Om Prosjektet
Varm luft som stiger fra en varm overflate, for eksempel asfalt, kan ofte forårsake såkalte luftspeilinger hvor man kan få inntrykk av at asfalten forsvinner ut i en innsjø. Vannet er i
praksis en refleksjon av himmelen, som er forårsaket av at den varme luften har en annen brytningsindeks enn kald luft. Effekten av hvorledes lys beveger seg gjennom luft ble først beskrevet av vitenskapsmannen Robert Hooke i 1665. I 1864 studerte den tyske forskeren August Toepler optiske linser og fant opp en metode som i dag er kjent som Schlieren (Schliere er tysk for strek). Endringer i brytningsindeks, som for en linse typisk ville være en liten feil eller unøyaktighet, vil sørge for at lys blir avbøyd på sin vei gjennom objektet. Toepler fant på en måte å sørge for at lys som blir avbøyd en vei blir maskert ut, mens lys som blir avøyd en annen vei blir beholdt. På den måten kunne han si noe om både hvor linsene hans hadde feil, og også noe om hvordan feilen så ut. Schlieren teknikken som Toepler oppfant var til dels kostbar og krevde betydelig ekspertise for praktisk bruk. På sent 1990-tall oppdaget to uavhengige forsknings-grupper, ved Universitetet i Cambridge og det Tyske Luft- og Romfartsinstituttet i Göttingen, en mye enklere og billigere måte å utføre Schliere n målingene på. De oppdaget det samme som Hooke hadde oppdaget i 1665 - variasjoner i brytningsindeks vil gi opphav til en tilsynelatende bevegelse av et bakgrunnsmønster. Ved å fokusere et digitalt kamera på et bakgrunnsmønster kunne de måle den tilsynel atende bevegelsen ved hjelp av programvare for mønstergjenkjenning og dermed regne seg tilbake til endringen av brytningsindeksen. Prosjektet DOMT vil arbeide med en forbedring av denne digitale Schlieren metoden og anvende den på 3 forskjellige eksperimenter med praktisk betydning.
For mer informasjon, se prosjektets engelske presentasjon.
Dette prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd..