Professor emeritus Knut Bjørlykke professor emeritus, Institutt for geofag skriver i en Viten artikkel den 4. april om fossilt brensel og nye kilder til reserver. Tidligere antok man at beholdningen av olje og gass var begrenset, men nå er det kommet flere kilder til fossilt brensel som viser at vi ikke kommer til å slippe opp for denne typen brennstoff med det første.
For å finne olje og gass er det viktig med detaljert kunnskap om de ulike bergartene og systemene der olje og gass har blitt lagret for mange millioner år siden. En som vet mye om dette er professor Dag Karlsen ved Institutt for geofag, UiO, som har hatt en spesiell interesse for kildbergarter og petroleumssystemer på Norsk sokkel og tilgrensende havområder utenfor Norskekysten. Les intervju i bladet Geo.
Det er funnet et 4,4 milliarder år gammelt krystallfragment som stammer fra Jordens tidligste historie. Undersøkelser av steinen er gjort av forskere ved Wisconsin-Madison Universitetet, ifølge CNN. Professor ved Institutt for geofag, Fernando Corfu har blitt intervjuet av det norske nettstedet ABC nyheter i forbindelse med funnet.
Den tryggeste formen for CO2-lagring er mineralisering av klimagassen i stein. Dette er også en naturlig prosess som vil skje i de fleste CO2-reservoarer. Forskerne i forskningssenteret SUCCESS ved Institutt for geofag ønsker å forstå hvor raskt denne prosessen skjer. Les intervju med forsker Helge Hellevang på nettstedet geoforskning.no.
I midten november disputere Helge Løseth som doktor philos i geologi ved Institutt for geofag, UiO med avhandlingen: Ny seismisk tolking avslører kilden til oljen, verdens største sandvulkan, og hvorfor det er fjell i Norge. Løseth som opprinnelig er fra Steigen i Salten, Nordland, ble omtalt i lokalavisa Nord Salten og nettavisen geo365.no.
Urgamle pollenkorn kan visa oss korleis bartre overlevde ei av jordas største utryddingsepisodar. Førsteamanuensis Wolfram M. Kürschner ved Institutt for geofag har saman med britiske kollegaer studert korleis ei no utdøydd gruppe bartre overlevde ekstreme klimaendringar i Jura - Krit perioden for 200 millionar år sidan.
Det er for lite CO2 her i landet til å gjøre det kommersielt interessant å fange CO2. Norge bør lagre, ikke fange CO2, sier professor Per Aagaard, Institutt for geofag til ABC Nyheter.
Fossiler av pollen fra bartre i Cheirolepidiaceae familien kan avsløre tilpasninger til endret miljø i overgangen fra Trias til Jura. Perioden var preget av massutryddelser av arter. Sedimentene viser at pollen fra bartreet Cheirolepidiaceae ikke minket eller ble redusert i størrelse, og de fikk mutasjoner. Man antar også at gendobling gjorde bartreet bedre rustet til å tilpasse seg ulike vanskelige miljøer.
Fremtidens olje må pumpes opp fra nanotynne sprekker i skiferstein. Da må geologene forstå hvordan de enkelte molekylene beveger seg. UiO har allerede gjort de første beregningene.
Fremtidens olje må pumpes opp fra nanotynne sprekker i skiferstein. Da må geologene forstå hvordan de enkelte molekylene beveger seg i svært tynne sprekker og ganger. Forskere fra Physics of Geological Processes (PGP) har allerede gjort de første beregningene.
.jpg?alt=listing)
