Formidling

La studentene trene på å formidle fagkunnskap til folk flest. 

Mange studenter ønsker å bruke kunnskapen sin ved å bidra til folkeopplysning og debatt. Studenter som skriver for et ikke-akademisk publikum trener på å tenke aktivt på målgruppens behov og forventninger, og gjør dermed skriveerfaringer som også er nyttige for å kommunisere til egne fagfeller. 

Her finner du informasjon om noen utvalgte og relevante sjangere.

Faglærere oppfordres til å bruke øvelser som Mikroskroskriving, Tekstanalyse, Reversdisponering og Hverandrevurdering for å integrere skriveprosess og kritisk tenking i arbeidet med de aktuelle sjangrene.

Blogg / populærvitenskap

Gode populærvitenskaplige tekster kjennetegnes av at de forteller en historie som leseren kan identifisere seg med og bry seg om. Tekstene drives fremover av at noe står på spill for leseren, enten et mysterium, en lovnad om ny forskning eller en konflikt som skal løses i teksten. 

Bloggtekster har ofte en personlig stil, og en jeg-person som forteller om en hendelse eller reflekterer rundt et tema. 

Mange tekster bruker en engasjerende historie som et rammeverk for å formidle faktainformasjon. Noen gjør det ved å la avsnittene veksle mellom historie (A) og fakta (B), i formen ABABA. Den første delen av historien vil ofte følge And-But-Therefore-formatet (se Argumentasjon), og på den måten skape spenning og driv i teksten. Modellene gir mulighet for å strukturere en populærvitenskapelig tekst ved å planlegge historien som tre deler, og plassere relevant faktainformasjon på bestemte plasser.    

Kronikk

Gode kronikker kjennetegnes av at de har en tydelig mottaker, en tydelig kontrast eller konflikt, og et tydelig budskap om noe som bør forandres.

Argumentasjonen i en kronikk ligner på virkemidlene som brukes i akademiske tekster, slik som And-But-Therefore-formatet og They Say / I Say (se Argumentasjon).

I kronikker spiller også retoriske virkemiddel som etos, patos og logos en viktig rolle. Etos refererer til avsenderens troverdighet, patos refererer til den emosjonelle reaksjonen hos leseren, og logos refererer til presisjonen og troverdigheten i selve argumentasjonen.

Hver av de tre elementene kan forsterkes av bestemte skriftlige virkemiddel, slik som å påpeke egen doktorgrad eller bakgrunn (etos), bruke enkeltpersoners historie eller skjebne (patos), og strukturere argumentene på en klartenkt måte (logos).

Leksikonartikkel

En artikkel i Store norske leksikon eller Wikipedia skal presentere basiskunnskap om et oppslagsord på en objektiv og troverdig måte. 

Ingressen gir en innføring i hva oppslagsordet betyr eller handler om. Strukturen på tekstene er svært viktige, og effektiv bruk av mellomtitler gir leseren rask tilgang til informasjonen han/hun er på leting etter.   

Tekstene er analytiske og presise, ikke subjektive eller verdiladde. 

Store norske leksikon har egne instrukser til forfattere

    Publisert 26. mars 2019 14:27 - Sist endret 19. jan. 2024 11:11