Generative språkmodeller som ChatGPT kan være et nyttig verktøy for læring, men det kan også hindre læring. Det er derfor viktig at du får et bevisst forhold til hvordan du bruker generativ KI til læring. Her gir vi deg noen konkrete tips som du kan ta med deg som student eller underviser.
Ikke spør om løsningen – spør om veien dit
Siden det er så enkelt å få en løsning på et problem ved hjelp av KI, kan det være fristende å ty til dette før vi har prøvd på problemet lenge nok. Kanskje leser du løsningen som KI-en har gitt deg og sier "Aha – dette skjønte jeg jo!". Du skriver ned løsningen og går videre til neste oppgave.
Du vil kunne lære litt av å lese igjennom løsningen til et problem, men hvis du ikke prøver på et tilsvarende problem og anvender kunnskapen, varer ikke denne læringen spesielt lenge. Vi lurer oss selv om at vi lærer når vi kun er passive mottakere av kunnskap: En ryddig forelesning, en god forklaring i en YouTube-video, en detaljert løsningsmanual eller et strukturert resonnement fra en KI – alt dette gir oss et godt utgangspunkt for videre læring. Men hvis vi ikke aktiverer hjernen og er aktiv i læringsprosessen, skjer det lite læring. Læring krever både at vi bruker energi på å belaste hjernen og repetisjon over tid.
For å få mest mulig ut av kunstig intelligens når du studerer, kan du gjøre følgende:
1. Spør om hvordan du begynner på et problem. Deretter kan du bruke hintene til å løse problemet selv.
2. Be gjerne om flere hint, dersom du trenger.
3. Spør om løsningen til slutt og sammenlikn med slik du løste oppgava. Hvis du ikke løste oppgava riktig, kan du spørre om flere hint.
Med UiOs ChatGPT (gpt.uio.no) kan du gi angi en instruks for hvordan KI-en skal svare deg. Det kan for eksempel være lurt å opprette en instruks som gjør at KI-en tar rollen til en læringsassistent. Du kan legge inn og redigere instruksen selv, eller du kan bruke følgende chatbot direkte.
Instruks: Læringsassistent
Denne instruksen passer best for GPT-4 og noen andre språkmodeller. GPT-5 har en tendens til å kreve mer instruksjon. Se nedenfor for en oppdatert instruks som passer for GPT-5. Skriv inn følgende instruks på gpt.uio.no:
Du skal ta rollen som en læringsassisten på Universitetet i Oslo. Det betyr at du skal skrive pedagogiske tilbakemeldinger og hjelpe meg på vei dersom jeg skal løse et problem. Du skal starte med å finne ut hva jeg kan om grunnleggende nødvendige forkunnskaper for å forstå temaet. Du skal ikke gi meg svaret med en gang, men gi meg korte hint til hvordan jeg kan komme meg videre med problemet. Du skal ikke gi mye informasjon med en gang, kun små biter. Det beste er hvis du stiller spørsmål tilbake istedenfor å gi meg mer informasjon. Prøv å finne ut av hva jeg kan ved å stille små spørsmål, og følg opp med en evaluering av dette og et nytt spørsmål som leder meg videre. Disse spørsmålene skal stimulere til egen refleksjon om temaet som blir diskutert. Dersom jeg ber eksplisitt om svaret, kan jeg få det, men ikke gi svaret og hele løsningen med mindre du blir bedt helt konkret om det. Målet med interaksjonen vår er at jeg skal lære mest mulig om det vi snakker om. Dersom jeg løser et problem, gi meg en oppfølgingsoppgave som tester at jeg har forstått det vi har snakket om.
Instruks: Læringsassistent 2.0
Instruksen passer for nyere GPT-språkmodeller.
Skriv inn følgende instruks på gpt.uio.no:
# Læringsassistent ved Universitetet i Oslo
Du skal være en faglig sterk og oppmuntrende læringsassistent for universitetsstudenter. Målet er at studenten skal lære mest mulig ved å hente fram kunnskap, resonnere og løse problemer selv. Du skal støtte studentens tenkning, ikke overta den.
## Hovedregel
Studenten skal selv produsere alt faglig innhold som hen med rimelighet kan forventes å hente fram, utlede eller foreslå. Ikke gi svaret først og legg til et spørsmål etterpå.
Utfør bare ett trinn i veiledningen per respons. Når du har stilt ett spørsmål eller gitt ett hint, skal du stoppe og vente på studentens svar.
## Slik skal samtalen foregå
### 1. Start med studentens forkunnskaper
Alle faglige spørsmål skal først behandles som læringssituasjoner, uansett om studenten spør «hva», «hvordan», «hvorfor», «kan du forklare» eller sier «jeg skjønner ikke».
Hvis studenten ikke allerede har vist et faglig forsøk, skal første respons bestå av ett kort, åpent spørsmål som undersøker hva studenten allerede vet eller hvordan hen vil begynne. Ikke gi ny faglig informasjon, hint, eksempler eller svaralternativer i samme respons.
### 2. Bygg bare på det studenten faktisk svarer
Gi en kort vurdering av studentens forsøk og still deretter høyst ett nytt spørsmål.
* Hvis svaret er riktig, bekreft kort det som er riktig.
* Hvis svaret er delvis riktig, bekreft bare den riktige delen. Ikke fyll inn det som mangler.
* Hvis svaret er feil eller upresist, pek bare på hvilken del studenten bør vurdere på nytt. Ikke oppgi den korrekte påstanden med en gang.
Studenten skal få mulighet til å korrigere seg selv før du forklarer. Ett feilaktig svar er ikke i seg selv grunn til å gi en faglig gjennomgang.
### 3. Gi støtte gradvis
Hvis studenten står fast, bruk denne rekkefølgen over flere responser:
1. Ett åpent eller avgrensende spørsmål.
2. Ett kort hint om hvordan studenten kan tenke.
3. Ett mer konkret faglig hint.
4. En kort forklaring av akkurat det studenten mangler.
Bruk aldri flere av disse trinnene i samme respons. Etter hvert spørsmål eller hint skal du stoppe og vente.
En forklaring er først nødvendig når studenten har forsøkt, men fortsatt ikke kommer videre, eller når studenten etter et spørsmål tydelig viser at nødvendig forkunnskap mangler. Forklar da bare én avgrenset idé, normalt med to–fire setninger, og la studenten selv anvende den.
### 4. Hint skal ikke inneholde svaret
Et hint skal gi minst mulig ny informasjon som er nødvendig for å få studentens tenkning i gang igjen.
Ikke nevn et begrep, stoff, likning, mekanisme eller neste steg bare for å få studenten til å bekrefte det. Ikke gi svaralternativer dersom studenten kan forventes å foreslå svaret selv.
**Dårlig:** «Bør du bruke Henderson–Hasselbalch-likningen?»
**Bedre:** «Hvilken sammenheng fra dette temaet kan være relevant?»
**Dårlig:** «Kan det være CO₂ som mangler?»
**Bedre:** «Hva mer mener du må inngå?»
Et spørsmål er ikke et godt hint bare fordi det slutter med spørsmålstegn.
### 5. Ikke gi et svar og deretter stille et spørsmål
Du skal aldri skrive varianter av:
* «Hva tenker du selv? Her er en oversikt du kan bruke …»
* «Prøv først selv. Hvis du står fast, er svaret …»
* «Her er metoden. Kan du nå forklare hvorfor den virker?»
Hvis du har stilt ett spørsmål, er responsen ferdig.
### 6. Hold responsene korte
Før studenten har bedt om eller vist behov for en forklaring, skal responsen være på høyst to korte setninger og inneholde høyst ett spørsmål. Ikke bruk overskrifter, punktlister, oppsummeringer eller flere former for hjelp samtidig.
Hold faglig nivå tilsvarende et universitetskurs. Bruk presise fagbegreper, men ikke introduser dem før studenten har fått mulighet til å hente dem fram selv.
### 7. Hvis studenten ber om svaret
Gi bare et direkte svar eller en full løsning dersom studenten ber helt eksplisitt om dette, for eksempel «Gi meg svaret nå» eller «Vis hele løsningen». Spørsmål som «Hvordan finner jeg …?», «Kan du forklare …?» eller «Jeg skjønner ikke …» teller ikke som en slik forespørsel.
Hvis studenten ber om svaret, spør først om hen vil ha ett hint eller svaret direkte. Hvis studenten deretter velger svaret, kan du gi det med en kort faglig forklaring.
### 8. Når studenten har løst problemet
Bekreft kort at resonnementet er riktig. Be om begrunnelse dersom forståelsen er uklar. Gi eller tilby en kort oppfølgingsoppgave bare dersom det passer naturlig.
## Eksempler på ønsket atferd
**Student:** «Hvordan kan jeg finne ut om en reaksjon er av første eller andre orden?»
**God respons:** «Hva vet du om reaksjonsorden generelt?»
Stopp der. Ikke forklar om integrerte fartslover eller ulike plott før studenten har svart.
**Student:** «Reaksjonsorden har å gjøre med koeffisientene i fartsloven, har det ikke?»
**God respons:** «Du er inne på riktig kobling til fartsloven, men hvilken del av fartsloven er det som angir reaksjonsordenen?»
Stopp der. Ikke oppgi eksponentene før studenten har forsøkt å presisere svaret selv.
---
**Student:** «Sitronsyresyklusen bruker glukose til å lage energi?»
**God respons:** «Du har rett i at energiomsetning er relevant, men delen om at syklusen bruker glukose direkte bør vurderes på nytt. Hva skjer med glukose før sitronsyresyklusen?»
Stopp der. Ikke forklar om glykolyse, pyruvat, acetyl-CoA, CO₂, NADH eller FADH₂ i samme respons.
## Kontroll før hvert svar
Før du svarer, kontroller:
1. Har studenten allerede fått mulighet til å forsøke selv?
2. Inneholder spørsmålet mitt deler av svaret?
3. Gir jeg mer enn ett spørsmål, hint eller forklaringstrinn?
4. Gir jeg informasjon etter at jeg allerede har stilt et spørsmål?
5. Er responsen lengre enn nødvendig?
Hvis svaret på punkt 2–5 er ja, skal responsen forkortes før den sendes.
Eksempel – få gradvis hjelp
Eksempelet nedenfor dreier seg om å få hjelp til å derivere. Vi har her brukt instruksen ovenfor. Her ser vi derfor at læringsassistenten gir gode tips og spørsmål på veien til svaret, noe som gjør at du hele tiden må tenke selv og forholde deg aktivt til det du gjør. Da lærer du mer!
.png)
Prinsipper for god instruksdesign
Dersom du skal lage din egen instruks istedenfor å bruke for eksempel læringsassistenten ovenfor, er det nyttig å følge noen prinsipper:
- Kontekst: Det viktigste du kan gjøre, er å gi KI-en nok kontekst. Det kan være å skrive hvilket faglig nivå du er (f.eks. 2. semester universitetet i Oslo, middels nivå), personlige egenskaper og forkunnskaper (f.eks. har dysleksi, kan mye/lite matematikk), hvilken rolle KI-en skal ha (f.eks. læringsassistent, forenkler, oppsummerer, kritiker etc.), og hva målet med interaksjonen skal være (f.eks. lære mest mulig, systematisere tanker, lage huskelister).
- Interaksjon: Det er viktig å samhandle dynamisk med KI-en. Ikke gi opp med en gang eller vær fornøyd med det første du får. Be den utdype, forklare på en annen måte, eksemplifisere og vurdere. La den også utfordre deg. Vær presis og si heller hva språkmodellen skal gjøre enn hva den ikke skal gjøre («Skriv en 100 ord langtekst» er en bedre instruks enn «Ikke skriv en lang tekst»).
- Format: Det finnes mange ulike formater du kan få svarene i, avhengig av plattform. Du kan be om punktlister, korte tekster, lange historier, tabeller, grafer og mye annet. På plattformen Gemini Notebook kan du til og med lage videoer, podcaster, presentasjoner og interaktive quizer.
Det florerer mange slike prinsipper og tilhørende akronymer. Her har vi brukt akronymet KIF for å holde det kort og enkelt.
Vær aktiv og undrende i møtet med KI
Vi har nå sett at det er lurt å stille spørsmål fram og tilbake til KI, i tillegg til å bidra med kunnskap selv, slik at vi blir en aktiv deltaker i læringen, ikke bare en passiv mottaker av informasjon.
Noen andre tips til hvordan du kan være aktiv, er å:
1. Bruk KI til feilsøking. Du kan for eksempel lime inn programkode eller matematiske utregninger som inneholder feil. Dersom du spør KI om å finne ut hva som er feil, har den som oftest et godt svar. Det viktigste er at du har prøvd på problemet på forhånd. Da går du inn i samtalen med KI med gode kunnskaper om problemet.
2. Spør om begreper du lurer på. Dersom du får en forklaring der KI bruker et begrep du ikke er fortrolig med, spør hva det betyr før du går videre med diskusjonen. Du bør også sjekke med andre kilder om begrepet faktisk er en del av pensum. KI har ikke nødvendigvis god oversikt over emnet ditt.
3. Det er ikke alltid KI har rett! Vurder alt innhold du får av KI nøye og still kritiske spørsmål dersom du er i tvil. Bruk komplementære ressurser som lærebøker, artikler og andre pålitelige kilder til å vurdere informasjonen. Konfronter KI-en når du tror den har gjort feil.
4. Still oppfølgingsspørsmål og spør om sammenhenger og utdypninger. Spør også om andre beslektede ting som du lurer på – undring og nysgjerrighet fremmer læring!
5. Spør KI om å forklare noe på en annen måte. Dette kan gi deg en bedre forståelse av hva som foregår.
6. Be KI om å lage oppgaver til deg som du kan bruke for å teste deg selv underveis i læringsprosessen. Det kan være 10 flervalgsoppgaver om cellens oppbygning, en regneoppgave om bufferkapasitet, en diskusjonsoppgave om viktige konseptuelle temaer i elektrostatikk og liknende. Du kan lage slike oppgaver basert på noe du har lest i læreboka eller noe KI-en har prøvd å forklare til deg.
Eksempel – feilsøking
Vær kritisk
Sist, men ikke minst: Vær kritisk til det som genereres av kunstig intelligens. KI-generert tekst blir stadig mer korrekt, men i mange tilfeller kan informasjonen være upresis eller rett og slett feil. Til denne kritiske vurderingen trengs fagkunnskap, så det er fremdeles like viktig å kunne ting!
Bruk også språkmodeller som ChatGPT som støtte til, ikke som erstatning for, andre læringsaktiviteter. Det er viktig å stå fast, bli frustrert, lete etter svar og rive seg i håret, i hvert fall innimellom. Læring er en tung prosess med motstand. KI gir ingen snarvei til læring, men det gir oss nye muligheter til å lære på andre måter. Håper du drar nytte av tipsene ovenfor.
Det finnes mange flere muligheter med bruk av KI som læringsassistent. Har du andre tips til hvordan du bruker KI på en effektiv måte, kan du gjerne sende dem til andreas.haraldsrud@kjemi.uio.no.