Smittesporing har foregått i Norge siden slutten av 1800-tallet. Under COVID-19 pandemien ble det behov for omfattende smittesporing og flere ulike digitale verktøy for smittesporing ble utviklet (mange av dem erstattet tidligere systemer som var papirbaserte). Noen kommuner utviklet sine egne mens andre valgte verktøy i samarbeid med ulike leverandører, som KS og Remin. Både KS sin løsning Fiks og Remin bygger på den åpne programvaren DHIS2. Utviklingen av smittesporingsverktøy og flere digitale integrasjoner mot offentlige registre skjedde under en pågående krise i en hastighet vi ikke har sett maken til i Norge.
I dette prosjektet ønsker vi å undersøke hvordan smittesporing av forskjellige smittsomme sykdommer gjennomføres av forskjellige aktører og hvilken rolle digitale verktøy spiller og kan spille. Dette favner over et stort område og det kan være flere aktuelle temaer som hver seg kan bli et masterprosjekt. Noen aktuelle temaer:
- Hvordan gjennomføres smittesporing for forskjellige sykdommer i dag, hvilke aktører/brukere er involvert, hva er deres roller, og hvilke digitale løsninger anvendes?
- Hvilken lærdom høstes fra utviklingen før og under pandemien – er man, og eventuelt hvordan kan man bli bedre forberedt på neste pandemi? Hva skjer med Covid 19 systemene (inkludert prosesser, roller, kompetanse, teknologi etc.) nå som pandemien er over.
- Hvordan bør smittesporingssystemer utvikles for å dekke både nåværende, fremtidige, og ukjente behov?
- Hvilken funksjonalitet er det viktig at smittesporingssystemet har og hvordan oppfylte ulike smittesporingssystemer dette behovet under pandemien? Hvordan var dataflyten mellom aktørene innen smittesporing (kommunene, Folkehelseinstituttet, laboratorier, fastleger, sykehus og andre aktører)?
Hvem passer disse oppgavene for?
Disse temaene passer for deg som er interessert i hvordan vi kan lage gode løsninger for smittesporing. Vi ønsker at to studenter skal jobbe sammen og helst tverrfaglig der en student setter søkelys på prosesser, praksis, og utfordringer med smittesporing mens den andre primært jobber med digitale løsninger. Undersøkelsene vil foregå med kvalitative metoder som intervjuer, analyse av digitale verktøy (f.eks. å finne design-prinsipper, eller sammenligne arkitekturer) og utvikling og evaluering av digitale prototyper. En viktig lærdom fra COVID-19 er at vi ikke kan forutse fremtidens behov, men må søke å lage løsninger som raskt kan tilpasses nye sykdommer, nye retningslinjer, og nye brukergrupper. Et naturlig fokus vil derfor være å se på balansen mellom fleksibilitet og skreddersøm, og hvordan denne balansen søkes.