Beredskap i en ny tid

Oppsummering og Spørsmål

1. Innledning – Elin Kamsvåg

• Verden preges av samtidige kriser: energiomstilling, klimaendringer, geopolitisk uro og krav til totalberedskap.
• Kristiansund kommune er bedt av politikerne om å utrede muligheten for å bli selvforsynt på energi.
• Tradisjonelle dieselaggregat gir sårbarhet; nye alternative løsninger må vurderes.
• Mål: Se energi og beredskap i sammenheng og utforske mer robuste løsninger.

2. Beredskap i kommunen – Torbjørn Sagen

• Strøm er ikke komfort, men fundament for alle tjenester: vann, helse, kommunikasjon, drivstoff, betaling, varme, digitale systemer.
• Samfunnet blir mer sårbart jo mer digitalisert det er.
• Scenarioer viser at:
  • 0–24 timer: Sykehjem går på aggregat, vanntrykk faller, telekom faller gradvis ut, hjemmeboende med medisinsk utstyr blir sårbare.
  • Flere dager: Drivstofflogistikk blir kritisk, bygg mister varme, hard prioritering må gjøres.
• Ikke nok å ha aggregat – spørsmålet er hvor lenge vi kan holde drift.
• Totalforsvaret forutsetter kommuner som fungerer lenge også under kriser.

3. Vann og avløp ved strømstans – Joanne Bratset

• Kritiske systemer går på diesel kun kort tid; diesel gir bare “kjøpt tid”.
• Hendelsesforløp ved strømbrudd:
  • 0–5 min: Avløp stopper, gatelys slukker.
  • 5–30 min: Vannsystem fungerer en stund, avløpsnivå stiger uten pumper.
  • 30 min–3 timer: Risiko for innlekking i vann, mørke tunneler, behov for manuell håndtering.
  • 3–12 timer: Kokevarsel mulig, vannmagasiner faller, overløp i avløp.
  • 12–24 timer: Vannforsyning ustabil, avløp går til miljø, kommunens kommunikasjonssystemer svekkes.
• Mobile hybridsystemer (sol, vind, batteri + diesel) kan gi bedre utholdenhet og mindre dieselavhengighet.

4. Helsesektoren under strømbrudd – Janne Marthe Viddal

• Helse er svært strømavhengig: medisinsk utstyr, journal, velferdsteknologi, varme, mat, klær.
• Nytt journalsystem sikrer tilgang til data (maks 30 min gamle) – viktig for pasientsikkerhet.
• Langvarig strømbrudd skaper utfordringer med:
  • matlaging og ernæring
  • varme i boliger og institusjoner
  • respiratorer, desinfisering av utstyr, alarmer, kommunikasjon
  • elbiler i hjemmetjenesten
  • stopper pumping av vann helt opp vil institusjoner måtte stenge
• Mye teknologi krever ekstra beredskap i private hjem.
• Totalen av avhengigheter gjør helse svært sårbar ved langvarige bortfall.

5. Landbruk og erfaringer fra uvær – Helge Fjærli

• Amy-uværet avdekket at landbruket mangler god nok beredskapsplan.
• Mange bønder var uten strøm og nett i flere dager.
• Behov for kartlegging av aggregat, vann og dyreplasser.
• Kommunen ser økt etterspørsel etter støtte til aggregat gjennom landbruksfondet.
• Samtidige hendelser (f.eks. ras + strømstans) kan gjøre områder helt utilgjengelige.

6. Statsforvalteren – Risiko og kraftberedskap – Håvard Sælemyr

• Totalberedskapen bygger på Natos grunnforutsetninger – strømberedskap er en av de viktigste.
• Trusselbildet er endret: sabotasje, cyberangrep og ekstremvær må forventes.
• Møre og Romsdal er avhengig av importert kraft og blir mer sårbart fremover.

Scenario:

• Tørke, gassreduksjon i Europa, tekniske feil → kraftrasjonering.
• Sabotasje mot transformatorstasjoner → langvarig strømbrudd (over en uke).

Konsekvenser:

• Ekom faller ut (2–4 timer).
• Havner, transport, drivstoff, tunneler (ikke krav til nødstrøm for sjøvannspumper), vann, matforsyning påvirkes kraftig.
• 100 000 innbyggere i fylket har ingen alternativ matlagingsmåte ved strømstans.
• Virksomheter må ha:
  • manuelle rutiner
  • nødstrøm klar i sikringsskap
  • planer og øvelse før hendelsen

7. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) – Rune Lausund & Eivind Holten

• Forsvaret er like avhengig av sivil infrastruktur som sivilsamfunnet er av strøm.
• Angrep i Ukraina viser hvor viktig robust strømforsyning er.

Viktige budskap:

• Forsvaret trenger robust, forutsigbar og isolerbar energiforsyning.
• Reparasjonsberedskap er for svak i Norge – lange transportveier og få fagfolk.
• Det trengs mer lokal produksjon: sol, batteri og hybride løsninger.
• Beredskap må defineres i tid og omfang – ellers er det ikke beredskap.
• Unngå løsninger som skaper nye avhengigheter eller sårbarheter.

8. Løsninger – EnergiPartner – Morten Gaustad

Presenterte løsning: Mobil og stasjonær hybrid energienhet

• Kombinerer: solceller, batteribank, dieselaggregat (kun som backup), mulighet for vind
• Kan brukes stasjonært eller mobilt (tilhenger/container).
• Fordeler:
  • kraftig reduksjon i dieselforbruk (ofte 80 %).
  • kan forsyne bygg under bortfall av strømnettet.
  • forbereder bygg på energisikkerhet og beredskap.
  • mindre sårbart ved bruk av flere energibærere
• Viktig: Sikringsskap må bygges om slik at beredskapskraft faktisk kan brukes.
• Leter etter kommuner som vil være pilotkunder for mobile enheter.

9. Avslutning – Elin Kamsvåg

• Strøm og energi er kjernen i all annen beredskap.
• Kommunene må rigge seg både med stasjonære og mobile energiløsninger.
• Kristiansund søker deltakelse i FME samfunn (forskning for miljøvennlig energi) weEnergize.no.
• Oppfølgingsmøte kommer – spørsmål i chat blir besvart i etterkant.
• Oppfordring til kommuner om å melde interesse som pilot.

Oppsummering

Strømberedskap er avgjørende for alt: helse, vann, avløp, mat, transport, landbruk, kommunikasjon og forsvar.

Hovedbehov fremover:

1. Bedre lokal energiproduksjon (sol, vind, batteri).
2. Mobile backup-løsninger.
3. Ombygging av bygg for nødstrøm inn/ut.
4. Styrket reparasjons- og fagkompetanse.
5. Bedre ROS-analyser som inkluderer flere samtidige kriser.

Spørsmål og Svar (Q&A)