Når det er meningsfylt samsvar (constructive alignment) i undervisningen er det læringsmålene i emnet som bestemmer hva vi skal undervise, hvordan vi skal undervise det og hvordan vi skal vurdere hvor godt studentene har lært (Bigg og Tang, 2011).
For å oppnå meningsfylt samsvar i undervisningen er baklengsdesign (Wiggins og McTighe, 1998) et nyttig verktøy. Baklengsdesign består av tre trinn:
- definer hva du ønsker at studentene skal lære, både av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette organiseres som læringsmål i en læringsutbyttebeskrivelse.
- bestem deg så for hvordan du skal vurdere om studentene har nådd læringsmålene. Hva skal studentene forstå, kunne og være istand til å gjøre for å vise deg at de har nådd målene?
- planlegg hvilke læringsaktiviteter studentene må gjennom for å nå læringsmålene. Læringsaktiviteter kan være knyttet til eget arbeid, gruppearbeid, forelesninger, (data)lab eller felt
For en rask innføring i hvordan planlegge undervisningen, se denne videoen. Mer informasjon finnes under.
Emnesider
Emnebeskrivelsen er sentral for både deg og studentene. En gjennomtenkt emnebeskrivelse hjelper deg med undervisningsplanlegging og hjelper studenten til å finne relevante og engasjerende emner de kan inkludere i utdanningen sin.
Bruk EpN for å revidere emnesidene i fellesskap med administrasjonen
Beskriv det som kommer
Emnesidene bør gi kort og konsis informasjon om hva emnet dreier seg om. Nedenfor får du noen tips til hvordan du kan utforme sidene på en oversiktlig måte.
Kort om emnet
Presenter innholdet i emnet i en eller to korte avsnitt. Teksten bør inneholde de store linjene i emnet og de mest sentrale ferdighetene studentene vil lære. Beskrivelsen kan også inneholde spørsmål innledningsvis. Bruk av spørsmål kan være motiverende og gi studentene en mer overordnet forståelse av innholdet i emnet. Dersom det er relevant kan du beskrive hvordan emnet ivaretar ett eller flere bærekraftsmål. Du kan også beskrive hvordan emnet passer inn i studentenes studieprogram.
Tips:
- Skriv for en student som ikke kjenner faget enda.
- Bruk et klart og presist språk.
- Henvend deg direkte til leseren ved å bruke “du” eller “studenten”.
Hva lærer du?
Læringsutbyttet beskriver hva studentene kan etter å ha fullført emnet, og bør inkludere kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
I følge nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er kunnskap forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor et fag. Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskap for å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative. Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdanning- og yrkessammenheng gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Handlingsverb kan hjelpe oss å skille mellom kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Verbene viser til ulike nivåer av kompleksitet og er sentrale i arbeidet med å presisere hva studentene skal lære. Verbene bør også være handlingsverb som er mulig å utføre for studentene i en vurderingssituasjon. For eksempel er "ha kunnskap om", "vite om", "forstå", "ha kompetanse i" og "er du fortrolig med" upresise verb og sammensetninger som ikke kan vurderes direkte. Bruk heller følgende verb, sortert etter kompleksitet:
| Lav kompleksitet | Middels kompleksitet | Høy kompleksitet | |
|---|---|---|---|
| Verb | Beskrive, utføre, bruke, identifisere, gjengi, gjennomføre, gjøre | Anvende, forklare, sammenlikne, beregne, redegjøre | Vurdere, analysere, modellere, diskutere, drøfte, skrive, formidle, dokumentere, lage, utlede |
| Eksempler |
Etter å ha fullført emnet kan du:
|
Etter å ha fullført emnet kan du:
|
Etter å ha fullført emnet kan du:
|
Læringsutbyttebeskrivelser
Det er to måter å organisere læringsutbyttebeskrivelser på. Uansett hvilken av de to måtene du velger kan følgende tips være nyttig:
- Presenter læringsutbyttet som en liste med kulepunkter.
- Bruk et klart og presist språk uten alt for mange detaljer eller eksempler. Dette skaper et større handlingsrom når du planlegger selve undervisningen. Det gir også et handlingsrom for nye emneansvarlige i framtiden.
- Bruk verbene i hvert kulepunkt til å planlegge hvordan studentene kan få relevant vurdering og oppfølging underveis i semesteret. Du kan også prøve å omforme læringsutbyttene til spørsmål som passer til seminarer, innleveringer og eksamener.
- Bruk handlingsverbene til å planlegge hvilke studentaktive læringsformer som passer best for at studentene skal oppnå både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dersom for eksempel studentene skal lære å diskutere eller sammenligne, kan de forvente å møte til seminarer for å arbeide med problemer i fellesskap, både muntlig og skriftlig.
Uten inndeling i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse
Etter å ha fullført emnet kan du:
- beskrive, forklare eller redegjøre... (viser til kunnskap)
- diskutere eller sammenligne... (viser til ferdighet)
- bruke, analysere, anvende eller evaluere... (viser til ferdighet)
- presentere eller kommunisere... (viser til generell kompetanse)
- reflektere, vurdere, samarbeide... (viser til generell kompetanse)
Med inndeling i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse
Etter å ha fullført emnet har du oppnådd:
KUNNSKAPER
Du tilegner deg forståelse for teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer gjennom å kunne
- beskrive, forklare, identifisere, utføre eller redegjøre...
FERDIGHETER
Du tilegner deg evnen til å anvende kunnskap for å løse problemer og oppgaver gjennom å
- diskutere, sammenligne, anvende...
- bruke, analysere, relatere eller evaluere...
GENERELL KOMPETANSE
Du tilegner deg kompetanse til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte gjennom å
- presentere, kommunisere, samarbeide, reflektere, vurdere, argumentere, kritisk evaluere...
Undervisning og eksamen
Beskriv undervisningsdesignet, inkludert antallet forelesninger, seminarer, feltarbeid og innleveringer.
Beskriv formatet på eksamen og andre vurderingsformer.
Informer studentene om hvordan du ønsker at de skal engasjere seg i emnet, for eksempel gjennom problemløsing i seminarer, skrifltige innleveringer eller presentasjoner i grupper.
Inkluder relevante fellestekster i EpN for å sikre at informasjonen er korrekt og forståelig.
Eksempler på gode emnesider
Her finner du eksempler på gode emnesider ved de ulike instituttene. Emnene er valgt ut fra variasjonen i bruk av handlingsverb som fremmer både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
- BIOS1110 - Celle- og molekylærbiologi
- BIOS3700 - Cellebiologi 2
- FYS1100 - Mekanikk og modellering
- FYS1030 - Fysikk og energiressurser
- GEO1100 - Jordens utvikling
- KJM2400 - Analytisk kjemi
- IN-KJM1900 - Introduksjon i programmering for kjemikere
Læringsutbytte på bachelor-, master- og PhD-nivå
Læringsutbyttet i et PhD-emne er som regel ganske forskjellig fra læringsutbyttet i bacheloremner. Nasjonale Kvalifikasjonsrammeverket for Livslang Læring (NKR, pdf-dokument) gir retningslinjer for læringsubyttebeskrivelser for utdanninger og studieprogrammer på ulike nivå.
Planlegge og revidere emner med baklengsdesign
Hva skal studentene lære i emnet?
Når du planlegger undervisningen i emnet så se på handlingsverbene i hvert av kulepunktenepunktene i læringsutbyttebeskrivelsen. Studentene skal ikke bare tilegne seg kunnskap, de skal også bruke kunnskapene sine på ulike måter. Verb som å analysere eller å diskutere gir viktig informasjon om hva studentene skal lære å utføre.
Verbene beskriver en økende kompleksitet i studentenes utvikling. Det er enklere å identifisere noe ved bruk av fagbegreper, enn det er å analysere et datasett, som igjen er mindre krevende enn å utvikle ny kunnskap.
Modellen The structure of observed learning outcomes (kalt SOLO-taksonomien) gjør det mulig å sortere de ulike verbene og se dem i sammenheng med studentenes læring. For å tilrettelegge for dybdelæring og faglig forståelse, er det viktig å utvikle læringsutbytter og undervisnings- og vurderingsformer som ligger mot høyre i taksonomien.
|
Unistrukturell 
|
Multistrukturell  |
Relasjonell  |
Utvidet abstrakt  |
|---|---|---|---|
|
Identifisere Navngi Følge prosedyre Reprodusere Gjengi |
Kombinere Beskrive Gi eksempler på
|
Analysere Anvende Argumentere Sammenlikne Forklare |
Formulere Generalisere Hypotetisere Reflektere Teorisere |
Vurdering i emnet
Obligatoriske arbeidskrav og eksamen er ofte avgjørende for hvor mye tid studentene velger å bruke i hvert emne. Om studentene opplever at undervisning, læringsaktiviteter og vurdering henger sammen er sannsynligheten større for at studentene deltar aktivt i undervisningen.
Når du skal planlegge vurderingsformer og eksamen kan du tenke på følgende spørsmål:
- Hvordan kan du vurdere om studentene er på vei til å nå læringsmålene underveis i semesteret?
- Hvordan kan studentene selv vurdere om de har lært det du forventer at de skal lære?
- Hvordan skal du teste studentenes kompetanse på eksamen?
- Hvilke vurderingsformer vil være mest hensiktsmessig i mitt emne?
- Hvordan bidrar vurderinger og eksamen til å gi studentene relevante ferdigheter som de kan ha nytte av senere i studiene og i arbeidslivet?
Læringsaktiviteter i emnet
Noen kulepunkter i læringsutbyttebeskrivelsen egner seg for forelesninger, andre for grupper, lab eller felt. Noen kulepunkter kan egne seg for obligatoriske arbeidskrav eller ulike samarbeidsformer som presentasjoner eller prosjektoppgaver.
Når du skal planlegge læringsaktiviteter i emner kan du se på hvilke handlingsverb du har benyttet i læringsutbyttebeskrivelsen. Noen eksempler:
- Alene eller i egne studiegrupper: å gjengi, identifisere og forklare
- Forelesninger: å forstå, sammenlinke, relatere
- I grupper/seminarer: å diskutere, relatere, anvende, argumentere og sammenlikne
- Obligatoriske arbeidskrav:
- Lab- eller feltrapport, et computational essay: å anvende, analysere, diskutere og reflektere og presentere
- Muntlig presentasjoner, video eller podkast: å presenter og kommunisere
Her kan du lære mer om planlegging av læringsaktiviteter.
Planlegge en undervisningsøkt
I læringsutbyttebeskrivelsen til et emne kan det for eksempel stå at studentene skal kunne
- anvende kunnskap om X og Y til å forklare Z.
Hva skal til for at studenten skal mestre dette? Med mer konkrete læringsmål, eller delmål, blir det enklere for både faglærer og studenter å prioritere hva som er viktig og relevant for å nå hovedmålet om å anvende kunnskap for å forklare noe. Eksempel på å bryte ned til mer konkrete læringsmål kan være:
- beskrive X og Y
- sammenlikne X og Y
- beskrive Z
- forklare hvordan X og Y påvirker Z
SOLO taksonomien er til god hjelp når konkrete læringsmål skal lages.
Et nyttig verktøy for å planlegge en undervsiningsøkt er å bruke en undervisningsplanlegger, en "teachable unit" (Handelsman, 2007)
Sammenheng med andre emner
De fleste emnene våre inngår i studieprogrammer. Dette innebærer at emnene må sees i sammenheng med de andre emnene på samme semester. I tillegg må emnet sees i sammenheng med emner fra semesteret før og semesteret etter. Det er derfor viktig å få en oversikt over læringsutbytte i emner som henger sammen med ditt emne. Dette forutsetter god kommunikasjon mellom både administrative og vitenskapelige innad på samme institutt og mellom institutter. Les mer om undervisning i felleskap og hvordan skape en god kultur for undervisningssamarbeid.
Helhet i undervisning, vurdering og læringsmål
For å sikre at det er et meningsfylt samsvar i den planlagte undervisningen kan du stille deg selv noen spørsmål:
- Hvordan henger de planlagte undervisningsaktivitene og vurderingene sammen?
- Vil studentene kunne oppnå læringsmålene for emnet basert på det foreslåtte undervisningsopplegget?
- Inkluderer undervisningsopplegget tilstrekkelig variasjon for å sikre at en mangfoldig studentmasse mestrer emnet?
- Er undervisningsopplegget beskrevet slik at en annen faglærer vil kunne gjenbruke hele eller deler av undervisningen, eller overføre enkelte elementer til egen undervisning?
- Hvordan skal du vurdere effekten av undervisningsopplegget og gjøre eventuelle justeringer?
Vurdering og eksamen
Vurderingsaktivitetene kan både skje underveis i semesteret og som eksamen etter endt undervisning. Generelt skiller vi mellom formativ og summativ vurdering:
Formativ vurdering
Formativ vurdering skjer underveis i undervisningsforløpet, og målet er å støtte studentenes faglige utvikling, for eksempel ved at studentene får tilbakemeldinger på en skriftlig oppgave, en utregning, en lab-rapport eller en muntlig presentasjon. Formativ vurdering skjer i hovedsak uten bruk av karakterer.
Styrken ved formativ vurdering er at den gir retning for studentens læringsprosess. Studentene får mulighet til å oppdage hva de har lært og hva de har behov for å lære seg fremover, og de får økt bevissthet om egen læring.
Formativ vurdering kan også gi deg som underviser nyttig informasjon om studentenes faglige utvikling, og i hvilken grad den planlagte undervisningen fungerer etter intensjonen.
Formativ vurdering skjer også gjennom ulike læringsaktiviteter. I samtale med studentene eller ulike responssystemer får både student og underviser umiddelbar tilbakemelding på hvor studentene er i læringsprosessen.
Eksempler på formative vurderingsformer:
- Tilbakemeldinger underveis
- Hverandrevurdering
- Egenvurdering og selvrefleksjon
- Obligatoriske arbeidskrav
- REAL prat om om tilbakemelding og vurdering, 19. januar 2023
- Råd om formativ vurdering fra UiO IT i utdanning
Summativ vurdering
Summativ vurdering skjer typisk etter endt undervisningsforløp, og gir en oppsummering av hva studentene har lært (eksamen). Her bruker man karakterer eller bestått/ikke bestått. Noen ganger brukes summativ vurdering også underveis i semesteret, for eksempel ved midtveiseksamen.
Det finnes en rekke muligheter når du skal velge eksamensform, og det sentrale er å velge den formen som best lar studentene demonstrere i hvilken grad de har nådd læringsmålene som er satt i emnet. Ulike varianter av skriftlige, muntlige eller praktiske eksamensformer kan brukes hver for seg, eller i et samspill. Tenk gjerne på hvilke eksamensformer studentene møter i løpet av sitt studieprogram, slik at de til sammen får demonstrert læringsutbyttet sitt på ulike måter.
Eksempler på summative vurderingsformer:
- Skoleeksamen
- Hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Mappevurdering
- Prosjektarbeid
- Det er også mulig å la studentene velge mellom flere eksamensformer, som for eksempel i AST2000, eller å bruke en kombinasjon av ulike eksamensformer, som for eksempel i AST4320 og GEO1100.
Administrative og formelle krav
Som emneansvarlig har du stor frihet til å velge vurderingsformer, men det er viktig at du overholder reglementene og fristene som finnes.
Veiledninger, regler og arbeidsstøtte
- Veiledning for hvordan du skal beskrive eksamen på emnesiden
- Sentrale veiledninger om eksamen på For ansatte-sidene
- Veiledninger for digital eksamen
- Alle eksamener skal ha sensorveiledning
- Regler for eksamener ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Læringsmiljø ved MN
I følge Hattie (2009) er et godt læringsmiljø en forutsetning for faglig og sosial utvikling og læring. Læringsmiljø omfatter derfor alle de faktorene som inngår i det miljøet studenten til enhver tid er en del av gjennom studiet.
Som undervisere har vi visse forventninger til studentene: at de tar ansvar for sin egen læringsprosess, at de deltar aktivt i undervsiningen, at de deler, samarbeider og bidrar mot et felles mål og at de er positive i møte med både faget og sine medstudenter.
Studentene har på sin side visse forventninger til oss som undervisere: at vi legger til rette for læring, at vi møter de der de er i sin læringsprosess, at vi sørger for at læringsmål, vurdering og læringsaktiviter henger sammen, at de vet hva de kan forvente når de blir vurdert og at vi bidrar og inkluderer dem i den akademiske samtalen.
Det er særlig to områder som er med på å bestemme studentenes læring:
- Det fysiske læringsmiljøet: om vi underviser i flate rom, auditorier, datarom, laboratorier eller i felt. Om det er varmt eller kaldt, eller hvordan bord og stoler er organisert.
- De sosiale forholdene: historiene, kulturene, tradisjonene, erfaringene og hensiktene med utdanningen som studentene bringer inn i undervsiningen.
Som underviser er det ikke opplagt hvordan vi skal sjonglere alle de ulike faktorene som påvirker læringsmiljøet, men et sted å starte er å ha et bevisst forhold till hvordan vi ønsker å ha det sammen med studentene.
Her kan du lese mer om hvordan kickstarte semesterets læringsmiljø
Her kan du lese mer om læringsmiljø ved MN
Videre lesning
- Bok: "Scientific Teaching", Handelsman, Miller og Pfund, 2007.
- Bok: "Teaching for Quality Learning at University", John Biggs og Cathrine Tang, 2011
- Bok: "Understanding by Design", Wiggins og McTighe, 1998
- Bok: "Eksamensrevolusjonen", Arild Raaheim, 2. utg 2019
- Artikkel: "What the student does: Teaching for enhanced learning", John Biggs, 2012