Trial lecture - time and place
Trial lecture: Lille fysiske Aud (V232) 10:15 am
Adjudication committee
- Associate Professor Mischa Hoogeman, Department of Radiation Oncology, Erasmus Medical Center Rotterdam, The Netherlands
- Associate Professor Stine Korreman, Department of Oncology, Aarhus University hospital, Denmark
- Associate Professor Anne Catrine Martinsen, Department of Physics and Oslo Universitetssykehus, Norway
Chair of defence
Associate Professor Helge Balk
Supervisors
Additional information
Pasienter med livmorhalskreft behandles vanligvis med en kombinasjon av stråleterapi og kjemoterapi. Et større område, som inkluderer både tumoren og kjente spredningsbaner i bekkenet, bestråles utenfra med høyenergetisk røntgenstråling i tillegg til at en radioaktiv kilde benyttes for å gi tumoren en ekstra stråledose innenfra (brakyterapi). Denne kombinasjonen, veiledet av anatomisk informasjon fra medisinske bilder, har vist seg å være en effektiv behandling i de aller fleste tilfeller. For pasienter med langt fremskreden sykdom er det imidlertid fortsatt en betydelig risiko for tilbakefall etter behandling.
I dette arbeidet blir det foreslått nye strategier for behandling av livmorhalskreft hvor stråleterapien også er tilpasset den biologiske informasjonen tilgjengelig i medisinske bilder; strategier som samtidig kan utnytte synergieffekten mellom den eksterne og interne bestrålingen bedre. En mulighet er å bruke nukleærmedisinske bilder, som reflekterer cellenes metabolisme, til å rette en høyere stråledose mot de mest aggressive områdene av tumoren. En slik biologisk tilpasset bestråling kan potensielt kurere flere pasienter enn dagens behandling hvor hele tumoren får en jevn stråledose. Ulike eksterne bestrålingsteknikker ble undersøkt, og det ble funnet plausibelt med en betraktelig økning av dosen til et aggressivt område innenfor tumoren i løpet av de første ukene av behandlingen. Det ble også utviklet en ny metodikk for enklere og mer effektiv planlegging av biologisk tilpasset stråleterapi, som igjen kan bidra til at flere pasienter får nytte av slike behandlingsstrategier.
I tillegg til den eksterne bestrålingen, avhenger behandlingsutfallet av at hele tumoren får en høy nok stråledose innenfra ved brakyterapi. Dette kan være krevende, spesielt for pasienter med store tumorer. Det ble her brukt matematisk modellering for å undersøke hvordan en høyere stråledose under ekstern bestråling kan øke tumorkrympingen og dermed legge bedre til rette for adekvat brakyterapi. Matematiske simuleringer ble også benyttet for å belyse hvor utsatt ulike deler av tumoren er for underdosering ved brakyterapi.