I dag jobber hun som prosjektleder og forsker ved UiOs Institutt for teknologisystemer og for Centre for Space Sensors and Systems - Senter for romsensorer og -systemer – CENSSS på Kjeller. Og skaper interesse for realfag blant jentene fra tidlig alder - både på jobb og på fritiden.
30 år gamle Elise Wright Knutsen er atmosfærefysikeren fra Telemark med interesse for utforskning av planetene i vårt solsystem. Hennes spesialisering er innen Mars og romvær.
- Jeg er spesielt opptatt av nordlys. Det er noe ekstra fascinerende med det, selv om det generelt sett kanskje ikke er det mest aktuelle området for forskningen på romvær. Men hvem er vel ikke fascinert av nordlys? spør hun med et smil. Gleden sto i taket hos forskeren da det tikket inn meldinger om at det var blitt oppdaget nordlys på himmelen over Mars på hennes 30-års dag i år. Kunne hun få en bedre bursdagspresang enn det?
Takknemlig for foreleseren som viste vei
Knutsens faglige interesser er atmosfærefysikk, polare atmosfærer, magnetosfærer, ionosfærer, romvær, romvær-atmosfære interaksjoner og spektroskopi. Kjente begrep for fysikere. I følge forskeren tok det litt tid før hun fant sin karriérevei. Og hun har en spesiell foreleser på NTNU å takke, som ga henne noen retningsgivende råd da hun var usikker på hvilken vei forskningen hennes skulle ta.
- Han har betydd mye for meg. Han motiverte og pushet meg til å lære meg programmering, selv om det var noe jeg overhodet ikke var interessert i å gå løs på, sier hun, mens latteren sitter løst. Men først og fremst så han at atmosfærefysiker var veien å gå for meg. Og slik ble det.
Ikke uvanlig med noen humper underveis
- Når jeg snakker med studenter, er jeg opptatt av å formidle at det ikke er uvanlig med litt svinger og humper i veien før man til slutt kommer i mål med studieforløpet. Og stryker man i ett emne underveis, kan man alltids ta det opp igjen. Ikke gi opp, selv om det kan skje, eller selv om man finner ut at den tenkte karriereveien kanskje ikke ble den man i utgangspunktet så for seg at den skulle bli, er hennes klare beskjed til dagens studenter.
Forskning, prosjektledelse og formidling - aldri en kjedelig dag på kontoret
Som prosjektleder for prosjektet CENSSAT-1, leder Knutsen arbeidet med utviklingen av UiO sin første satellitt.
- CENSSAT-1 er et ekstremt ambisiøst oppdrag med mange vitenskapelig mål. Satellitten skal blant annet detektere solstormer som treffer jorden, og deretter studere responsen til atmosfæren vår i form av blant annet nordlys i ulike farger. Satellitten skal også måle plasmavariasjoner, neutron-leveltid, lete etter romsøppel og gjennomføre flere typer orienterings- og styringseksperimenter. For å nevne noe.
Opphold på Andøya rosinen i pølsa
For tiden deltar Knutsen også i forskningsaktiviteter knyttet til satellittene Mars Express og ExoMars Trace Gas Orbiter. Hun er teammedlem av det såkalte SuperCam instrumentet på NASA’s M2020 Perseverance rover som befinner seg på den røde planet.
- Stjerner synes jeg er pene, men altfor langt vekk. Planeter derimot. Og Mars..
Som forelesningsassistent på ett av emnene i mastergraden i Romsystemer på UiO, skal hun guide studenter gjennom et helt prosjektløp, fra definisjon av misjonsmål og krav, til første utkast av et systemdesign, simulasjon og test, tilpasning, ferdig design, AIT, verifikasjonstester, launch og dataanalyse og evaluering. Rosinen i pølsa er et fem dager langt opphold på Andøya Space, som blant annet inneholder oppskytning av en CanSat (satellitt) som blir bygget i løpet av semesteret for å gjennomføre de definerte misjonsmålene. Her kan du lese om emnet hun er forelesningsassistent for: TEK5720 – Prosjekt innen romsystemer – Universitetet i Oslo
- Du må ikke være et geni for å bli fysiker
Som om ikke dette allerede fyller en hektisk hverdag, driver forskeren med formidling gjennom undervisningsopplegget Forsker på skjerm – organisert av Skolelaboratoriet - NTNU og holder stadig vekk populærvitenskapelige foredrag på ulike arenaer.
"Hva kan vi lære av himmelen over Mars?", var tittelen på foredraget som hun holdt under årets møteplass for romindustrien, Spaceport Norway i midten av november. Stor entusiasme for realfag skapte hun også under årets GirlTech-arrangement i Lillestrøm kommune med workshops for elever på 5-7.trinn i kommunen. Knutsen brenner for at flere jenter skal velge realfag. Hun var en av få kvinner under store deler av fysikkstudiene i Trondheim, og er tydelig på at jentene trenger en større dose med selvtillit enn den gutta har for å gå løs på fysikken.
- Det er jo snodig at gutta med middels gode karakterer sier "Dette fikser jeg", mens jentene med svært gode karakterer tviler på sine evner til å gjennomføre fysikkstudiene. Selv erfarte hun at fagene er spennende, og at jobbmulighetene som venter er mange og varierte.
- Du må ikke være et geni for å bli fysiker. Men interessen må være der, konkluderer forskeren.