Satellitten Planck er Europas første romfartøy som studerer den kosmiske bakgrunnsstrålingen (CMB). Bakgrunnsstrålingen er rester fra Big Bang og består av et jevnt mikrobølgesignal med små variasjoner. Ved å studere disse variasjonene håper forskere å øke forståelsen av det tidlige univers, tiden lenge før dannelsen av de første stjerner og galakser. CMB-signalet kommer fra alle retninger rundt oss.
Det ene av Plancks instrumenter - HFI (High Frequency Instrument) - har nå, som forventet etter planen, gått tom for kjøleveske og er dermed ferdig med sin brukstid. Det andre instrumentet, LFI (Low Frequency Instrument), vil fortsette å samle data i et år til. Institutt for teoretisk astrofysikk er involvert i LFI-instrumentet.
– Planck har vært et fantastisk instrument, og oppført seg helt etter oppskriften, sier førsteamanuensis Hans Kristian Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk. – Observasjonene har pågått praktisk talt uavbrutt i nesten to og et halvt år, to ganger lengre enn kravet for suksess! Når det gjelder resultater må nok publikum smøre seg med tålmodighet en stund til, siden vi fortsatt trenger litt tid på å forstå alle detaljene. I januar neste år, derimot, får alle se disse vakre resultatene.
Instituttleder ved ITA, Per Lilje, er Co-Investigator på LFI-instrumentet.
– Institutt for teoretisk astrofysikk har deltatt i Planck fra 1998, og norsk industri har på oppdrag fra instituttet bygget deler til LFI, forteller Lilje. – For Norge har dette vært en av de største romforskningssatsingene noensinne, og har lagt grunnlaget for å bygge opp en svært dyktig og produktiv kosmologi-forskningsgruppe ved Universitet i Oslo.
Les mer:
Pressemelding fra ESA fra 16. januar.
En liten film om Plancks indre.
Tidligere Astronyttsaker om Planck:
Planck ser det kosmiske teater på en ny måte (28.02.2011)
Planck oppdager klumpete galaksehoper (28.02.2011)