Naturfagkonferansen 2025

Temaet denne gangen var naturfag i en verden i endring.

Bildet kan inneholde: mikroskop, vitenskapelig instrument, elektronisk enhet, optisk instrument, jobb.

Slik var programmet

08.30–10.00 Registrering og standbesøk

09.00–09.45 Parallellsesjoner for morgenfugler

Bokstaven B = barnetrinn
Bokstaven U = ungdomstrinn
Bokstaven V = videregående
Barnetrinn

Hva kan skolen lære av barnehagen gjennom Naturoppdraget?

Naturoppdraget.no er et nettsted for barnehage/skole som aktiviserer barna i nærmiljøet med ulike tema som for eksempel småkryp, planter, vann og stein. Barna leter, lærer, leker, lager og undrer seg i fellesskap. I barnehagen står prinsipper som medvirkning, inkludering og fellesskaps­fremmende aktiviteter sentralt. Hva kan skolen lære av barnehagen? I denne sesjonen vil vi ta utgangspunkt i eksempler fra Naturoppdraget.

Passer for barnetrinn.

Ingrid Eikeland og Guri Langholm, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

BarnetrinnUngdomstrinn

Kreativt klimaverksted

I denne sesjonen får du prøve ut smakebiter fra undervisnings­opplegget Klimaverksted. I Klimaverksted skal elevene komme opp med en idé som løser en klimautfordring og bygge en prototype av oppfinnelsen. Opplegget er hentet fra skaperskolen.no. Skaperskolen er en samling undervisnings­ressurser, i tillegg til en didaktisk modell for bruk av praktiske og skapende arbeidsformer. Ressursene har fokus på kreativitet og problemløsnings­ferdigheter, tverrfaglighet og teknologikompetanse.

Passer for barnetrinn og ungdomstrinn.

Subashini Parameswaran Ruben og Celine Aas, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

BarnetrinnUngdomstrinn

Morgentrekkfugl

I denne sesjonen får du prøve aktiviteten Hvordan er det å være trekkfugl? som er hentet fra naturfag.no/uterommet og utviklet av Naturfagsenteret i samarbeid med besøkssenter våtmark og Våtmarksløftet. Gjennom å delta som elever i aktiviteten blir du kjent med hvordan aktivitetene i Uterommet er designet for å senke terskelen til uteundervisning. NB! Sesjonen foregår utendørs.

Passer for barnetrinn og ungdomstrinn.

Berit Reitan og Majken Korsager, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

BarnetrinnUngdomstrinn

FULLTEGNET Samarbeidsaktiviteter for fellesskap og læring

I denne sesjonen får du prøve aktiviteter der elevene må samarbeide og være ressurser for hverandre. Ved at elevene får øve på å lytte til hverandre og se verdien av eget og andres bidrag, kan lærings­miljøet bedres, noe som er viktig både for lærings­utbyttet og felles­skapet i klassen og for samfunns­fellesskapet i en verden i endring.

Passer for barnetrinn og ungdomstrinn.

Maria Gaare Dahl og Aud Ragnhild Skår, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

UngdomstrinnVideregående

FULLTEGNET Elevers alternative forestillinger om kjemiske bindinger

Læreplanene i naturfag (Vg1) og i kjemi programfag legger opp til at elever skal lære om kjemiske bindinger og blant annet gjøre rede for sammenhenger mellom kjemiske bindinger og egenskaper til stoffer. I denne sesjonen får du høre om noen vanlige alternative forestillinger elever har om kjemiske bindinger, og hvordan man som lærer kan jobbe for å unngå at elevene får disse forestillingene.

Passer for ungdomstrinn, Vg1 og programfag kjemi.

Svein Tveit, Seksjon for kjemididaktikk, Universitetet i Oslo

UngdomstrinnVideregående

FULLTEGNET Vi tegner naturfag i firkanter

Tegning i naturfagundervisning fremmer læring. Det kan brukes til ulike formål og på ulike vis. I denne sesjonen inviteres du til å tegne og utforske muligheter tegning gir. Du får erfare firkant­tegning, en estetisk læringsprosess der vi tegner naturfaglige tema/konsept (eksempelvis evolusjon, bærekraft) i firkanter og deretter bytter på perspektiv å analysere eller fortolke de samlede tegningene ut fra. Tegne­aktiviteten er samarbeids­orientert, tverrfaglig, og rettet mot bruk i naturfag­klasserommet. Vi håper å inspirere til tegning, samt skape diskusjon om denne måten å tegne på sin verdi – ikke bare for undervisning, men også for kunnskaps­utveksling og gruppeprosesser generelt.

Passer for ungdomstrinn, Vg1 og programfagene biologi, fysikk, kjemi og geofag.

Helena Bichão og Camilla Berge Vik, Institutt for lærerutdanning, NTNU

10.00–11.30 Plenum

Velkommen

Leder for Naturfagsenteret rammer inn dagen. Vi hører ofte at vi lever i en verden i endring. For mange av oss kan dette bety både skremmende utfordringer og spennende muligheter. La oss ta med oss disse perspektivene inn i naturfagundervisningen og gjøre faget relevant for hverdagen! 

Merethe Frøyland, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

Naturfagets muligheter og utfordringer i en verden i endring

I en verden der naturvitenskapelige fakta, som for eksempel de menneskeskapte klimaendringene, blir utfordret og beskrevet som «fake news» i det offentlige rom, blir skolens undervisning sentral for å møte kunnskaps­relativiseringen. Undervisningen må i den postmoderne verden gi elevene generell kunnskap om grunnleggende naturvitenskapelige fakta, samtidig som den gir elevene kritisk tenkning for å møte relativiseringen av vitenskapelig kunnskap og videreutvikle elevenes handlingsberedskap i samfunns- og bærekraftsspørsmål. I foredraget vil jeg vise hvordan disse tre perspektivene trenger å knyttes sammen i undervisningen for at elevene skal kunne navigere i den postmoderne verden.

Niklas Gericke, Institutionen för miljö- och livsvetenskaper, Karlstad Universitet

Kvantefysikk: Fra fascinerende naturfenomen til fremtidens teknologi

Da kvantefysikken vokste fram for drøyt hundre år siden, utgjorde den et paradigmeskifte i vår forståelse av naturen, og spesielt av naturens minste bestanddeler. Den har i lang tid fascinert folk også langt utenfor fysikernes rekker og nærmest vært litt myteomspunnen. Når vi nå skriver Det Internasjonale Året for Kvantevitenskap og -teknologi, har kvantefysikken også fått uvurderlig betydning for den teknologiske utviklingen. Kvanteteknologi, med uante muligheter for databeregninger, sensorteknologi og kommunikasjon, er nå et stort satsningsområde i hele verden. I dette foredraget får du en kort og enkel gjennomgang av noen av kvantefysikkens hovedtrekk og fascinerende egenskaper, og hvordan disse nå utnyttes til å utvikle helt nye typer teknologi.

Susanne F. Viefers, Teoretisk fysikk, Universitetet i Oslo

Praktiske og skapende arbeidsformer på Tindlund barneskole

Lærere på Tindlund deler erfaringer og refleksjoner av opplegg hentet fra skaperskolen.no gjennomført på småskoletrinnet. Skaperskolen er en samling undervisningsressurser, i tillegg til en didaktisk modell for bruk av praktiske og skapende arbeidsformer. Ressursene har fokus på kreativitet og problemløsnings­ferdigheter, tverrfaglighet og teknologi kompetanse.

Camilla Marie Ørås Pedersen og Cathrine Strand, Tindlund skole

Lærerdrevet kompetanseutviklingsarbeid på Flatåsen skole

Lærere på Flatåsen skole (1.–10. trinn) deler erfaringer fra et lærerdrevet kompetanse­utviklings­arbeid. På bakgrunn av ønske fra lærerne på skolen har det vært en satsning på uteundervisning på Flatåsen skole i Trondheim. Lærerne har selv vært pådrivere og har gjennomført kompetanse­utviklings­moduler i profesjons­fellesskapet på egen skole. Her deler de erfaringer fra kompetanse­utviklinga og fra bruk av ressurser fra naturfag.no/uterommet.

Eirik Lyngvær og Anita Rygh, Flatåsen skole

11.30–12.30 Lunsj, standbesøk og konferanserebus

12.30–13.15 Parallellsesjoner

Bokstaven B = barnetrinn
Bokstaven U = ungdomstrinn
Bokstaven V = videregående
BarnetrinnUngdomstrinn

Kan en potet brukes til alt?

Ulike perspektiver gir nye og originale problemstillinger, hypoteser og løsninger. Men hvordan sørger vi for at alle elever opplever seg som verdifulle bidragsytere i utforskende arbeid? I denne sesjonen deler lærere med lang erfaring med Nysgjerrigpermetoden sine beste tips til hvordan du kan organisere og tilpasse utforskende prosjektarbeid, slik at alle elever – uansett forutsetninger – kan delta aktivt og oppleve mestring.

Passer for barnetrinn og ungdomstrinn.

Birthe Hodnekvam, Nysgjerrigper (Norges Forskningsråd)
Anita Nilsson, Holmen skole

BarnetrinnUngdomstrinn

Hvor langt rekker et nys?

I denne sesjonen skal vi gjennom praktiske øvelser og eksperimenter fra lærings­verktøyet e-Bug, blant annet vise hvordan du kan lære elevene om mikrobenes mangfold, hva antibiotika­resistens egentlig er og hvorfor det er viktig å nyse i albuen og vaske hendene. Antibiotika­resistens er blant de største helsetruslene vi har. Antibiotika er nødvendig for å bekjempe alvorlige infeksjoner og spiller en viktig rolle i blant annet kreftbehandling og operasjoner. En av hovedgrunnen til antibiotika­resistens er en unødig og feil bruk av antibiotika. Å lære barn hvordan man kan unngå å bli syk og ikke minst hva man kan gjøre for unngå å smitte andre, er viktige grep i arbeidet for å forebygge antibiotika­resistens.

Passer for barnetrinn og ungdomstrinn.

Siri Jensen og Unni Dalen, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo

BarnetrinnUngdomstrinnVideregående

FULLTEGNET Bruk av lavkost VR-teknologi i naturfagundervisning

I denne sesjonen vil du få en introduksjon til hvordan VR-teknologi som er rimelig i innkjøp kan benyttes i naturfag­undervisning. I en verden der vi må sette mindre karbonavtrykk må vi også finne nye og endrede måter å «besøke» naturfaglige lokaliteter. (NB: Dette er ikke ment å erstatte ute-undervisning!) Én slik måte kan være ved hjelp av 360 graders VR-presentasjoner. I denne sesjonen vil du få en orientering om muligheter og begrensninger ved VR-teknologi. Du vil selv få prøve VR-briller og se eksempler på virtuelle turer til områder som er: vanskelig tilgjengelige, dyre å besøke, eller som man ikke ønsker å besøke for å redusere karbon­utslipp. Du vil også få en orientering om hvordan elever selv kan lage enkle VR-presentasjoner.

Passer for alle

Jardar Cyvin, Institutt for lærerutdanning, NTNU

BarnetrinnUngdomstrinnVideregående

Endringslaboratorier som metode for lokalt samarbeid om bærekraft

‘Skole i verden’ vektlegger samskaping, utforskende arbeidsmåter og samarbeid mellom skoler, lærerutdanning, organisasjoner, forskningsmiljøer, bedrifter og offentlige aktører der elever deltar i lokale tema og utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling. Nå etableres et nytt skole i verden prosjekt, "Teacher Academy for a Future-oriented STEAM Education for a Sustainable World" (FEDORAS Academy). Endringslaboratorier er sentralt i prosjektet som møtested for å dele perspektiver, innsikter og erfaringer, og for å utvikle ulike ressurser og verktøy som støtter elever, lærere og lærerstudenter i utforskning og praktisk handling gjennom samskaping og tverrfaglighet. I workshopen legger vi opp til praktisk utprøving av endringslaboratorier.

Passer for alle.

Erik Knain og Mari H. Sjøberg, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo

Ungdomstrinn

FULLTEGNET Kritisk tenkning i møte med sosiale medier

I sesjonen vil vi løfte frem kritisk tenkning og diskutere hva dette kan bety når elevene i ungdomsskolen møter ulike dilemmaer med naturvitenskapelig innhold i sosiale medier. Vi vil presentere elevaktiviteter hvor elevene får innsikt i å identifisere ulike påstander og begrunnelser, analysere og vurdere disse og diskutere hva det kan bety for hvilke valg man tar. De store samfunnsutfordringene som tas opp i LK20 involverer ofte dilemmaer med usikre fakta og verdikonflikter, og de har sjelden et enkelt svar. Målet når elevene involveres, er at de får utforske problemstillinger, slik at de tilegner seg nok faglig kunnskap til å kritisk vurdere problemstillingene fra ulike synsvinkler og argumentere for mulige løsninger på en demokratisk måte.

Passer for ungdomstrinn.

Eldri Scheie og Marthe Arntzen, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

UngdomstrinnVideregående

Kjemikaliesikkerhet i naturfag og kjemi

Ønsker du mer kunnskap om sikker oppbevaring og håndtering av kjemikalier slik at du kan føle deg trygg når elevene skal gjøre kjemiforsøk? På denne workshopen blir du kjent med nettressursen chesse.org/no og du får prøve noe av opplærings­materialet vi lager til denne. Du trenger pc eller nettbrett for å få et godt utbytte av workshopen.

Passer for ungdomstrinn, Vg1 og programfag kjemi.

Kirsten Fiskum, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo
Svein Tveit, Seksjon for kjemididaktikk, Universitetet i Oslo

UngdomstrinnVideregående

FULLTEIKNA Teikne makromolekyl saman med elevane

I denne sesjonen teiknar vi saman ein illustrasjon for plast. Vi viser også teknikkar som gjer tavleteikningar til gode læringsverktøy for elevar. Teikning er kjend som læringsfremjande i naturfag, og mange elevar set pris på å teikne. Teikning rettar merksemda mot romleg plassering av element, noko som er spesielt viktig i stoff sette saman av makromolekyl (som DNA, cellulose og protein) og andre komplekse stoffblandingar (som plast). Teikning er også godt eigna som navigasjonsverktøy i skifter mellom storleiksordnane fenomen spelar seg ut på, eksempelvis samanheng mellom struktur og eigenskapar for plast. For komplekse tema kan læraren velje ut illustrasjonar på førehand og teikne saman med elevar i timen.

Passar for ungdomstrinn, Vg1 og programfaga biologi, fysikk, geofag og kjemi.

Camilla Berge Vik og Helena Bichão, Institutt for lærerutdanning, NTNU

13.15–13.45 Pause og standbesøk

13.45–14.30 Parallellsesjoner

Bokstaven B = barnetrinn
Bokstaven U = ungdomstrinn
Bokstaven V = videregående
BarnetrinnUngdomstrinn

FULLTEGNET Utfordringen

Oppdrag: Bygg en båt som skal seile langt, bære mye last og være bygget innenfor et begrenset budsjett. Dere må tenke strategisk og bruke kunnskap om oppdrift, fremdrift, stabilitet og styring. Opplegget fremmer utforskende arbeidsmåter og gir erfaring med praktisk bruk av naturfag. Med poengsystem og konkurransepreg, er dette også et godt eksempel på spillbasert læring som motiverer og engasjerer elevene.

Passer for barnetrinn og ungdomstrinn.

Pernilla Axelryd, vitensenteret Inspiria

BarnetrinnUngdomstrinnVideregående

AVLYST Skole og lærerutdanning i lokalt samarbeid om bærekraft

Prosjektet "Teacher Academy for a Future-oriented STEAM Education for a Sustainable World" (FEDORAS Academy) er en del av Skole i verden – et nettverk for samarbeid på tvers av norsk skole og aktører utenfor skolen, som nærmiljø­aktører og næringsliv. Endrings­laboratorier er sentralt i prosjektet som møtested for å dele perspektiver, innsikter og erfaringer, og for å utvikle ulike ressurser og verktøy som støtter elever, lærere og lærerstudenter i utforskning og praktisk handling gjennom samskaping og tverrfaglighet. I sesjonen legger vi opp til praktisk utprøving av endringslaboratorier.

Passer for alle.

Erik Knain og Mari H. Sjøberg, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo

BarnetrinnUngdomstrinnVideregående

Store spørsmål som nøkkel til et helhetlig naturfag

– I naturfagboka står det bare masse fakta som er svar på spørsmål jeg aldri har stilt. (Gutt, 12 år). Elever møter faktakunnskap i form av ferdigtygde svar, men hva er egentlig spørsmålene som driver jakten på svarene? I denne sesjonen viser vi eksempler på hvordan spørsmåls­drevet undervisning kan fremme og ramme inn en mer helhetlig forståelse av naturfag. Ved å knytte spørsmål til nøkkelkunnskap som trengs for å finne svar, får elevene hjelp til å se nytten av, og anvende, naturvitenskapelig kunnskap i sammenhenger som er relevante for dem i en verden i endring.

naturfag.no/kjernen

Passer for barnetrinn, ungdomstrinn og Vg1.

Berit Haug, Øystein Sørborg, Maria V. Bøe og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

UngdomstrinnVideregående

FULLTEGNET Dybdelæring gjennom utforsking og samtale rundt flere små eksperimenter

I denne sesjonen får du prøve små forsøk og dele observasjoner og hypoteser knyttet til vannets egenskaper, nedbør og klimaendringer. Bruk av støtte­strukturer og lærings­samtaler modelleres gjennom deling og diskusjon. Gjennom felles refleksjon identifiserer vi nøkkelelement i en modell for utforskende arbeidsmåter som engasjerer elevene ikke bare i den praktiske aktiviteten, men også i det etterfølgende arbeidet med å gi menig til observasjonene. Modellen krever flere, ofte små forsøk som produserer data elevene kan resonnere over og teste og utforske videre gjennom nye eksperimenter og gir elevene en dypere innsikt i naturfaglige sammenhenger.

Passer for ungdomstrinn og Vg1.

Stein Dankert Kolstø og Matthias Stadler, Institutt for fysikk og teknologi / Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen

UngdomstrinnVideregående

FULLTEGNET Fang endringer! Sanntidsmålinger med micro:bit

I denne sesjonen bruker vi en liten, «hjemmelaget» vekt koblet til micro:bit for å undersøke endring i vekt over tid. Dersom du lurer på hvordan vekta til et brennende telys endrer seg som funksjon av tiden, eller hva gassen som stikker av i eddik-natron-reaksjonen veier, så er dette det du trenger. Micro:bit med vekt får du låne på sesjonen. Ta med egen PC (Mac strever med visning av sanntids­målinger) eller samarbeid med en annen deltaker. Erfaring med micro:bit er en fordel. Alle får med seg fyldig dokumentasjon og bygge­veiledning slik at opplegget kan gjennomføres i eget klasserom.

Passer for ungdomstrinn, Vg1 og programfagene fysikk og kjemi.

Camilla Berge Vik, Institutt for lærerutdanning, NTNU
Nils Kristian Rossing, Skolelaboratoriet, NTNU

Videregående

Bakterier på godt og vondt

I denne sesjonen får du smakebiter fra undervisnings­opplegget Bakterier. I dette opplegget skal elevene stille diagnose og foreslå behandling på bakgrunn av en fiktiv pasients sykdomshistorie. For å kunne løse oppdraget lærer elevene blant annet om kroppens immunsystem og hvordan man kan unngå smittsomme sykdommer, samt hvordan man jobber for å hindre at bakterier blir resistente.

Passer for Vg1 HS og biologi 1.

Berit Reitan og Aud Ragnhild Skår, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

14.30–15.00 Pause og standbesøk

15.00–15.45 Plenum

Et hav av håpefulle historier: Fra pessimisme til evidensbasert håp i undervisning om bærekraft

Mange barn opplever håpløshet i møte med klima- og miljøkrisen i sine utdanningsløp. I denne presentasjonen introduserer vi undervisnings­verktøy som snur narrativet fra fortellinger om håpløshet til fortellinger om håp. Målet er å skape miljø­engasjement gjennom evidens­basert håp og vise at innsats nytter. Metoden består av tre steg: 1) Finn og utforsk eksempler på miljø­forbedringer lokalt, 2) gjør disse til inspirerende historier, og 3) del historiene for å spre engasjement og motivere andre. Ved å løfte fram positive og konkrete tiltak i elevenes nærområde, styrker vi både kunnskap, mestringstro og vilje til å handle.

Tuula Skarstein, Institutt for barnehage­lærerutdanning, Universitetet i Stavanger
Frode Skarstein, Institutt for grunn­skolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger

LUR-inger i fjæra på Inderøy vgs

Presentasjon av et tverrfaglig prosjekt for elever på Vg1 med fokus på Lite Utnyttede Ressurser (LUR) i fjæra. Opplegget ble opprinnelig utviklet i samarbeid med Den naturlige skolesekken.

Merethe Green Ystad og Tor-Arild Holthe, Inderøy vgs

Hva utfordrer fellesskolen i årene som kommer?

Fellesskolen er viktig for demokratiet og lokalsamfunnet, men påvirkes av internasjonale og nasjonale endringer. Bjørn Haugstad leder utvalget som har fått i oppgave fra Kunnskapsdepartementet å utrede fellesskolens fremtid og utvikling.

Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur, NTNU

Premieutdeling konferanserebus

På konferansedagen blir det plassert poster i utstillingsområdet. Svarene skrives inn i rutenettet på baksiden av rebuskortet. Rebuskortet leveres ved inngangen til dagens siste plenumssesjon der vi trekker tre vinnere som hver får et gavekort på 500 kr. MEN, det krever at man har svart riktig på alle oppgaver og er til stede!

16.00–18.00 Etterarrangement

Quiz og gratis pizza på Union på Blindern

Vi inviterer konferansedeltakere til quiz og sosialt samvær på Union på Blindern etter konferansen. Dette er en flott mulighet til å møte nye mennesker og nyte gratis pizza.

Praktisk info

Ved ankomst får du utdelt en oversikt over sesjonene du er påmeldt og programmet for dagen. Romplassering for sesjonene finner du også der.

Utstillere: Kontakt s.b.schwebs@naturfagsenteret.no

Parkering: Vi anbefaler å bruke kollektivtransport. Det er sparsomt med parkeringsplasser for konferansedeltakerne, fordi det ikke er lov å parkere på UiO sine oppmerkete plasser. Det er mulig å parkere mot betaling enkelte steder i nærområdet.

Publisert 26. mai 2025 17:05 - Sist endret 17. okt. 2025 13:00