men også på kjernekraft og det nukleære. Altså, hva er 33:24.813 --> 33:35.494 din bekymring i forhold til tilfanget av rett kompetanse og de små fagene? Hvis du tar utgangspunkt i dette med nuklearteknologi, så vil 33:35.514 --> 33:41.917 du bare koble med litt på det som Sunniva var inne på i sitt ... Ta den litt nærmere. 33:43.897 --> 33:52.461 Christian Dye: Det som skjedde, var at atomaktorene på Kjeller og Halden ble nedlagt. De ble nedlagt i en periode der det var veldig lite populært med 33:52.541 --> 33:53.221 kjernekraft i world wide. 33:56.783 --> 34:06.150 Radioaktivitet var skremmende og negativt, og det var ingen ungdommer som tok det. Etter at aktorene ble nedlagt, var det litt 34:06.170 --> 34:16.460 panikkstemning. Hva skjer? Vil personell stikke av? Mister vi kompetanse, vil vi ha kompetanse til det kommersialet? Det som skjedde 34:16.540 --> 34:25.453 med at myndighetene og fagmiljøene sammen diskuterte og identifiserte problemer, og myndighetene satsa så tungt som de gjorde 34:25.533 --> 34:36.536 på å bygge opp et nukleært senter ... Det er en suksesshistorie og en historie for etterfølgelse. Det som skjer nå, er som Sunniva nevner, at 34:36.816 --> 34:48.959 her er det blitt et økosystem av offentlige, private midler som smelter sammen. Og er i stand til å håndtere disse miljøene nå i dag, men òg for 34:48.979 --> 34:55.144 fremtidige problemstillinger som vil lukke opp. Nukleærteknologi 34:55.205 --> 35:01.091 er et godt eksempel på hvordan det kan håndteres. Og bør håndteres med de små fagene også innen fremtiden. 35:03.524 --> 35:13.071 I vår sektor kjenner jo alle Ola Borten Moe, en forgjenger av det. Han etablerte ... Én positiv ting som man iallfall kan trekke fram, det er 35:13.131 --> 35:21.037 mange som trekker fram mye annet, men én veldig positiv ting som han har, det er jo nukleersenteret. Og han fikk jo litt motbør på det, men det 35:21.077 --> 35:32.216 viser seg jo i dag at nå er det jo studenter som på en måte viser litt der at han tok tak i et lite fag som ingen var interessert i. Nei da, det var en 35:32.736 --> 35:42.743 politisk beslutning, og han sto for det. Og det viser seg at det der ga jo enorm positiv virkning, og massive resultater i positiv retning. Så 35:42.803 --> 35:55.473 all respekt for det. Jeg spør deg, minister, bare sånn veldig kort før vi går over til AstraZeneca. Men har de sett effekten av akkurat det 35:55.553 --> 36:03.915 vedtaket? For det var jo ingen hype. Nei, jeg tror ikke vi har sett effekten av det. Men dette er punkt én i min liste. Hva skal vi gjøre for 36:03.955 --> 36:10.219 kunnskapsberedskap, eller for å sikre de smale fagene? Og noen ganger skal vi gjøre politiske beslutninger og aktiv prioritering. Og det 36:10.259 --> 36:17.321 gjør vi jo nå på kvanteteknologi. Der også noen vil si hva skal dere med det? Hvorfor skal dere ha studieplasser på det? Det jeg også har lyst til 36:17.361 --> 36:23.224 å si om den satsingen, og som jeg tror vi også må tenke på i disse spørsmålene, er jo der jobber vi jo også nå med å se hvordan utfyller de 36:23.305 --> 36:31.950 nordiske landene hverandre. Og det trenger vi jo òg på mange ... Vi er små land, men Norden har utrolig tett samarbeid. Det er et stort land til 36:32.010 --> 36:43.438 sammen. En stor økonomi til sammen. Og i sånne satsinger så kan vi jo ikke bli best på alt, men vi må sørge for at vi utfyller hverandre og har gode 36:43.478 --> 36:50.962 samarbeidsmuligheter også på plass. Så de satsingene er viktige. Rammebevilgninger og deres langsiktige prioriteringer er viktige. 36:51.102 --> 36:58.246 Og så etter hvert nå når det blir jo stadig flere problemstillinger, stadig flere faglige utfordringer, stadig flere ting vi kommer til å ha 36:58.266 --> 37:06.070 lyst til å gjøre på Livsvitenskapssenteret ... En liten utflating i antall studenter kan vi forvente. Så må vi også bli enda bedre da på å 37:06.150 --> 37:15.972 sørge for at hvor ... Å identifisere der hvor det er noen fagområder som ... De er smale. Det er jo ikke sikkert at det alltid er viktig å ta vare på 37:16.032 --> 37:24.216 akkurat det fagmiljøet hvis det er så smalt at det er for sårbart. Kanskje må man da konsentrere det et sted. Og den jobben, den 37:24.276 --> 37:30.820 arbeidsdelingsjobben, den krever en viss koordinering, og der tror jeg det kan hende vi må bli flinkere, og det kan hende vi også må tenke 37:31.060 --> 37:45.552 Norden i noen av de fagene. Hva tenker du når du hører det her, som også trenger tilfang av denne type kompetanse? Jeg jobber i et av verdens 37:45.592 --> 37:54.384 Kristin Løseth: Jeg jobber i et av verdens største globale legemiddelfirmaer. Og vi er organisert nordisk. Det første som jeg tenker på, er jo at Sunniva og Gunnveig sier veldig mye 37:54.424 --> 38:06.481 klokt, og jeg er veldig enig i det som har blitt sagt. Og vi skal jo også flytte til Livsvitenskapsbygget, og jeg har stor tro på at ... Det at vi 38:06.541 --> 38:17.344 som jobber primært med legemiddelutvikling, også har nytte av å ha den tette dialogen og ha et godt samarbeid med forskningsmiljøet i Norge. 38:18.044 --> 38:30.848 Samtidig er jeg også veldig enig med kunnskapsministeren om at vi kan ikke løse alt i Norge. Jeg er vant til å jobbe nordisk, og også globalt, og 38:30.908 --> 38:41.830 har også tidligere jobba som Såkalt nordisk kriseleder. Og kjenne til at krisene som kommer, ikke nødvendigvis er det du forventa. Som jeg 38:41.850 --> 38:50.612 nevnte tidligere, så har jeg opplevd at vi skulle innføre et nytt IT-system på en av verdens største produksjonsfabrikker sør for 38:50.652 --> 39:03.052 Stockholm. Og det IT-systemet gjorde at vi faktisk ikke klarte å produsere legemidler. Så da må du ha veldig dyktige fagfolk. Som kan det 39:03.092 --> 39:11.137 de holder på med, og som klarer å tenke litt annerledes. For hvordan løser vi det? Det tok noen dager, og så kom det i gang igjen. Vi var jo inne 39:11.197 --> 39:22.884 på det, og så du i forhold til det her med komplementaritet med Norden. Hvordan er komplementariteten innen disse fagfeltene, tenker du? Med 39:22.944 --> 39:32.659 Norge og Norden, som har jobba opp mot ... Innafor kvante er det veldig tydelig en fordeling for hvordan vi kan være komplementære. Er det det 39:32.719 --> 39:46.768 innafor ditt fagområde? Vi jobber primært med legemiddelutvikling, og mitt firma jobber bredt. På radiofarmasi har vi vårt primærområde i 39:46.828 --> 39:58.553 USA og Boston. Når det gjelder pandemiforskning, som vi også driver med, så er nok det også i USA, primært. Selv om det er en annen type 39:58.573 --> 40:07.704 president der nå, så har de gode ordninger til å støtte pandemiforskning. Det holder jo også EU på med. Sånn at det er noe 40:07.804 --> 40:18.087 industrien absolutt jobber med. Der er nok kanskje ikke lille Norge ... AstraZeneca er den som har størst kompetanse. Men her er vi da totalt 40:18.407 --> 40:27.971 opptatt av å ha type grunnvei som kan veldig mye om det. Og det å ha den dialogen der er superviktig. Ja, for det handler jo om 40:28.031 --> 40:39.676 kunnskapsberedskap også. Så Solveig, som da leder vårt fakultet, det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, som har veldig mange både 40:39.736 --> 40:50.083 store og små fag ... Men hvis vi ikke har det i Norge, burde vi ha det i Norge? Hva er dine refleksjoner? Det er tusen takk, veldig gode 40:50.143 --> 41:02.571 innledere. Begge to har belyst dette på en utmerket måte. Og debatten viser jo også problematikken. Jeg tenker at vi gjør veldig mye bra i 41:02.611 --> 41:12.359 forhold til å løfte nå ... Og det har vært gjort mye. Som Aasland sier, på det nukleære er å kvante f.eks. Livsvitenskap. Enorme investeringer. 41:13.420 --> 41:20.288 Og så kommer vi inn i noen sånne dilemmaer noen ganger. Og det er jo en av de tingene som i hvert fall har fått meg til å tenke ganske mye på dette. 41:20.568 --> 41:31.501 Hvilket ansvar har jeg i forhold til andre, og da særlig politisk ledelse? Hva ligger hos oss av ansvar? Universitetene har ansvar for 41:31.521 --> 41:40.893 profesjonsutdanningene. Det er det som er veldig eksplisitt. Vi har rapportert på måltall og sånne ting. Veldig gode systemer for det. Så er 41:40.913 --> 41:50.685 det implisitter at vi ivaretar fagområder som kan komme i litt krise. Og da syns jeg det har vært utfordrende. Nå har vi i tildelingsbrevet fått 41:50.725 --> 41:59.289 et oppdrag om å melde fra. Og det kan man se på som en hindring i å legge ned. Men man kan også se på det som en mulighet til dialog når man kommer til 41:59.309 --> 42:09.716 LMA. Her er det mulighet for dialog. Jeg har lyst til å dele med dere det caset som har gjort at jeg har tenkt veldig grundig gjennom disse 42:09.736 --> 42:16.161 tingene. Og det er jo innenfor det nukleære feltet. Sunniva kjenner jo dette veldig godt. Men det handler om at vi har et veldig sterkt nukleært 42:16.241 --> 42:22.986 fysikkmiljø hos oss. Og så har vi ikke det på kjemisiden. Det har forvitret helt. Dette er godt kjent, så det kan jeg si veldig åpent uten å 42:23.006 --> 42:32.873 kritisere noen. Dette har bare skjedd. Da kommer denne tildelingen med senteret, hvor vi over tid hadde diskutert hva vi gjør nå. Vi har en 42:32.913 --> 42:46.024 nedadgående økonomi, det flates ut. Hvordan tar vi dette? Så kommer det en tildeling via senteret, som vi søker på og får, sammen med IFE og NMBU. 42:46.424 --> 42:54.650 Og det kommer studieplasser knytta til det. Å knytte studieplasser til det var helt genialt. For det gir en helt annen dynamikk for å bygge. Det 42:54.690 --> 43:01.014 er basisfinansiering for oss. Det andre er toppfinansiering, og vi må skille veldig sånn mellom det. Men så var det noe med at den 43:01.134 --> 43:08.839 toppfinansieringen som kom til senteret, den dekket jo ikke det vi trengte på kjernekjemi for virkelig å få bygget. Så vi kom med et dilemma 43:08.859 --> 43:17.142 der, og jeg gikk i dialog med NMBU om de skulle overta Kjernekjemi. Og så skulle vi ha kjernefysikk. Og det viser seg da at de er mer 43:17.162 --> 43:24.024 radioøkologisk innretta. Vi har en helt annen, dypere kompetanse. Og da kom våre alliansepartnere, eller våre Fagnurs 43:24.044 --> 43:27.224 samarbeidspartnere, 43:27.264 --> 43:38.127 løpende til meg for å få møter. Det var GIFFE kom. De kom fra Legemiddelindustriforeningen. Og de kom fra Norsk Psykotrolsenter. 43:38.227 --> 43:47.311 Og sa, Solveig, du kan ikke finne på å legge ned kjernekjemi. Det må du ikke gjøre. Men jeg har opplevd å sitte som leder på et stort fakultet og 43:47.331 --> 43:57.498 være litt ensom om den beslutningen. Og jeg sittet og holdt litt på det. Instituttet har hatt såpass økonomisk utfordring at instituttstyret 43:57.898 --> 44:09.742 var villig til å legge ned. De har myndighet til å legge ned det faget hvis de vil. Jeg ba dem vente. Vi har vært i dialog med Sunniva. Det er kommet 44:09.782 --> 44:18.285 proffinansiering. IFE har bidratt. Nå får vi en kjernekjemiker over fra USA. Vi får ansatt noe. Vi har koblet inn formasøyten. Vi prøver å 44:18.305 --> 44:27.693 bygge radioformasikk knytta til det. Men det er også takket være velvilje fra ... Fysikkmiljøet som kunne ha valgt og ikke, men har åpnet 44:27.733 --> 44:34.142 opp og sagt at vi bidrar faktisk også på de andre områdene. Så vi har hatt kjempegod dialog, dette her utvikler seg riktig. Men det har vært et 44:34.162 --> 44:41.750 dilemma for meg. Over tid. Skal jeg legge ned, eller skal jeg ikke gjøre det? Jeg har valgt å ikke gjøre det, da. Aasland, tida går fra, så du skal 44:41.830 --> 44:52.715 over på neste panel. Hva tenker du vi må gjøre nå? Nå kommer kompetansebudsjettet, håper vi. Eller kanskje vi håper? Kanskje vi 44:52.775 --> 45:02.559 blir kjempesure for det? Det får vi se utover vinteren. Men det er jo noe med de små fagene, helhetstenkningen, hvordan legge ned, etterlegge 45:02.579 --> 45:10.144 ned, det er mange dilemmaer. Hvis du skal si en siste ting. Nå kommer jo Kjerneutvalget også med et forslag om at vi må lage et 45:10.185 --> 45:19.332 kompetanseprosjekt hvor vi styrker forskningen og utdanningen. Du skal ha en ny langtidsplan for forskning og innovasjon. Utdanning er 45:19.372 --> 45:30.726 ute. Bekymrer oss jo litt. Men vi må se helhetlig. Vi må samarbeide mer, jobbe mer tverrsektorielt. Hvordan ivareta de små fagene som 45:30.766 --> 45:42.534 studentene ikke søker på? Det var mange spørsmål, Carina. Utdanning er ikke ute. Men utdanning håndteres på veldig mange flater utenfor 45:42.554 --> 45:49.856 akkurat den stortingsmeldingen. Som ikke bare handler om forskning, men om forskning og innovasjon. Og bare først til deg, Solveig. Vi deler 45:49.876 --> 45:58.860 jo bekymringen for kjemi. Og det har vi registrert. Der er det. Det er et sårbart område som jo ... Er et grunnlag for mange av de strategiske 45:58.900 --> 46:12.269 satsingene vi vil få til. Så det er mottatt. Og så kommer vi jo til å måtte i forsknings- og innovasjonsmeldingen peke på hvor det er vi tror vi har 46:12.870 --> 46:20.410 sterke, spisse fagmiljøer som trenger mer langsiktighet. Da kan vi ikke være gode på alt. Da må vi prioritere. Det må vi innenfor kvante for å 46:20.470 --> 46:27.452 lykkes med livsvitenskap. I dag har nettopp Universitetet i Tromsø kunngjort at de skal ha sekretariatet til det internasjonale 46:27.492 --> 46:35.316 polaråret. Det er fantastisk. Vi har noen i Norge veldig sterke, viktige forskningsmiljøer som vi må sikre langsiktighet og 46:35.356 --> 46:44.056 forutsigbarhet. Så vil det av og til være noen smale fagområder som vi trenger beskjed fra universitetene om at dette er avgjørende for å 46:44.096 --> 46:53.419 lykkes med den satsingen. Som kanskje ikke er oppe i dagen opplagt, f.eks. koblingen mellom kjemi og mye av det andre vi ønsker å få til. Men 46:53.479 --> 47:02.882 jeg vet ikke om jeg klarer å svare på alt du spurte om, Carina. Men kompetansebudsjettet har minst tre formål. Det ene er at vi må sørge for 47:02.902 --> 47:13.381 at arbeidsmarkedet, arbeidslivet, får kompetanse som de nå. Det er særlig helsefag og teknologifag. Opp i tall der. Men det skal også 47:13.401 --> 47:21.803 handle om å sørge for at vi er ansvarlige og langsiktige på de mindre fagene. Det er minst like viktig del av kompetansebudsjettet. Og det 47:21.863 --> 47:29.085 tror jeg vi kunne glippet på hvis vi ikke hadde satt inn i en sånn helhet. Det kan vi glippe på hvis vi begynner å snakke om tullefag og den debatten 47:29.125 --> 47:38.246 som gikk i fjor. Det må vi ikke gjøre. Kompetansebudsjettet må også bidra til mer langsiktighet til fagmiljøene. Vi kan godt gjøre 47:38.326 --> 47:45.730 prioriteringer og tildelinger i statsbudsjett fra år til år, men det trengs mer langsiktighet. Og jeg håper at vi i utviklingsavtalene kan 47:45.750 --> 47:54.081 ha gode samtaler om hvordan det kompetansebudsjettet bør være. Nullversjon i oktober. Du kommer sikkert ikke til å være 100 % fornøyd 47:54.121 --> 48:02.228 med den. For den kommer ikke til å være ferdig. Men intensjonen er at vi skal ha et godt kunnskapsgrunnlag. Grunnlag for langsiktige 48:02.268 --> 48:09.775 prioriteringer og evnen til å følge med på hvordan de prioriteringene slår ut. Og om vi da klarer å få ut både den forskningen og den kompetansen 48:09.795 --> 48:16.081 som vi trenger sammen, følger av det. Det er optimistisk, men det er målet. Er de trygga på at de får kompetansen de trenger i forhold til 48:16.101 --> 48:16.803 kunnskapsberedskapen framover? 48:24.158 --> 48:34.066 Ja, jeg synes dette høres for så vidt bra ut. Men det er et annet element for å få ungdommen til å søke på de små fagene. Sørge for at det er 48:34.086 --> 48:44.894 arbeidsplasser som venter i enden. Du må tenke på dette som en verdikjede. Du kan ikke kutte verdikjeden på to tredjedeler. Du må òg 48:44.934 --> 48:52.140 sørge for at det er et sted å lande for de som skal ta den utdannelsen. Da blir det mer næringspolitikk og industripolitikk som kommer i tillegg 48:52.200 --> 49:05.006 til dette. Jeg er glad for at det blir mye helsefag. Jeg tror Norge trenger mye helsearbeidere. Vi må også ha noen som går videre til topps 49:05.026 --> 49:14.495 og blir eminente forskere der. Det er også viktig, sånn at verden også får nye innovasjoner. Det er superviktig for meg. Sånn at vi også får nye 49:14.555 --> 49:26.809 legemidler, nye måter å håndtere helsevesenet på. Som vanlig vet vi at det dukker opp mange flere spørsmål enn vi klarer å svare på. Igjen vil 49:26.849 --> 49:35.234 jeg bare si at jeg gleder meg til å få mer innsikt i kompetansebudsjettet. Og hvordan vi skal håndtere de små fagene. Både 49:35.254 --> 49:38.776 for de store universitetene, men også de mindre. Så tusen takk.