WEBVTT 00:00.000 --> 00:05.000 [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.] 00:09.211 --> 00:13.018 Solveig Kristensen: Vi 00:13.058 --> 00:20.448 er utrolig glade for å ha dere med på dette arrangementet i regi av Det matematiske naturvitenskapelige fakultet og i samarbeid med ... Det 00:20.488 --> 00:28.475 medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, hvor vi skal snakke om beredskap som starter lenge før krisen inntreffer. Hvem tar vare på 00:28.555 --> 00:35.660 fagmiljøene vi ikke har råd til å miste? Mitt navn er Solveig Christensen, hjerdekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige 00:35.760 --> 00:46.949 fakultet. Og vi ønsker her å belyse hvordan kunnskap og kunnskapsberedskap starter før krisen inntreffer. Hvem har ansvaret 00:47.029 --> 00:58.298 for at vi tar vare på de fagmiljøene som vi ikke har råd til å miste? Fagene som styrker vår egenevne, og som sikrer vår beredskap. Og til å lede 00:58.338 --> 01:08.005 debatten etterpå, så har vi med oss Karina Hunhammer, direktør for samfunnskontakt og næringslivskontakt ved Matnatt UiO. Norge er 01:08.105 --> 01:17.529 avhengig av mange små, spesialiserte fagmiljøer som bl.a. er essensielle for nukleærberedskap og nukleærmedisin og 01:17.589 --> 01:28.313 pandemiberedskap, som vi skal få høre om i dag. Disse kan være avgjørende i kriser og løse store utfordringer i hverdagen, men de 01:28.373 --> 01:38.996 lever ofte i randsonen av politisk oppmerksomhet og finansiering. Fagmiljøene kan ikke bygges opp raskt. Kompetanse, infrastruktur og 01:39.076 --> 01:49.805 samarbeid utvikles over mange år. Når krisen inntreffer, er det for sent å starte. Når fagområder er lagt ned, tar det veldig lang tid å 01:49.885 --> 02:02.170 reetablere dem. Vi må ha et bevisst forhold til hvordan vi ivaretar fagkompetansen vi har. Samtidig så er disse fagene ofte ikke en del av 02:02.230 --> 02:11.354 den løpende offentlige samtalen, og det gjør dem særlig utsatt for kortsiktige prioriteringer. Vi har med oss to representanter fra 02:11.394 --> 02:19.698 slike små, men samfunnskritiske miljøer. Pandemisenteret og Nukleærsenteret ved Universitetet i Oslo. De skal få dele sine 02:19.738 --> 02:30.027 erfaringer, før vi inviterer opp et panel for å diskutere hvordan vi sikrer at disse miljøene er der når vi trenger dem. Vi har også med oss 02:30.388 --> 02:41.858 kunnskapsministeren i dag. Før vi skal få høre fra disse miljøene, vil jeg gi ordet til min kollega Hanne Flinstad Harbo ved Det medisinske fakultet. Vi 02:41.898 --> 02:52.315 må dele mikrofoner i dag. Hanne Flinstad Harbo: Hei, alle sammen. God morgen. Så utrolig fint at dere kommer på dette møtet. Mitt navn er Hanne Flinstad Harbo. Jeg er 02:52.375 --> 03:01.598 lege og professor i medisin. Mer spesifikt nevrologi. Og jeg leder det store medisinske fakultetet på Universitetet i Oslo. Er dekan der. Og 03:01.678 --> 03:11.842 det inkluderer mange ledende fagfolk og forskere innen norsk medisin. Og det er innen beredskapsdiskusjon veldig opplagt at helse er et 03:11.922 --> 03:21.667 veldig viktig område i beredskapssammenhengen. Vi er alle de senere årene blitt smertelig klar over at vi må tenke helt nytt og ruste 03:21.707 --> 03:32.475 beredskapen vår også når det gjelder kunnskap. Så må vi også huske på at vårt veldig gode helsevesen i Norge bygger på fremragende kunnskap og 03:32.535 --> 03:42.359 kunnskapsutvikling over lang tid, som du sa, Solveig. Og det skjer ... I et samarbeid mellom ulike fagområder. F.eks. mellom matematisk 03:42.379 --> 03:51.241 naturvitenskap og medisinske fagfelt, som vi representerer i dette møtet i dag. Vi samarbeider spesielt tett i det feltet som vi kaller 03:51.321 --> 03:59.583 livsvitenskap. Der er det gjort en fantastisk satsing fra myndighetenes side. Ved at vi nå i disse dager flytter bokstavelig talt 03:59.643 --> 04:09.445 inn ... I livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo, og også OS flytter inn senere i år i denne tredjedelen av bygget. Og der har vi 04:09.766 --> 04:18.428 finansiert høyteknologiske laboratorier som også er tilgjengelig for alle samarbeidspartnere. Ikke bare i vår region, men for hele 04:18.468 --> 04:27.611 Norge. Det er en viktig satsing, dere. Og så er det også sånn at vi er faktisk ganske gode, Norge i en internasjonal sammenheng. Vår 04:27.671 --> 04:37.725 fagutvikling skjer i en internasjonal kontekst. Og våre norske miljøer på tvers av våre fagfelt er jo veldig viktige både for 04:37.825 --> 04:49.717 utviklingen i Norge og for internasjonal kunnskapsutvikling. Derfor er det viktig at vi verner og satser videre på disse sterke miljøene vi 04:49.757 --> 05:03.089 faktisk har i Norge, som er veldig sårbare. Fordi de er avhengig av infrastruktur rundt. De er avhengig av finansiering. Og det må vi bare 05:03.149 --> 05:13.894 jobbe hardt for at disse miljøene blir vernet. Veldig morsomt å ha med to eksempler fra hvert av våre fakulteter som er nettopp sånne miljøer, 05:13.934 --> 05:23.156 som helt opplagt kan bidra veldig mye. Vi må nesten si når den neste krisen gjelder. Det sier viert for Gunveig til meg, som er vår 05:23.216 --> 05:34.359 fremragende hemnolog. Så får vi håpe at det ikke kommer en krig. Men hvem vet? Vi må være klare. Så med det - velkommen fra oss også. Og så gleder vi 05:34.399 --> 05:47.652 oss. Tusen takk, Hanne. At det kommer en ny pandemi ... Den forrige var på overtid statistisk sett, så det gjør det. Og vi kan fort få atomutslipp 05:47.752 --> 06:00.027 også. Og vi må ha kompetanse innen det nukleære feltet. Vi skal få høre fra Sunniva Siem. Vær så god, Sunniva. Du kan bare komme opp. Professor i 06:00.087 --> 06:05.433 kjerne- og energifysikk og senterleder ved Norsk nukleært forskningssenter ved Det matematiske naturvitenskapelige fakultet 06:05.453 --> 06:19.060 ved IO. Og du skal få lov til å snakke litt om arbeidet ved senteret. Vær så god, Sunniva. Sunniva Siem: OK. Takk skal du ha. Ja, når vi snakker om beredskap ... Det 06:19.100 --> 06:29.227 forbindes jo ofte med å være forberedt før en krise inntreffer. Men vi må da også snakke litt om risiko. Og risiko er jo da et produkt av hvor 06:29.327 --> 06:37.534 alvorlig en hendelse er, og hvor sannsynlig den er. Når det gjelder atomberedskap, så er det vel mange som tenker på Tsjernobyl-ulykken, 06:37.635 --> 06:49.341 som da var en veldig usannsynlig hendelse, men da veldig ... Hadde store konsekvenser, veldig alvorlig. Den gangen ... Du kan si vi lærte veldig 06:49.422 --> 07:00.889 mye om beredskap etter Tsjernobyl-ulykken. Og ting som var veldig viktig, var da kunnskap, rutiner ... Altså at man er forberedt på hva man 07:00.929 --> 07:10.092 skal gjøre, og også god kommunikasjon. Og våre grunnforskningsmiljøer kunne allerede da bidra fordi vi hadde 07:10.153 --> 07:19.180 infrastruktur som detektorer som kom, masse prøver som ble sendt til laben vår for å måle og analysere. Fordi vi hadde ekstra utstyr som 07:19.280 --> 07:32.927 egentlig var ment for grunnforskning, men lett kunne da brukes i beredskap. Og vi har nå sterke ... Fagmiljøer i nukleærsenteret som 07:33.868 --> 07:47.417 jobber tett med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Altså det jeg sa. Så vi er klare hvis det skulle komme nye atomhendelser eller 07:47.477 --> 08:03.775 radioaktivt utslipp. Både med utstyr og analyser, og altså kunnskap også til å gi faglige råd. Så har vi også forskning på mulige 08:03.855 --> 08:13.944 ulykkesscenarioer i forbindelse med små modulære reaktorer eller mikroreaktorer til bruk på skip. Og dette er i tett samarbeid med DNV, 08:14.044 --> 08:24.504 Norske Veritas, som også er en partner i senter. For det er jo en del ekstra utfordringer med reaktor på skip, som da kan kollidere og synke i 08:24.544 --> 08:38.367 forhold til de å ha SMR-er som står fast på land. Så der holder vi på nå. I dag snakker vi også om kunnskapsberedskap mer generelt. Og ikke bare 08:38.467 --> 08:49.749 for å være forberedt på kriser, men også passe på at Norge har den kunnskapen vi trenger for å møte morgendagens utfordringer. Og da vil 08:49.789 --> 09:02.358 jeg ta et eksempel fra radiofarmasøytisk industri i Norge. For noen år siden ble det klart at de manglet kandidater med kompetanse. Det var 09:02.418 --> 09:10.144 stort mange behov for flere mennesker med nukleærkompetanse. Så det var bare ett eksempel. Det var også norsk dekommisjonering av 09:10.204 --> 09:18.306 forskningsreaktorer. Det var mange miljøer som manglet. Men nå fokuserer jeg på radiofarmasøytisk. Som et eksempel. Som var en av 09:18.346 --> 09:28.129 grunnene til at myndighetene gikk inn og opprettet Nukleærsenter. Og ... 09:28.509 --> 09:36.652 Norge har jo hatt en veldig spesiell ... Eller har en veldig spesiell rolle. Fordi Sofigo, første radioaktive medisin basert på 09:36.692 --> 09:43.474 alfahermittere, som kan brukes til metastaser i bein, den sprang ut fra forskningsmiljøene på Universitetet i Oslo og 09:43.714 --> 09:55.420 universitetssykehusene. Og startupen Ageta ble jo kjøpt av Bayer for 17 milliarder, ikke sant. Og Bayer gikk jo inn og bygget sine 09:55.460 --> 10:05.971 forskningslaboratorier da i Norge, altså i Oslo-regionen. Og med alt dette så fikk jo Oslo et sånt veldig forsprang i forhold til resten av 10:06.011 --> 10:18.237 verden. Vi var først ute. Vi hadde et unikt samarbeid mellom industri, startups og akademia. Så det vil vi ... Og den fordelen ... Der hadde man 10:18.297 --> 10:26.061 en risiko nå, med mangel på personale, så hadde man jo en risiko om at man kunne tape det. At disse forskningsmiljøene og disse store farmaene 10:26.081 --> 10:36.224 har flyttet andre steder. Så det er veldig bra at myndighetene tok grep for å ... Ikke bare nukleært senter, men også ga midler til 10:36.284 --> 10:48.597 studieplasser innenfor nukleær teknologi. Og der har jo vi ... Ja, som et resultat av det så kunne jeg i går ønske velkommen til ... Vi har fått 20 10:48.637 --> 10:59.321 nye masterstudenter innenfor nukleærteknologi. Vi har også fått 30 nye bachelorstudenter. Og vi har også pga. bevilgningen kunnet øke fra 10:59.942 --> 11:13.404 7 til 20 ph.d.-studenter innenfor fagfeltet. En annen viktig ting er pga. senteret. Vi har fått ti professor to, dvs. en som jobber i 11:13.424 --> 11:21.647 industri, men er én dag i uken på universitetet. Vi er helt avhengig av bidraget deres til både undervisning og veiledning av studenter. 11:21.667 --> 11:33.029 Disse er sponset av industrien. Så dette har vært en kjempesuksess der, da. Et 11:33.069 --> 11:45.060 annet eksempel er kunnskapsberedskap i forhold til nukleær energi. Kjernekraftutvalget kom med sin rapport i april. De sa at kjernekraft 11:45.080 --> 11:53.042 kanskje er noe for Norge, men kanskje vi skal vente litt. Det var sånn jeg tolket det i hvert fall. Men de foreslo at man skulle opprette et 11:53.142 --> 12:05.824 kompetanseprosjekt for mer kunnskap og flere folk med kunnskap. Det trenger vi uansett. Og et sånt prosjekt vil jo da være faglig videre enn 12:05.864 --> 12:15.626 det nukleærsenteret er, for det vil også inkludere økonomi, jus og psykologi f.eks. Men hvis det skulle komme noen bevilgninger til det, 12:15.666 --> 12:25.489 så føler vi at nuklearsenteret er et veldig godt utgangspunkt, hvor vi allerede har en god samarbeidsarena mellom instituttsektoren, 12:25.869 --> 12:36.233 industri og akademia, og vi kan utvide faglig på det området 12:36.453 --> 12:45.834 også. Det er planlagt mange nye kjernekraftverk, og en av grunnene er jo disse nye KI-sentrene, som trenger Og stabil energi. De kan ikke ha 12:45.874 --> 12:51.959 væravhengig energi, de må ha stabile leveranser. Så det kan hende at denne 12:53.860 --> 13:02.127 utvalgets rapport om kjernekraft allerede begynner å bli litt utdatert. Da det først nylig er blitt klart for oss hvor enormt 13:02.147 --> 13:10.814 energibehovet blir med alle disse nye KI-sentrene, så kan det hende at behovet for kjernekraft kommer raskere enn de har forventet. Og da er vi 13:10.834 --> 13:18.327 selvfølgelig klare. ... til å skalere opp og utdanne flere ved behov for det, da. 13:21.488 --> 13:39.394 Ja. Så ... Jo. Ja. Så en siste ting. Ja, en siste ting er kunnskapsberedskap i forhold til ... Altså formidling av kunnskap til 13:39.694 --> 13:51.119 bredere befolkning. Dette er også en veldig god ... Jo mer kunnskap folk har, jo lett og spesielt tillit til forskere og myndigheter er 13:51.179 --> 13:59.423 essensielt i krisesituasjoner. Da er det viktig at vi driver med fagformidling. Dette er viktig arbeid vi bruker mye tid på. Du ser 13:59.443 --> 14:08.587 eksempler i USA. Hvis mange ikke har den tilliten, så får man vaksineskepsis. Det er mye som kan gå galt. Dette føler vi også er en 14:08.607 --> 14:21.132 viktig beredskap. OK. Så til slutt så vil jeg bare si det var sånn hvordan ta vare på disse miljøene, var et spørsmål som var der. Og da vil jeg si at 14:21.172 --> 14:28.878 dette ... Det at myndighetene har gått inn og sponset og laget dette nukleærsenteret og disse studieprogrammene, har vært en 14:28.918 --> 14:32.221 kjempesuksess så langt. Og det har 14:34.343 --> 14:42.783 vært en veldig fin ... Det har ikke bare tatt vare på det akademiske fagmiljøet, men også med instituttsektor og Så dette har vært 14:43.884 --> 14:57.675 kjempebra for fagmiljøet. Takk. Tusen takk. Takk skal du ha, Sunniva. Da skal vi få høre fra Gunnveig Grødeland, senter for pandemi og 14:57.755 --> 15:04.621 enhelseforskning ved Institutt for klinisk medisin ved Medisinsk fakultet, UiO. Og skal snakke da om Senter for pandemi og 15:04.721 --> 15:06.342 enhelseforskning. Vær så god. 15:14.318 --> 15:28.406 Gunnveig Grødeland: Hei, hei. Jeg skal rett og slett ha som et av mine hovedpoeng at vi trenger opprettholdelse av forskningsinfrastruktur til den neste 15:28.466 --> 15:38.771 biologiske krisen. Men aller først ... Når vi prater om kunnskapsberedskap, tenker jeg det er viktig å huske på at vi egentlig 15:38.831 --> 15:54.244 har to forskjellige typer. Den første typen er eksisterende kunnskap som raskt kan benyttes og ekstrapoleres til den situasjonen man står i. 15:54.845 --> 16:03.934 Vi kan veldig mye om veldig mye forskjellig på universitetet. Og jeg kan garantere at uansett hva slags krise som kommer, selv ikke biologisk, 16:03.994 --> 16:15.341 så er det noe vi har som utgangspunkt. Som kan gi kunnskapsbasert håndtering. Den andre typen kunnskapsberedskap er forskning. 16:16.061 --> 16:24.585 Forskning som du setter i gang når du vet hvilken krise som rammer, for å gi økt forståelse for den spesifikke situasjonen. Dette er to 16:24.625 --> 16:37.151 forskjellige typer, og det er viktig å presisere hvilken man prater om, når man prater om dem, for de er ganske forskjellige. Skal jeg si litt om 16:37.252 --> 16:47.619 pandemisenteret, så er vi et senter som har vår basis i forskning. Forskning er det vi driver med. Vi prioriterer i øyeblikket forskning 16:47.679 --> 16:59.047 på håndtering av fugleinfluensa slash virus-egg. Grunnleggende immunologi samt vaksineutvikling og distribusjon. Vi jobber med en 16:59.147 --> 17:08.715 digital tvilling av vaksinedistribusjon. Hvordan levere vaksiner nasjonalt og internasjonalt? Hva er viktigst? Vi jobber med immunitet 17:08.855 --> 17:19.724 og resiliens i befolkningen. Og vi jobber med antimikrobiell resistens. Men kanskje det aller viktigste jeg skal trekke fram her, er 17:19.824 --> 17:30.209 å drive tverrfaglig kapasitetsbygning. En av tingene vi lærte under pandemien, var at vi trenger kunnskap fra langt flere fagfelt enn vi 17:30.289 --> 17:39.952 egentlig hadde trodd. Og det å f.eks. begynne å distribuere vaksiner uten å tenke på psykologi, religion, filosofi osv. Det funker faktisk 17:40.012 --> 17:56.799 ikke veldig bra. Som et eksempel. Det vi gjør da i pandemisenteret, er i øyeblikket å kartlegge det man har av kompetanse på alle fakulteter på 17:56.859 --> 18:07.666 universitetet, som vi tenker kan være relevant når neste krise treffer. Når vi står overfor en ny krise, kan vi raskt identifisere det 18:07.766 --> 18:18.812 fagmiljøet som vil kunne bidra på en bedre måte. I tillegg trener vi til tverrfaglig arbeid. Det er ikke noe du bare kan sette sammen når behovet 18:18.912 --> 18:35.157 oppstår. Det er noe som tar tid å bygge. Bygge felles dialog, forståelse osv. Så det er svært viktig, det òg. Så skal jeg eksemplifisere litt fra 18:35.677 --> 18:48.160 pandemien, selvsagt basert på immunologi, som er mitt fagfelt. Jeg skal begynne med å vise hvem i Norge som hadde sannsynlighet ... Eller 18:48.180 --> 18:57.141 hvem som havna på sykehus eller ble alvorlig syke pga. infeksjon med koronaviruset. Og som vi ser veldig tydelig, så var det først og fremst 18:57.181 --> 19:11.449 de eldre som ble ramma. Det visste vi jo veldig tidlig, og det var svært viktig å få vaksinert de eldre raskt. Neste gang vi får en biologisk 19:11.489 --> 19:23.054 krise, så kan dette være helt, helt annerledes. Det er ingen regel om at det alltid er de eldste som er mest ramma. Under spanskesyken, f.eks. La 19:23.074 --> 19:32.697 oss håpe vi aldri treffer noe sånt igjen. Men da var det barn som var først og fremst ramma. Når virus X kommer ... Vi vet rett og slett ikke hvem som 19:32.917 --> 19:41.820 vil kunne stå overfor høyest risiko i befolkningen. En av de tingene vi bør gjøre, etter mitt syn, for å forberede oss på det, er faktisk å 19:41.880 --> 19:52.363 kartlegge immunresponser i ulike deler av befolkningen nå. En av tingene vi gjorde under pandemien, var at vi tenkte at de som går på 19:52.403 --> 20:02.633 immunsupprimerende behandling, er trolig ekstra utsatt for å bli alvorlig syke. Selv om aldersprofilen deres tilsier at de egentlig 20:02.753 --> 20:17.083 ikke er det. De to første radene som er i stand til å lese det. Der ser man rett og slett at i friske kontroller så har du veldig mye høyere 20:17.243 --> 20:29.610 antistoffresponser enn i personer som går på immunsuppremerende behandling. Det er det ingen overraskelse i. Og det kan man jo selvsagt 20:29.690 --> 20:40.255 si underbygger at disse personene bør bli ekstra beskytta og bør ta flere vaksinedoser. Men her finner vi en kul ting. For vi så òg på 20:40.315 --> 20:53.082 T-celleresponser. Og T-celler er noe annet enn antistoffer. Det vi så med T-celleresponser, var at de som gikk på retuximab, som blokkerer 20:53.142 --> 20:55.824 antistoffdannelse, 20:56.304 --> 21:06.569 hadde flere T-celleresponser enn friske kontroller. Når vi fulgte pasientgruppen gjennom hele pandemien, så vi at de pga. det ikke hadde 21:06.609 --> 21:17.613 høyere risiko for sykdom enn de i tilsvarende aldersgruppe. Det er jo skikkelig kult. Men det krever dype immunologiske analyser. En av 21:17.653 --> 21:27.175 tingene vi gjorde under pandemien, var å opprette plattformer for å vurdere immunresponser på mange ulike nivåer. Det vi burde gjøre nå, 21:27.235 --> 21:36.578 etter mitt syn, er å gjøre denne typen analyser for det vi tror kanskje vil kunne forårsake framtidens pandemier eller biologiske kriser 21:37.018 --> 21:47.145 uten at det er en pandemi. Sånn at vi forstår noe om grunnlaget for beskyttelse i ulike deler av befolkningen. Hvis vi har kunnskap om det, 21:47.845 --> 21:58.413 så kan vi skalere nødvendige tiltak på en langt mer rasjonell måte, noe som vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt. De plattformene vi har 21:58.473 --> 22:08.421 etablert for å undersøke dette, er i ferd med å bli bygga ned. Grunnen er at den forskningen som kommer ut, er ikke konkurransedyktig i 22:08.501 --> 22:17.749 Forskningsrådet, for det er faktisk ikke nytt nok. Samfunnsnytten, derimot, er udiskutabel. Dette er en av de sårbare ressursene som vi 22:17.809 --> 22:32.621 gjerne vil opprettholde. En av de andre tingene som jeg skal avslutte med, er at vi òg bedriver litt undervisning. Vi har bl.a. et kurs nå i 22:32.701 --> 22:47.251 september hvor vi sier vaksina når og for hvem skal det være? Og der er rett og slett tanken at vi vil gi helsepersonell en økt forståelse for 22:47.291 --> 22:55.816 hva er vaksiner, hva kan du forvente ved vaksinering? Gi et bedre kunnskapsgrunnlag, sånn at det er enklere i framtiden å vurdere 22:56.236 --> 23:10.418 distribusjon, prioriteringer og konsekvenser av vaksinering, eller å la være. Så det vi trenger framover, er rett og slett et økt fokus på at 23:10.458 --> 23:22.041 forskning selvsagt er kanonviktig. Grunnforskning er helt essensielt. Men det er òg noen små tema som faktisk vil kunne trenge 23:22.361 --> 23:30.122 ekstra beskyttelse, ekstra finansiering, som jeg ikke helt velger hvor skal komme fra. Men jeg håper regjeringen og departementene tar 23:30.162 --> 23:34.304 sitt ansvar der og bidrar. Takk. Skal du se. Tusen takk. 23:45.243 --> 23:55.706 Carina Hundhammer: Det skal vi prate mer om. Kanskje ikke bare kroner og ører. Velkommen opp, Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister i 23:55.746 --> 24:06.729 Kunnskapsdepartementet. Christian Dye, doktor, forskningsdirektør ved IFE. Sentral aktør innen kompetanse på det nukleære. For energi, 24:06.809 --> 24:19.877 sikkerhet og helse. Du og IFE er også partnere i Nukleærsenteret. Kristin Løseth, medisinsk direktør i AstraZeneca. Jobba lenge med 24:21.778 --> 24:30.045 medisiner og erfaring fra pandemien. Og så har vi professor Solveig Kristensen ved Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet. Du, 24:30.085 --> 24:43.073 jeg begynner litt med det, statsråd, fordi ... Og så må vi ha sånn ... Føler du at det liksom er litt sånn karaoke-feeling, eller? Ja. Jeg har 24:43.114 --> 24:51.747 lyst til å spørre deg litt. Og så skal de andre få hekte seg litt på. Hvordan skal vi sikre de små, men strategisk viktige? Nå har vi hørt ut 24:51.767 --> 25:00.989 som det her er veldig stort, men det er ikke nødvendigvis at miljøene er så store og ikke sårbare, sjøl om arbeidet vi prøver å legge ned. Hvordan 25:01.049 --> 25:08.171 skal vi prøve å bevare det, og ikke bygge det ned i perioder hvor det ikke er akutt behov? For det er jo litt det, slik at de faktisk er 25:08.211 --> 25:16.515 tilgjengelige når samfunnet trenger dem litt, sånn som vi nå har hørt. Hva tenker du rundt det? Sigrun Aasland: Tusen takk for interessante innledninger. Det 25:16.575 --> 25:23.682 snakkes mye om at flere jenter må studere realfag. Jeg syns det går bra på Universitetet i Oslo, i hvert fall. Så det er gøy. Fire ting vi må gjøre 25:23.702 --> 25:32.390 med det, tenker jeg. For det første. Det finnes jo store satsinger, som du også var inne på, på nukleær. Der vi har boostet på kvanteteknologi 25:32.430 --> 25:40.856 hos Solveig. Vi har boostet finansiering fordi vi ser at dette er ikke kjempestore felt i Norge nå, men det er områder der vi kommer til å trenge 25:40.896 --> 25:54.023 kompetanse. Så det er det ene. Men det andre er jo at dette vet dere ofte best. Derfor er jo Norge det landet i verden som finansierer størst 25:54.203 --> 25:59.526 andel av den totale forskningsfinansieringen gjennom rammebevilgninger til institusjonene og ikke gjennom 25:59.546 --> 26:06.547 konkurranseutsatte midler. Det er også viktig for den langsiktigheten. For det tredje, og der tror jeg vi må bli bedre, det 26:06.607 --> 26:15.991 handler jo om hvordan tar vi vare på de smale fagene som er i faresonen, enten fordi man ikke får rekruttert nok studenter, ikke har nok 26:16.031 --> 26:26.336 forskningsaktivitet. Der må vi bli bedre på arbeidsdeling, for vi er et lite land. Vi må bli bedre på å sørge for at vi har ett sterkt fagmiljø 26:26.416 --> 26:37.039 heller enn tre halvbra fagmiljø. Og der kommer fremover arbeidet og ansvaret for den arbeidsdelingen til å bli større. Det ligger først og 26:37.079 --> 26:44.684 fremst også hos universitetene, som må snakke sammen. Men vi bistår gjerne der. Og på studier gjør vi jo allerede det på noen områder der vi 26:44.724 --> 26:51.549 ser at her er det utrolig viktig at vi har en utdanning innenfor tannteknikk. Men det er kanskje ikke så viktig at vi har den to steder, vi 26:51.569 --> 26:57.775 legger den ett sted. Så det er et eksempel. Men i forlengelsen av det, og det er det fjerde punktet, Så er vi jo også nødt til å ha sterke 26:57.795 --> 27:06.326 internasjonale samarbeid. Fordi det finnes ingen forskningsfelt der Norge kan løse alle problemene alene. På noen områder er det viktig at vi 27:06.346 --> 27:14.675 har egen evne, at vi har egen nasjonal kompetanse. På andre områder er det viktig at vi enten supplerer. Eller komplementere kompetansen vi 27:14.715 --> 27:22.020 har med sterke internasjonale samarbeid. Derfor er det viktig for oss å delta i Horisont Europa. Bygge allianser med viktige 27:22.180 --> 27:30.385 forskningspartnerland. Og det skal vi også både fortsette å forsterke. Ja. Jeg skal fortsette litt med deg, så får de andre bare 27:30.425 --> 27:41.210 notere ... Nei, det er du fortsatt. Vi tar en låt til. Det her er interessant, syns jeg. Det her har vi begynt å tenke på. For du har jo 27:41.250 --> 27:49.274 gjort noen forsøk med å flytte noen fag og gjøre noen satsinger, så vi ser konturen av framtida sånn lite grann. Som du nevnte på kvante og på det 27:49.294 --> 27:58.197 nukleære. Hvordan regjeringen gjør en satsing. Det følger noen studieplasser med. Du har lansert noe nytt som heter 27:58.217 --> 28:06.480 kompetansebudsjett. Vi har googla, KI finner ikke så veldig mye om det. Hvordan vil kompetansebudsjettene 28:07.940 --> 28:18.024 være med på å trygge eller være med i den strategien du har nå? Kan du si noe om det, sjøl om vi veit at det skal skje noe rundt det til 28:18.064 --> 28:26.487 statsbudsjettet? Kan du si noe om hva du tenker der? Ja. Det er jo begrensningen til KI. For KI vet jo bare om ting som allerede fins og har 28:26.507 --> 28:36.171 skrevet mye om. Men det er de mennesker. Vi kan lage nye ting som KI ikke kan. Kompetansebudsjettet er jo under utvikling. Og som du sier, vi er 28:36.191 --> 28:44.013 allerede i gang med å prioritere noen tydelige ting. Siste årene har vi prioritert helsefag veldig tydelig i form av ... Det er jo 28:44.114 --> 28:51.095 omprioriteringer. Da må noe annet tas ned hvis rammen skal holdes konstant. Den har blitt holdt konstant, selv om jeg ofte hører at det 28:51.135 --> 28:56.757 skjer mange kutt. Det er feil. Mange institusjoner opplever svingninger. Men totalt sett har vi høye bevilgninger til utdanning og 28:56.777 --> 29:06.261 forskning i Norge. Og de er stabile, men vi omprioriterer. Vi har økt medisin, vi har økt sykepleie. Vi har også nå, som du var inne på, i 29:06.481 --> 29:17.724 budsjettet økt kvanteteknologi med et antall plasser. Og så har vi også store forskningsbevilgninger der. Framover må vi gjøre mer av det, men 29:17.764 --> 29:27.131 jeg tror vi også må bli bedre på å gjøre det langsiktig og i samarbeid, og der er jo utviklingsavtalene viktige. At ikke vi fra år til år sier at nå 29:27.171 --> 29:37.275 skal du få 20 kvantestudieplasser, og så skal Hanne få x antall medisinstudieplasser, og så får vi se hva som skjer neste år. Vi trenger 29:37.355 --> 29:43.540 forutsigbarhet i det. Derfor er det viktig at vi har et felles kunnskapsgrunnlag. Det er trinn én i kompetansebudsjettet. Vi har jo 29:43.580 --> 29:50.905 mange analyser, men vi må samle de og være enige om de og dele de. Hva er kompetansen vi trenger? Punkt to. Det må få betydning for prioritering 29:50.925 --> 29:59.469 av studieplasser. Da må jo også noe prioriteres ned, nødvendigvis. Får vi lov å legge ned noe? Ja, og så er det et men der, sant? For der har vi sagt 29:59.529 --> 30:07.592 at hvis det er noe dere da vil legge ned, så vil vi gjerne vite om det. For det kan jo hende at det er noe vi plutselig kommer til å trenge, eller noe 30:07.652 --> 30:14.975 som da ingen andre har. Så hvis dere på Universitetet i Oslo legger ned et fag som ingen andre universiteter i Norge driver med, så har vi et 30:14.995 --> 30:24.259 problem. Og det vil vi gjerne vite om, for da kan det jo hende at vi må være tydeligere på å prioritere langsiktigheten i det. Grunnen til at vi 30:24.299 --> 30:33.188 diskuterer alt dette, er jo, som jeg tror Gunnveig også var inne på, det oppstår kriser der vi trenger kompetanse plutselig som vi ikke hadde 30:33.248 --> 30:39.614 tenkt på en stund at vi trengte. Det gjelder jo også infrastruktur, som vi plutselig trenger. Om vi kunne regne på R-tallet i Norge, så var det 30:39.634 --> 30:47.138 fordi dere hadde en maskin stående i en kjeller som ingen hadde tenkt på på veldig lenge. Det må vi jo bygge opp, og det gjør vi også nå, med ganske 30:47.218 --> 30:57.381 store investeringer i regnekraft gjennom Sikt og Sigvar, som er viktig også for den beredskapen som egentlig går litt på tvers av fag, da, men 30:57.461 --> 31:05.242 som vi kan komme til å trenge i en krise, og som vi nå har lært at vi kan komme til å trenge. Kompetansebudsjettet fins ikke ennå. Første versjon 31:05.282 --> 31:16.125 kommer i statsbudsjettet for 2027. Altså i oktober. Og det kommer jo ikke til å være ferdig. Og det er jo egentlig mer av det vi gjør nå. Mer 31:16.185 --> 31:23.008 prioritering. Mer løfting av noen store satsinger. Vi vet noen områder der vi trenger veldig mange flere. Det er jo særlig innenfor helse og 31:23.048 --> 31:34.534 teknologi. Men vi vet også at når vi løfter noen store områder mye, så må vi sørge for at vi klarer å bevare langsiktigheten i de smalere. Og den 31:34.574 --> 31:42.754 totaloversikten, den må vi bli bedre på, og det skal også kompetansebudsjettet, håper jeg. Og så trenger vi jo at 31:42.834 --> 31:50.701 universitetene ... Jeg vil jo at dere skal være i førersetet på dette. Si ifra når noen fag da er i fare. Her har vi ingen søkere, vi lurer på om vi 31:50.721 --> 31:55.846 skal legge det ned. Noen ganger kan det være helt fint. NTNU hadde lyst til å legge ned kirkemusikk, og så sier de til oss at det fins tre andre 31:55.906 --> 32:03.850 steder man kan studere det. Det er greit. OsloMet hadde for få studenter på tannteknikk. Fant ut at det var bedre at Universitetet i Oslo tok vare 32:03.890 --> 32:13.854 på det. Det er også fint. Hvis det bare fins ett sted, må vi kanskje tenke annerledes om det. Men den helheten har vi ikke godt nok på plass. Det er 32:13.894 --> 32:20.637 en koordineringsjobb som vi ikke kan forvente at universitetene klarer selv, men som vi må få informasjon om og kartlegge bedre i 32:20.657 --> 32:29.200 kompetansebudsjettet. Ja, da har vi fått litt mer klem. Kristian. Tett samarbeidspartner. Jeg vet stort sett at jeg skal få lov å si noe om de 32:29.261 --> 32:37.308 kommentarene etterpå. Men tett samarbeidspartner med universitetene trenger kompetansen. Og IFE jobber jo både på 32:37.368 --> 32:48.377 radiofarmasi, men også på kjernekraft og det nukleære. Altså, hva er din bekymring i forhold til tilfanget av rett kompetanse og de små 32:48.457 --> 32:59.533 fagene? Hvis du tar utgangspunkt i dette med nukleærteknologi, så vil du bare koble med litt på det som Sunniva var inne på i sitt ... Ta den litt 32:59.793 --> 33:00.813 nærmere. 33:03.034 --> 33:11.557 Christian Dye: Det som skjedde, var at atomaktorene på Kjeller og Halden ble nedlagt. De ble nedlagt i en periode der det var veldig lite populært med 33:11.657 --> 33:12.417 kjernekraft i world wide. 33:15.938 --> 33:25.287 Radioaktivitet var skremmende og negativt, og det var ingen ungdommer som tok det. Etter at aktorene ble nedlagt, var det litt 33:25.307 --> 33:35.598 panikkstemning. Hva skjer? Vil personell stikke av? Mister vi kompetanse, vil vi ha kompetanse til det kommersialet? Det som skjedde 33:35.658 --> 33:44.591 med at myndighetene og fagmiljøene sammen diskuterte og identifiserte problemer, og myndighetene satsa så tungt som de gjorde 33:44.671 --> 33:55.876 på å bygge opp et nukleært senter ... Det er en suksesshistorie og en historie for etterfølgelse. Det som skjer nå, er som Synnøve nevner, at 33:55.896 --> 34:08.101 her er det blitt et økosystem av offentlige, private midler som smelter sammen. Og er i stand til å håndtere disse miljøene nå i dag, men òg for 34:08.121 --> 34:14.006 fremtidige problemstillinger som vil lukke opp. Nukleærteknologi 34:14.086 --> 34:25.303 er et godt eksempel på hvordan det kan håndteres. Og bør håndteres med de små fagene også innen fremtiden. I vår sektor kjenner jo alle Ola Borten 34:25.343 --> 34:34.007 Moe, en forgjenger av det. Han etablerte ... Én positiv ting som man iallfall kan trekke fram, det er mange som trekker fram mye annet, men én 34:34.187 --> 34:42.930 veldig positiv ting som han har, det er jo nukleærsenteret. Og han fikk jo litt motbør på det, men det viser seg jo i dag at nå er det jo studenter 34:44.431 --> 34:52.195 som på en måte viser litt der at han tok tak i et lite fag som ingen var interessert i. Det var ingen hype. Nei da, det var en politisk 34:52.255 --> 35:02.022 beslutning, og han sto for det. Og det viser seg at det der ga jo enorm positiv virkning, og massive resultater i positiv retning. Så all 35:02.082 --> 35:15.071 respekt for det. Jeg spør deg, minister, bare sånn veldig kort før vi går over til AstraZeneca. Men har de sett effekten av akkurat det vedtaket? 35:15.131 --> 35:23.033 For det var jo ingen hype. Nei, jeg tror ikke vi har sett effekten av det. Men dette er punkt én i min liste. Hva skal vi gjøre for 35:23.093 --> 35:29.357 kunnskapsberedskap, eller for å sikre de smale fagene? Og noen ganger skal vi gjøre politiske beslutninger og aktiv prioritering. Og det 35:29.397 --> 35:36.459 gjør vi jo nå på kvanteteknologi. Der også noen vil si hva skal dere med det? Hvorfor skal dere ha studieplasser på det? Det jeg også har lyst til 35:36.479 --> 35:42.382 å si om den satsingen, og som jeg tror vi også må tenke på i disse spørsmålene, er jo at der jobber vi også nå med å se hvordan de nordiske 35:42.443 --> 35:51.088 landene utfyller hverandre. Og det trenger vi jo òg på mange ... Vi er små land, men Norden har utrolig tett samarbeid. Det er et stort land til 35:51.108 --> 36:02.535 sammen. En stor økonomi til sammen. Og i sånne satsinger så kan vi jo ikke bli best på alt, men vi må sørge for at vi utfyller hverandre og har gode 36:02.636 --> 36:10.099 samarbeidsmuligheter også på plass. Så de satsingene er viktige. Rammebevilgninger og deres langsiktige prioriteringer er viktige. 36:10.239 --> 36:17.341 Og så etter hvert nå når det blir jo stadig flere problemstillinger, stadig flere faglige utfordringer, stadig flere ting vi kommer til å 36:17.361 --> 36:25.204 lyste til å gjøre på Livsvitenskapssenteret ... En liten utflating i antall studenter kan vi forvente. Så må vi også bli enda bedre da på å 36:25.264 --> 36:35.136 sørge for at hvor ... Å identifisere der hvor det er noen fagområder som ... Er smale. Det er jo ikke sikkert at det alltid er viktig å ta vare på 36:35.176 --> 36:43.359 akkurat det fagmiljøet hvis det er så smalt at det er for sårbart. Kanskje må man da konsentrere deg et sted. Og den jobben, den 36:43.419 --> 36:50.141 arbeidsdelingsjobben, den krever en viss koordinering, og der tror jeg det kan hende vi må bli flinkere, og det kan hende vi også må tenke 36:50.201 --> 37:04.311 Norden i noen av de fagene. Kristin, hva tenker du når du hører det her, som også trenger tilfang av denne type kompetanse? Kristin Løseth: Jeg jobber i et av 37:04.391 --> 37:12.997 verdens største globale legemiddelfirmaer, og vi er organisert nordisk. Det første som vi tenker på, er jo at Sunniva og Gunnveig sier 37:13.097 --> 37:24.002 veldig mye klokt, og jeg er veldig enig i det som har blitt sagt. Og vi skal jo også flytte til Livsvitenskapsbygget, og jeg har stor tro på at ... 37:24.102 --> 37:36.112 Det at vi som jobber primært med legemiddelutvikling, også har nytte av å ha den tette dialogen og ha et godt samarbeid med forskningsmiljøet i 37:36.152 --> 37:48.883 Norge. Samtidig er jeg også veldig enig med kunnskapsministeren om at vi kan ikke løse alt i Norge. Jeg er vant til å jobbe nordisk, og også 37:48.903 --> 38:01.394 globalt, og har også tidligere jobba som Og kjenne til at krisene som kommer, ikke nødvendigvis er det du forventa. Som jeg nevnte 38:01.674 --> 38:11.402 tidligere, så har jeg opplevd at vi skulle innføre et nytt IT-system på en av verdens største produksjonsfabrikker sør for Stockholm. Og det 38:11.562 --> 38:23.353 IT-systemet gjorde at vi faktisk ikke klarte å produsere legemidler. Så da må du ha veldig dyktige fagfolk. Som kan det de holder på med, og som 38:23.393 --> 38:33.078 klarer å tenke litt annerledes. For hvordan løser vi det? Det tok noen dager, og så kom det i gang igjen. Vi var jo inne på det, og så du i forhold 38:33.118 --> 38:42.503 til det her med komplementaritet med Norden. Hvordan er komplementariteten innen disse fagfeltene, tenker du? Med Norge og 38:42.543 --> 38:52.906 Norden, som har jobba opp mot ... Innenfor kvante er det tydelig en fordeling for hvordan vi kan være komplementære. Er det det innenfor 38:54.107 --> 39:06.250 ditt fagområde? Vi jobber jo primært med legemiddelutvikling, og mitt firma jobber bredt. F.eks. for radiofarmasi er vårt primærområde i USA 39:06.310 --> 39:18.198 og Boston. Når det gjelder pandemiforskning, som vi også driver med ... Så er nok det også i USA, primært. Sjøl om det er en annen type president 39:18.278 --> 39:28.469 der nå, så har de gode ordninger til å støtte pandemiforskning. Det holder jo også EU på med. Så det er noe industrien absolutt jobber med. 39:29.170 --> 39:40.867 Der er nok kanskje ikke lille Norge ... AstraZeneca er den som har størst kompetanse. Men her er vi da totalt opptatt av å ha type Gunnveig som kan 39:40.907 --> 39:53.752 veldig mye om det. Og det å ha den dialogen der er superviktig. Ja, for det handler jo om kunnskapsberedskap også. Så Solveig, som da leder vårt 39:53.832 --> 40:02.397 fakultet, det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, som har veldig mange både store og små fag ... Men hvis vi ikke har det i Norge, 40:02.457 --> 40:13.205 burde vi ha det i Norge? Hva er dine refleksjoner? Det er tusen takk, veldig gode innledere. Begge to har belyst dette på en utmerket måte. Og 40:13.245 --> 40:27.336 debatten viser jo også problematikken. Jeg tenker at vi gjør veldig mye bra i forhold til å løfte nå ... Og det har vært gjort mye. Som Aasland 40:27.376 --> 40:34.585 sier, på det nukleære er å kvante f.eks. Livsvitenskap. Enorme investeringer. Og så kommer vi inn i noen sånne dilemmaer noen ganger. 40:35.085 --> 40:44.497 Og det er jo en av de tingene som i hvert fall har fått meg til å tenke ganske mye på dette. Hvilket ansvar har jeg i forhold til andre, og da særlig 40:44.537 --> 40:52.525 politisk ledelse? Hva ligger hos oss av ansvar? Universitetene har ansvar for profesjonsutdanningene. Det er det som er veldig 40:52.565 --> 41:02.654 eksplisitt. Der har vi tidligere hatt måltall og sånne ting. Veldig gode systemer for det. Så er det implisitter at vi ivaretar fagområder 41:02.714 --> 41:13.686 som kan komme i litt krise. Og da syns jeg det har vært utfordrende. Nå har vi i tildelingsbrevet fått et oppdrag om å melde fra. Og det kan man se på 41:13.766 --> 41:22.252 som en hindring i å legge ned. Men man kan også se på det som en mulighet til dialog når man kommer til LMA. Her er det mulighet for dialog. Jeg har 41:22.272 --> 41:31.020 lyst til å dele med dere det caset som har gjort at jeg har tenkt veldig grundig gjennom disse tingene. Og det er jo innenfor det nukleære 41:31.040 --> 41:37.186 feltet. Sunniva kjenner jo dette veldig godt. Men det handler om at vi har et veldig sterkt nukleært fysikkmiljø hos oss. Og så har vi ikke det 41:37.206 --> 41:46.274 på kjemisiden. Det har forvitret helt. Dette er godt kjent, så det kan jeg si veldig åpent uten å kritisere noen. Dette har bare skjedd. Og da 41:46.374 --> 41:54.279 kommer jo denne tildelingen med senteret, hvor vi over tid hadde diskutert hva vi gjør nå. Vi har en nedadgående økonomi, det flates ut, 41:54.839 --> 42:07.227 og hvordan tar vi dette? Og så kommer det da en tildeling via senteret, som vi søker på og får, sammen med IFE og NMBU, og det kommer 42:07.287 --> 42:13.651 studieplasser knytta til det. Jeg syns det å knytte studieplasser til det, det var helt genialt. For det gir en helt annen dynamikk for å bygge. 42:13.691 --> 42:20.174 Det er basisfinansiering for oss. Det andre er toppfinansiering, og vi må skille veldig sånn mellom det. Men så var det noe med at den 42:20.254 --> 42:27.957 toppfinansieringen som kom til senteret, den dekket jo ikke det vi trengte på kjernekjemi for virkelig å få bygget. Så vi kom med et dilemma 42:27.997 --> 42:36.180 der, og jeg gikk i dialog med NMBU om de skulle overta Kjernekjemi. Og så skulle vi ha kjernefysikk. Og det viser seg da at de er mer 42:36.240 --> 42:45.442 radioøkologisk innretta. Vi har en helt annen, dypere kompetanse. Og da kom våre alliansepartnere, eller våre Fagners 42:45.682 --> 42:54.284 samarbeidspartnere, løpende til meg for å få møter. Det var GIFFE kom. De kom fra Legemiddelindustriforeningen. Og de kom fra Norsk 42:55.344 --> 43:04.848 Psykotrolsenter. Og sa at Solveig, du kan ikke finne på å legge ned kjernekjemi. Det må du ikke gjøre. Men jeg har opplevd å sitte som leder 43:04.889 --> 43:14.296 på et stort fakultet og være litt ensom om den beslutningen. Og jeg sittet og holdt litt på det. Instituttet har hatt såpass økonomisk 43:14.357 --> 43:27.428 utfordring at instituttstyret var villig til å legge ned. De har myndighet til å legge ned det faget hvis de vil. Jeg ba dem vente. Vi har 43:27.468 --> 43:36.456 vært i dialog med Sunniva. Det er kommet proffinansiering. Nå får vi en kjernekjemiker over fra USA. Vi får ansatt noe. Vi har koblet inn 43:36.476 --> 43:44.985 farmasøyten. Vi prøver å bygge radiofarmasi knytta til det. Men det er også takket være velvilje fra ... Fysikkmiljøet som kunne ha valgt og 43:45.025 --> 43:51.693 ikke, men har åpnet opp og sagt at vi bidrar faktisk også på de andre områdene. Så vi har hatt kjempegod dialog, dette her utvikler seg 43:51.713 --> 43:58.180 riktig. Men det har vært et dilemma for meg. Over tid. Skal jeg legge ned, eller skal jeg ikke gjøre det? Jeg har valgt å ikke gjøre det, da. 43:58.798 --> 44:08.266 Aasland, tida går fra, så du skal over på neste panel. Kjenner jeg deg rett? Hva tenker du vi må gjøre nå? Nå kommer kompetansebudsjettet, 44:08.506 --> 44:18.414 håper vi. Eller kanskje vi håper? Kanskje vi blir kjempesure for det? Det får vi se utover vinteren. Men det er jo noe med de små fagene, 44:18.494 --> 44:27.140 helhetstenkningen, hvordan legge ned, etterlegge ned, det er mange dilemmaer. Hvis du skal si en siste ting ... Nå kommer Kjerneutvalget 44:27.220 --> 44:36.366 også med et forslag om at vi må lage et kompetanseprosjekt hvor vi styrker forskningen og utdanningen. Du skal ha en ny langtidsplan for 44:36.426 --> 44:44.831 forskning og innovasjon. Utdanning er ute. Bekymrer oss jo litt. Kunne ha tatt det en egen debatt. Men vi må se helhetlig. Vi må samarbeide mer. 44:45.251 --> 44:54.856 Vi må jobbe mer tverrsektorielt. Hvordan ivareta de små fagene som studentene ikke søker på. Det var mange spørsmål, Karina. For det 44:54.896 --> 45:04.198 første, utdanning er ikke ute. Men utdanning håndteres på veldig mange flater utenfor akkurat den stortingsmeldingen. Som ikke behandler om 45:04.238 --> 45:11.939 forskning, men om forskning og innovasjon. Og bare først til deg, Solveig. Vi deler jo bekymringen for kjemi, og det har vi registrert. 45:11.979 --> 45:25.484 Der er det et sårbart område som jo ... Er et grunnlag for mange av de strategiske satsingene vi vil få til. Så det er mottatt. Og så kommer vi 45:25.524 --> 45:35.067 jo til å måtte i forsknings- og innovasjonsmeldingen peke på hvor vi tror vi har sterke, spisse fagmiljøer som trenger mer langsiktighet. 45:35.603 --> 45:43.066 Da kan vi ikke være gode på alt. Da må vi prioritere. Det må vi innenfor kvante. Det må vi for å lykkes med livsvitenskap. I dag har nettopp 45:43.226 --> 45:49.348 Universitetet i Tromsø kunngjort at de skal ha sekretariatet til det internasjonale polaråret. Det er fantastisk. Vi har noen i Norge. 45:49.930 --> 45:57.794 Veldig sterke, viktige forskningsmiljøer som vi må sikre langsiktighet og forutsigbarhet. Og så vil det av og til være noen smale 45:57.854 --> 46:05.719 fagområder som vi trenger beskjed fra universitetene om at dette er avgjørende for å lykkes nettopp med den satsingen. Som kanskje ikke er 46:05.999 --> 46:14.204 oppe i dagen opplagt, f.eks. koblingen mellom kjemi og mye av det andre vi ønsker å få til. Men jeg vet ikke om jeg klarer å svare på alt du spurte 46:14.264 --> 46:23.926 om, Karina. Men jeg tror i hvert fall det ... Kompetansebudsjettet har minst tre formål. Det ene er at vi må sørge for at arbeidsmarkedet får 46:23.966 --> 46:34.492 kompetanse som de nå trenger veldig hardt. Og det er særlig helsefag og teknologifag. Opp i tall der. Men det skal også handle om å sørge for at vi 46:34.512 --> 46:42.973 er ansvarlige og langsiktige på de mindre fagene. Det er minst like viktig del av kompetansebudsjettet. Det tror jeg vi kunne glippet på 46:42.993 --> 46:49.855 hvis vi ikke hadde satt inn i en sånn helhet. Det kan vi glippe på hvis vi begynner å snakke om tullefag og den debatten som gikk i fjor. Det må vi 46:49.875 --> 46:58.797 ikke gjøre. Kompetansebudsjettet må også bidra til mer langsiktighet til fagmiljøene. Vi kan godt gjøre prioriteringer og tildelinger i 46:58.937 --> 47:06.919 statsbudsjett fra år til år, men det trengs mer langsiktighet. Og jeg håper at vi i utviklingsavtalene kan ha gode samtaler om hvordan det 47:06.959 --> 47:19.086 kompetansebudsjettet bør være. Du er sikkert ikke fornøyd med den, for den blir ikke ferdig. Men intensjonen er at vi skal ha et godt 47:19.126 --> 47:26.694 kunnskapsgrunnlag, grunnlag for langsiktige prioriteringer og evnen til å følge med på hvordan de prioriteringene slår ut. Og om vi da 47:26.754 --> 47:33.459 klarer å få ut både den forskningen og den kompetansen som vi trenger sammen. Det er optimistisk, men det er målet. Da har jeg bare tenkt 30 47:33.820 --> 47:40.412 sekunder på Christian og Kristin. Altså, når de hører det her, er de trygga på at de kommer til å få den kompetansen de trenger i forhold til 47:40.452 --> 47:51.438 kunnskapsberedskapen framover? Ja, jeg synes dette høres for så vidt bra ut. Men det er et annet element her for å få ungdommen til å søke på de 47:51.478 --> 48:03.100 små fagene. Sørge for at det er arbeidsplasser som venter i enden. Du må tenke på dette som en verdikjede. Du kan ikke kutte verdikjeden på to 48:03.120 --> 48:09.802 tredjedeler. Du må også sørge for at det er et sted å lande for de som skal ta den utdannelsen. Da blir det mer næringspolitikk og 48:09.822 --> 48:20.618 industripolitikk som kommer i tillegg til dette. Jeg er glad for at det blir mye helsefag. Jeg tror Norge trenger mye helsearbeidere. Vi må 48:20.718 --> 48:31.286 også ha noen som går videre til topps og blir eminente forskere der. Det er også viktig, sånn at verden også får nye innovasjoner. Det er 48:31.326 --> 48:42.249 superviktig for meg. Sånn at vi også får nye legemidler, nye måter å håndtere helsevesenet på. Som vanlig vet dere at det dukker opp mange 48:42.289 --> 48:52.094 flere spørsmål enn vi klarer å svare på. Igjen vil jeg bare si at jeg gleder meg til å få mer innsikt i kompetansebudsjettet. Og hvordan vi 48:52.154 --> 48:57.898 skal håndtere de små fagene. Både for de store universitetene, men også de mindre. Så tusen takk.