Effekt av skog på snøpakkens egenskaper

Utløsningssannsynligheten til en snøpakke avhenger av både klimatiske forhold i området, topografi, men også vegetasjon. Vegetasjon kan påvirke snøpakkeegenskapene gjennom endrede vindforhold, strålingsbalanse, snømengder, og temperatur. I tillegg påvirker stammene stabilitet av snøpakken direkte.

Vern av skog og skogforvaltning for å styrke skogens egenskaper som risikoreduserende tiltak er en av de mest bærekraftige «sikringsløsningene» vi har for snøskred. Særlig der det står skog i potensielle utløsningsområder for snøskred bidrar denne til å redusere sannsynligheten for skred, men i tillegg har skogen også en bremsende effekt.

I etterkrigstiden ble det plantet mye skog i bratte fjellsider, særlig på Vestlandet, som i dag fungerer som et sikringstiltak for bebyggelse som ligger nedenfor. I Norge har vi inntil nå imidlertid ikke hatt en fungerende vernskog-forvaltning, men dette vil tre i kraft i 2024. Det er derfor viktig å ha presise modeller for å kunne vurdere hvilken skog som har størst verdi som risikoreduserende tiltak.

I skredfarevurderinger benyttes i terskelverdier for hvor tett skogen må være for å redusere sannsynligheten for snøskred vesentlig. Disse terskelverdiene er utviklet i Alpene, og ikke virkelig testet for norsk klima, treslag og også grunnlagsdata. De tar heller ikke hensyn til i hvilket klima / hvor i Norge man vurderer skogen. Det er derfor et behov for å utbedre metodikk for å kvantifisere hvor stor effekt skogen har på en utløsningssannsynlighet for snøskred.

For å utvikle gode modeller for dette trenger vi detaljert kunnskap om hvordan ulike typer skog med ulik tetthet påvirker snøpakken lokalt, kombinert med lokale værdata for å drive modellene og sammenligne med feltobservasjoner.

Oppgavebeskrivelse:

1. Etablere database over skred i skog basert på informasjon fra regObs, Satskred-databasen og NVEs skreddatabase
2. Analysere frekvens av snøskred løsneområder i skog med ulik tetthet / kronedekning
3. Kalibrere snøpakkemodellen FSMcro eller Snowpack for lokasjoner hvor vi har lokale værobservasjoner
4. EVT: benytte tidsserier av snøpakkeobservasjoner for samme lokasjon for å analysere hvor godt klarer modellen klarer å reprodusere ulike snøpakkeegenskaper i ulike typer skog
   1. Snøhøyde
   2. Lagdeling
   3. Utbredelse av svake lag
5. Sensitivitetsstudie for å identifisere
   1. Grenseverdier for hvor tett skog skal til for å vesentlig redusere vedvarende svake lag
   2. Tetthet av skog som sammenheng mot snøhøyde