Victoria Lofstad-Lies forskning går ut på å finne effektive metoder for å detektere feil i solcellepaneler på en kostnadseffektiv metode. Verktøyet hun bruker til denne jobben, er droner med varmekameraer.
-Det er primært feil på modulene, altså på solcellepanelene jeg ser etter. Lofstad- Lie forteller at det er flere forskjellige feil som kan oppstå på et solcellepanel. Det kan for eksempel være at det dannes sprekker i silisiumen i panelet. Disse kan gjøre at solenergien ikke blir konvertert til strøm. En annen feil som kan oppstå, er at elektronene tar en snarvei i panelet, og derfor ikke bidrar til å generere strøm. Ofte ser vi også at deler av et panel kan være koblet ut og derfor ikke produserer strøm. Felles for mange feil, er at det blir dannet varme. Derfor er varmekameraer egnet til å finne feilene.
Fly på en smart måte
Tittelen på oppgaven hun skriver, har hun ikke riktig klar ennå. Men den nærmer seg.
-Hovedområdene som jeg fokuserer på i oppgaven min, er å prøve å effektivisere disse solcelleinspeksjonene ved å fly på en smart måte, sier 32-åringen som er bosatt på Kolbotn med mann og tre barn. Alle født i stipendiatperioden.
Raskest mulig, er billigst mulig
-Den vanligste flymetoden, har vært å fly langs hver panelrad. Det fungerer greit på små parker. Men nå bygges det gigantiske parker hvor man må fly litt smartere enn tidligere for at det skal være kostnadseffektivt. Derfor ser jeg litt på forskjellige flymønstre. Som hvordan man kan fly på en raskest mulig måte, men fremdeles ha god nok datakvalitet både når det kommer til god nok bildekvalitet for å se de feilene vi vil se, men også på en måte som for eksempel gjør at posisjoneringsusikkerheten blir større hvis man flyr høyere. Fokuset er god nok posisjonering og god nok bildekvalitet. Å finne den balansen. For vi vil gjerne fly raskest mulig, for at det skal være billigst mulig, understreker hun.
Bytte ut solcellepanelene, eller ikke?
-Jeg har også sett litt på hvorvidt det er kostnadseffektivt å faktisk bytte ut panelene man finner med forskjellig type feil når vi flyr med dronene. Er det lønnsomt å bytte ut panelene, eller det egentlig mest lønnsomt å bare la dem stå? Det er ikke sikkert at en feil gir et tap på mer enn 1 %. Dermed er det ikke åpenbart at alt vi finner av feil skal føre til at panelet byttes ut. Det er en overveielse som må tas for hvert enkelt case. Hvilke aktører er det så som kan dra nytte av hennes forskning? Det er i all hovedsak operatører av solcelleparker, vedlikeholdsselskaper og forsikringsselskaper, sier hun.
Ny teknologi forenkler
Teknologien som Lofstad- Lie startet med i forskningsprosjektet da det ble etablert i 2017, har endret seg enormt.
-Da jeg begynte på prosjektet, brukte jeg tradisjonelle maskinsynalgoritmer for å finne feil på panelene. Jeg var borte et år i fødselspermisjon, og da jeg kom tilbake brukte plutselig alle maskinlæring og AI for å detektere feil på solcellepanelene. Hele bildebehandlingsfagfeltet var endret på denne tiden, og de tradisjonelle maskinsynalgoritmene var fullstendig utfaset.
-Den nye teknologien er mye mer effektiv fordi den er mer robust mot variasjoner i bildene, sier hun.
-Det var rett og slett en ny verden å komme tilbake til denne teknologiske revolusjonen etter barselpermisjonen. Ja, også vil jeg si at jeg liker å gjøre datainnsamlingen selv. Vite hvordan dataene har blitt til. Jeg kan da være litt tryggere i dataanalysen. Variasjonen i arbeidet mitt er et pluss. Å kunne samle dataene selv, se hva som har fungert og hva som ikke har fungert. Gjøre endringer underveis. Og nytt feltarbeid. Anvendt forskning er noe jeg vil framsnakke. Det er et kjennetegn for forskningsmiljøene her på Kjeller - i stipendiatarbeidet som gjøres i samarbeid med Universitetet i Oslo.
Tilegnet seg kompetanse fra IFE og FFI
Intensjonen underveis i prosjektet, har hele tiden vært å kombinere praksisen og kunnskapen som hun har tilegnet seg fra ITS` naboinstitutter Institutt for energiteknikk (IFE) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennom flere år som såkalt innovasjons-ph.d. Da med kunnskap innen henholdsvis solceller- og droneteknologi.
Prosjektet som Lofstad- Lie gjennomfører, startet som et samarbeidsprosjekt med tre andre stipendiater. Problemstillingen og oppgaveløsningene i prosjektet er blitt endret underveis. Uavhengig av det: Samarbeidet med de andre kandidatene har vært upåklagelig og givende.
-Vi har utfylt hverandre med ulik kompetanse inn i prosjektet som i 2017 fikk navnet Våk. I dag er en av de tidligere stipendiatene ansatt som forsker på IFE. En annen er ansatt på FFI. Selv ønsker hun seg en forskerstilling innen akademia eller i industrien hos en arbeidsgiver som er lokalisert nær bostedet Kolbotn, når doktorgraden er avlagt.
Kombinerer doktorgradforløpet med mann og tre småbarn
-Noen lurer kanskje på hvordan det er å gjennomføre en doktorgrad med tre små barn som må følges opp tett?
- Jeg har ikke fått vært på noen konferanser de siste tre årene på grunn av min tilværelse med barn i stipendiatperioden. På den annen side, tror jeg det er veldig sunt å ha fokus på andre ting enn kun doktorgradsarbeid gjennom disse årene. Fleksibiliteten og muligheten til å styre arbeidshverdagen selv, er gull verdt. Kort oppsummert: Man får noe, og man går glipp av noe. Det er en todelt situasjon, konkluderer Lofstad-Lie.