Disputation: Hans Jørgen Kjøll

Doctoral candidate Hans Jørgen Kjøll at the Department of Geosciences, Faculty of Mathematics and Natural Sciences, is  defending the thesis "Neoproterozoic to Lower Paleozoic Evolution of the Pre-Caledonian Magma-rich Margin of Baltica" for the degree of Philosophiae Doctor.

Hans Jørgen Kjøll. Foto: Elina Melteig

Hans Jørgen Kjøll. Foto: Elina Melteig

Trial lecture - time and place

Friday 30 August, 9:15 - 10:00, in Auditorium 1, the Geology building:

Is the structure and evolution of an orogen controlled by the former rifted margin architecture?

 

Conferral summary (In Norwegian)

For 610 millioner år siden ble Nord-Europa og Nord-Amerika revet fra hverandre under oppsprekkingen av superkontinentet Rodinia. Oppsprekkingen var forbundet med voldsom vulkansk aktivitet som bidro til å gjøre jordskorpen svak nok til at et hav kunne dannes mellom de to tektoniske platene. Bevis for hvilke prosesser som bidro til oppsprekkingen ligger bevart i den norske og svenske fjellheimen og har dannet grunnlaget for doktorgraden; Hvordan magmatisme bidrar til å rive kontinenter fra hverandre.

 

Main research findings

Popular scientific article about Kjøll’s dissertation (In Norwegian):

Hvordan rive et kontinent i stykker

Kontinentene på jordkloden er i stadig endring. De beveger seg, kolliderer og rives fra hverandre, men i ett menneskes tidsperspektiv framstår de som stabile og stasjonære. Under oss finnes det cirka 30-40 km med grunnfjell som utgjør jordskorpen vi lever på. Den er delt inn i kontinenter som «flyter» på den underliggende mantelen. Det dypeste menneskelagde hullet er til sammenligning litt over 12 km dypt. Hva som styrer oppsprekkingen av kontinentene er uvisst fordi disse prosessene skjer langt nede i jordskorpen.

Bildet viser en ca. 300 meter høy klippe fra Sarek nasjonal park i Nord-Sverige som tydelig viser hvordan sedimenter (lyse bergarter) og størknet magma (mørke bergarter) har blitt påvirket av hverandre og hvordan de mørke bergartene har presset seg gjennom jordskorpen. Foto: Hans Jørgen Kjøll

Men i norske og svenske fjell finner vi bevis for prosessene som skjedde på oldtidskontinentet Baltika, og som vi kan se til hva som forgår dypt nede i jordskorpa. Her eksponeres nemlig de dypere delene av en 610 millioner år gammel kontinental rift, som ligner på det vi i dag ser langs Det østafrikanske-riftsystemet.

Gjennom min Ph.d. har jeg besøkt disse områdene og studert prosessene som førte til oppsprekking og dannelse av et nytt havområde i geologisk fortid. Grunnen til at dette kunne skje var blant annet en varmesøyle som steg opp fra grensen mellom jordens mantel og den glovarme jordkjernen cirka 2800 km under oss. Varmesøylen medførte massiv smelting av den øvre mantelen. Denne smelten steg opp gjennom jordskorpen og dyttet kontinentene fra hverandre, samtidig som den varmet opp jordskorpen tilstrekkelig nok til at den kunne rives i to. Tilslutt var det kun smeltet mantel som utgjorde hele jordskorpen og kontinentene Laurentia og Baltika hadde blitt dyttet så lang fra hverandre at det hadde blitt dannet et hav imellom dem, Iapetus havet.

Photo and other information:

Press photo: Hans Jørgen Kjøll (portrait)Hans Jørgen Kjøll (from field work)

Other photo material: Geological tracks in a clipp, Sarek national park, North Sweden. Photo: Hans Jørgen Kjøll

Published Aug. 16, 2019 10:00 AM - Last modified Sep. 30, 2019 10:47 AM