Digitale identitetssystemer (digital ID) konverterer individer til digitale data. Digital ID gir tilgang til offentlige tjenester, sosial beskyttelse og humanitære ordninger, og er knyttet til Sustainable Development Goal (SDG) mål 16:9: «gi juridisk identitet for alle, inkludert fødselsregistreringer, innen 2030». Dette målet er basert på en forståelse av digital ID som en god kraft som er i stand til å inkludere alle de som har rett til en gitt tjeneste, program eller humanitær ordning, og samtidig ekskludere alle som er ikke berettigede.
Likevel har digitale identitetssystemer forårsaket alvorlig skade på brukere. En rapport fra Center for Human Rights and Global Justice ved New York University har funnet slike systemer knyttet til vesentlige brudd på menneskerettigheter, noe som resulterte i et åpent brev som krever at Verdensbanken og dens givere skal slutte med aktiviteter som fremmer skadelige typer av digital ID. Som rapporten viser, gjelder skade forårsaket av digital ID eksklusjon fra viktige tjenester, profilering og urettferdig databehandling. Mens mye forskning på manglene ved digital ID har vært fokusert på det globale sør, er mye mindre kjent om hvordan skade kan utspille seg i rikere land, som den skandinaviske regionen. Nyere forskning viser også ekskluderende effekter av digital ID i Skandinavia, noe som det naturlig å undersøke hvordan situasjonen er i Norge, og hvem i samfunnet som er inkludert i eller ekskludert fra fordelene som digital ID gir.
I dette prosjektet skal 1-2 kandidater undersøke digital ID-infrastruktur i Norge, og gjennomføre kvalitativ forskning på bruk av digital ID for å få tilgang til sentrale offentlige tjenester. Kandidatene vil fokusere på forskjellige grupper i samfunnet (f.eks. eldre, migranter, etniske minoriteter) som forskning har fremhevet er i fare for ekskludering, og undersøke hvordan slik eksklusjon kan håndteres. Selv om ingen forkunnskaper kreves, oppfordres kandidater til å emner i kvalitative metoder ved instituttet i løpet av det første året av Masteren.