«Kunnskapsinnholdet i fagene er henvist til en marginal rolle», hevder Utdanningsforbundets Thom Jambak i Klassekampen 1. oktober. Hele 74 lærerutdannere følger 31. oktober opp med «Skolen tømmes for innhold til fordel for vage kompetansemål», og får støtte fra Klassekampens leder.
Dette kjenner jeg ikke igjen i læreplanen for mitt eget fagfelt, naturfag. La oss ta læreplanen for 10. trinn som eksempel. Den innledes riktig nok med en del ganske generelle punkter, som «analysere og bruke innsamlede data til å lage forklaringer, drøfte forklaringene i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på egne og andres utforskinger». Men videre kobles disse formuleringene til naturfaglig innhold som: forbrenningsreaksjoner, periodesystemet, drivhuseffekten, energiproduksjon, evolusjonsteorien, biologisk mangfold, platetektonikk, seksuell helse, fotosyntese, immunforsvar med mer. Jeg skjønner ikke. Er ikke dette konkret nok?
Og ja, kompetansemålene inneholder verb som utforske, drøfte, gjøre rede for, beskrive. Det handler om at elevene skal finne ut av ting selv, og se ting fra flere sider. Det er kanskje de viktigste kompetansene vi kan gi elevene. Slik lærer vi elevene å lære og faktisk like det. Hvordan de lærer er like viktig som hva de lærer.
Kompetansemålene er nemlig ikke hele læreplanen. Innen hvert fag finnes kjerneelementer, og tre tverrfaglige temaer skal gå igjen i alle fag. Ikke minst inneholder planen en overordnet del, som både gir prinsipper for undervisningen og for skolens praksis. Den understreker at «skolen skal gi rom for dybdelæring», som gjør at kunnskapen sitter lenger enn bare til neste heldagsprøve. Derfor er det viktig at kompetansemålene ikke er mer detaljerte enn at læreren får rom for nettopp det – og elevene også.
Derfor skal vi være glade for verbene, for de inviterer nemlig, så vidt jeg kan forstå, til mer elevinvolvering. Jeg er glad for at heller ikke lærerutdannerne ønsker seg tilbake til puggeskolen, men har vanskelig for å se at det ikke er i den retningen vi beveger oss dersom læreplanene skal gjøres mer detaljerte.
Vi er mange fra universiteter og høgskoler som ikke er sterkt kritiske til den nåværende læreplanen. En læreplan blir naturligvis aldri helt prikkfri, og hvilke kompetansemål den skal inneholde vil alltid være gjenstand for uenighet. Men vi på Naturfagsenteret støtter kompetansemål som inviterer til elevinvolvering og som gir handlingsrom for læreren til å kunne utforme relevant undervisning for elevene. For det gir denne læreplanen muligheter for: å skape en undervisning som har fokus på elevens læring, som legger til rette for gode læringsprosesser for elevene, der klasserommet domineres av elevsnakk og ikke lærersnakk.
Dette er en kulturendring i klasserommet, og slike endringer tar tid. La oss – hele Skole-Norge – få ro til å jobbe med læreplanen og utnytte det handlingsrommet som den gir oss. Å gyve løs på en ny stor prosess med nye læreplaner allerede nå vil bare være forstyrrende.
En noe forkortet versjon av dette innlegget er publisert i Klassekampen