Hverandrevurdering ved MN-fakultetet
Hverandrevurdering er en læringsaktivitet hvor studenter gir tilbakemeldinger på andre studenters arbeid, med den hensikten å hjelpe hverandre frem til mer læring eller et bedre sluttprodukt.
Konkrete eksempler
I forelesning
Studentene får i oppgave å snakke sammen i par. Den ene studenten forklarer et konsept og den andre skal gi tilbakemelding. Etterpå bytter de rolle. Ha gjerne vurderingskriterier på tavla.
I gruppearbeid
Studentene har en figur eller modell. Studentene skriver en tekst om figuren og bytter tekst med en medstudent. Studentene vurderer hverandres tekster. Ha gjerne kriterier på tavla.
Innleveringsoppgaver
Studentene skal vurdere hverandres utkast til en obligatorisk innlevering basert på noen vurderingskriterier. Studenten gjør endringer basert på medstudentens forslag og leverer inn. Ha gjerne med et refleksjonsnotat som viser hvordan studenten har jobbet med tilbakemeldingene.
Hverandrevurdering kan bidra til varierte lærings-og vurderingsformer, en dypere forståelse for faget, trening av vurderings- og tilbakemeldingskompetanser, samarbeidslæring og/eller forbedret læringsmiljø. Nedenfor kan du lese mer om hva hverandrevurdering er, hvordan du kan gjennomføre det og hvilke fordeler og utfordringer hverandrevurdering byr på for både student og underviser.
Hva er hverandrevurdering?
Hverandrevurdering (peer assesment) er en pedagogisk tilnærming der studenter som er på samme faglige nivå vurderer hverandres arbeid. I kombinasjons med hverandrevurdering kan studentene gi hverandre tilbakemeldinger på arbeidet (peer feedback). Ofte sees hverandrevurdering og hverandre-tilbakemeldinger i sammenheng.
Hverandrevurdeirng kan benyttes summativt; at studentene er med å godkjenne eller sette poeng/karakter på en medstudents arbeid. Litteraturen er derimot tydelig på at dersom hensikten med hverandrevurdering er økt læringsutbytte for studentene så bør hverandrevurdering i hovedsak benyttes formativt; at studentene vurderer hverandres læringsprosess fremfor produktet som leveres.
Hva kan hverandrevurderes?
- Skriftlig innleveringer: essays, lab-rapporter, computational essays
- Muntlig presentasjoner: i undervisningen, i form av video/podkast-innleveringer
- Posterpresentasjoner: både den skriftlige, visuelle og den muntlige presentasjonen
- Ferdigheter: i lab eller felt
Når kan hverandrevurdering foregå?
Avhengig av hva som er hensikten med hverandrevurdering kan det foregå i undervisningen som en aktivitet, mellom undervisningsøkter, som et arbeidskrav eller en kombinasjon av flere.
Hvordan kan hverandrevurdering foregå?
Dette vil avhenge av antall studenter i emnet og hvilket nivå emnet er på (bachelor, master, phd). Noen spørsmål som kan være nyttig å stille seg er:
- skal hverandrevurderingen være anonym eller skal studentene vite hvem de vurderer? Blind eller dobbel-blind?
- hvor mange medstudenter skal én student vurdere?
- skal hverandrevurderingen foregå i grupper?
- skal hverandrevurderingen foregå i par; at de vurderer hverandres arbeid: X ↔ Y
- skal hverandrevurderingen være en-veis; at studentene vurderer en annen student som i sin tur vurderer en ny student: X → Y → Z
Måten vurderingen legges opp på vil avhenge av nettopp dette.
Fordeler med hverandrevurdering for studenter
Litteraturen peker på flere fordeler for studentene med hverandrevurdering i høyere utdanning:
Aktiv læring
Studentene deltar aktivt i læringsarbeidet. Når de vurderer hverandres arbeid, trener de også kritisk tenkning og refleksjon.
Bedre faglig forståelse
Ved å lese og vurdere andres arbeid, kan studenter få en dypere forståelse av innholdet. De får mulighet til å se forskjellige perspektiver og tilnærminger, noe som kan bidra til egen læring
Utvikling av vurderings- og tilbakemeldingskompetanse
Studenter lærer å gi konstruktiv tilbakemelding og vurdere kvalitet, noe som er helt grunnleggende ferdigheter i både akademia og i senere arbeidsliv.
Samarbeidslæring
Samarbeid mellom studenter, vel og merke dersom vurderingen ikke er anonym, kan bidra til et bedre læringsmiljø der studenter hjelper hverandre til å nå læringsmålene. Dette fordrer et trygt læringsmiljø.
Ansvar for egen læring
Når studenter vet at de skal dele arbeidet sitt med medstudenter, kan det motivere dem til å legge inn en ekstra innsats i det de skal levere.
Selvregulering
Gjennom prosessen med å vurdere andres arbeid kan studenter bli mer bevisste på egne styrker og svakheter, og dermed mer effektive i å regulere og vurdere egen læring (metakognisjon). Dette faller innunder det litteraturen kaller vurdering som læring.
Grunnleggende ferdigheter/Arbeidslivsrelevans
I de aller fleste yrker vil studentene måtte kunne gjøre vurderinger av andres arbeid og kunne både gi og motta tilbakemeldinger. Hverandrevurderinger trener denne ferdigheten.
Fordeler med hverandrevurdering for undervisere
Litteraturen peker også på flere fordeler for undervisere med hverandrevurdering i høyere utdanning:
Varierte vurderingsformer
Hverandrevurdering kan gi underviser verdifulle tilbakemeldinger om studentenes forståelse og evner, og kan brukes som et supplement til tradisjonelle vurderingsmetoder. Dette faller innunder det litteraturen kaller vurdering av læring Innsikt i studentnes læringsprosess
Innsikt i studentenes læringsprosess
Dersom hverandrevurderingen gjennomføres i undervinsingen og underviser kan følge studentenes vurderings- og tilbakemeldingesprosess, for eksempel under muntlige presentasjoner, kan underviser få verdifull informasjon om studentenes kunnskaper og ferdigheter. Underviser kan supplere, korrigere og fasilitere videre læring i situasjonen. Dette faller innunder det litteraturen kaller vurdering for læring.
Redusert vurderingsarbeid
Ved å involvere studenter i vurderingsprosessen kan underviserens arbeidsbelastning reduseres, for eksempel ved at studentene leverer bedre produkter etter at en medstudent har gitt tilbakemeldinger først. Dette avhenger av studentenes faglige nivå og hvor godt trent de er på hverandrevurdering.
Tilbakemeldingskultur
Hverandrevurdering kan bidra til å etablere en kultur der tilbakemelding er verdsatt.
Læringsmiljø
Hverandrevurdering kan bidra til å bygge en kultur for samarbeidslæring og et felles ansvar for læring
Utvikling av egen vurderingspraksis
Ved å observere studentenes vurderinger kan undervisere selv utvikle bedre vurderingsferdigheter. Dette kan føre til utvikling av egen undervisnings- og vurderingspraksis.
Utfordringer med hverandrevurdering
Hverandrevurdering i høyere utdanning kan gi mange fordeler, men det finnes også flere utfordringer som undervisere og studenter kan møte. Det er viktig å være klar over disse når hverandrevurdering planlegges og gjennomføres for å lettere møte disse utfordringene med konkrete tiltak.
Kvalitet på vurderingsarbeidet
Studenters vurderingsferdigheter kan variere betydelig. Noen studenter kan gi marginale eller intetsigende tilbakemeldinger noe som kan skape usikkerhet rundt kvaliteten og nytteverdien på tilbakemeldingene for den som blir vurdert. I dette tilfellet er læringsutbytte for den som vurderer også marginal.
Manglende rammer for vurderingsarbeidet
Uten klare kriterier og retningslinjer for vurdering kan hverandrevurdering bli subjektiv og inkonsekvent. Behovet for klare rammer i vurderingsarbeidet vil avhenge av hvilket nivå studentene er på. Bachelorstudenter trenger antakelig mer støtt enn phd-studenter.
Motivasjon og engasjement
Studenter som er lite motiverte eller engasjerte kan gi mindre grundige vurderinger, noe som kan påvirke læringsopplevelsen for både den som vurderer og den som blir vurdert
Frykt for negative tilbakemeldinger
Noen studenter kan være redde for å gi negative tilbakemeldinger til medstudenter av en frykt for å skade relasjoner eller oppleve konflikt.
Tidskrevende prosess
Selv om hverandrevurdering kan redusere undervisers arbeidsbelastning, kan det være tidkrevende for studentene å evaluere hverandre. Om ikke studentene forstår hensikten eller det er satt av tid til denne typen arbeid kan det gå utover kvaliteten på vurderingsarbeidet
Personlige forhold:
Hvis studenter kjenner hverandre godt, kan dette påvirke vurderingsprosessen. Vennskap kan føre til mindre objektiv vurdering, mens konflikter kan føre til urettferdige vurderinger.
Et trygt psykososialt læringsmiljø der studentene er trygge på hverandre og underviser og hvor studentene får en gradvis innføring og opplæring i hverandrevurdering, vil i de fleste tilfeller løse utfordringene beskrevet over.
Hvordan implementere hverandrevurdering i egen undervisning?
Det er bare fantasien som setter begrensninger for hvordan og når hverandrevurdering kan brukes. Noen hjelpespørsmål for å komme igang kan derfor være nyttig:
- Hva skal hensikten med hverandrevurdering være?
- Redusere din arbeidsbelastning, ha færre gruppelærere til å rette?
- Studentene skal lære mer?
- Hvordan skal du informere og forberede studentene på denne aktiviteten?
- Husk forventningsavklaring!
- Hva skal studentene lære når de vurderer andre arbeid?
- Kunnskaper knyttet til faget?
- Ferdigheter knyttet til faget?
- Grunnleggende kompetanser som kritisk vurdering, samarbeid, tilbakemeldingskompetanse?
- Trenger studentene støtte i vurderingsarbeidet?
- Hvilket nivå er studentene på? (bachelor 1-3, master 1-2, eller phd?)
- Hvor mye erfaring med hverandrevurdering har de fra før? Hvor har de den eraringen fra? Kan du samarbeide med andre undervisere på andre emner?
- Når og hvordan skal eventuelt studentene få støtte i vurderingsarbeidet?
- Skal de få opplæring?
- Skal de få tilgang til en vurderingsmatrise? Skal de har bidratt til å utforme denne?
Hverandrevurdering ved MN
Praktiske ferdigheter i lab (lenke kommer)
Har du erfaringer med hverandrevurdering?
Litteratur
Concina, E. (2022). The relationship between self- and peer assessment in higher education: A systematic review. Trends in Higher Education, 1(1), 41–55.
Panadero, E., Alqassab, M., Fernández Ruiz, J., & Ocampo, J. C. (2023). A systematic review on peer assessment: Intrapersonal and interpersonal factors. Assessment & Evaluation in Higher Education, 48(8), 1053–1075.
Raaheim, A. (2022). Eksamensrevolusjonen. Gyldendal.
Topping, K. J. (2009). Peer assessment. Theory Into Practice, 48(1), 20–27.
Topping, K. (1998). Peer assessment between students in colleges and universities. Review of Educational Research, 68(3), 249–276.