Donald er klassens uromoment. Han har problemer med å sitte stille, trommer med fingrene og forstyrrer andre elever. Han henvises til PP-tjenesten for å utredes for ADHD.
Robert sitter stille bakerst i klassen. Han følger dårlig med i timen, og sitter og tegner rare figurer og drodler for seg selv. Han henvises til PP-tjenesten for å utredes for autismespekter.
Kanskje bekreftes mistankene om ADHD og autismespekter hos Donald og Robert. Men de observerte symptomene kan også skyldes en mulighet som ofte blir oversett: kanskje skyldes atferden at de har et stort læringspotensial.
Hvor ofte er ofte?
Ca. 15 prosent av alle barn har det vi kaller stort læringspotensial (SLP). Fordi de ikke identifiseres, får de ikke den tilpassete opplæringen de har krav på. Selv om de blir identifisert, vet ikke alltid skolen hvilket tilbud de skal gi.
Barn og unge med et uidentifisert stort læringspotensial kan ofte vise atferd som feiltolkes som nevrodivergens. De kan, som Donald, ha masse energi som ikke får utløp i en vanlig skoletime. Får de tilstrekkelig krevende oppgaver å løse, kanaliseres energien i en positiv retning, de andre elevene blir mindre forstyrret og læreren blir mindre irritert. Elever som Robert melder seg ut fordi de enkle oppgavene læreren gir kjeder dem. Også de trenger tilpassede utfordringer som kan vekke engasjement.
Men skolevesenet kan ikke nok om barn med SLP, heller ikke psykologene. Det kan få konsekvenser når barnet skal vurderes opp mot kriterier som gir rom for tolkning. I atferdskriteriene for ADHD inneholder hver tilstand ordet «ofte», men hva betyr det? Er tre ganger om dagen «ofte»? Eller er det tre ganger i timen?
Et bedre tilbud og en bedre barndom
I møter med skolen har kanskje foreldrene vanskeligheter med å gjenkjenne skolens beskrivelse av barnet. Hjemme kan barnet leve ut nysgjerrigheten sin i sitt eget tempo. Noe av det første særtrekket foreldre legge merke til hos barn med SLP, er de intense følelsene, både positive og negative. Hvis et barn med SLP er entusiastisk, er det veldig entusiastisk; hvis det er trist, er det bunnløst trist; når det er glad, er smilet nesten for stort for ansiktet.
Er foreldrene heldige, møter de forståelse hos skole og PP-tjeneste dersom de uttrykker en mistanke om at den avvikende atferden skyldes at barnet har SLP. Men det kan være vanskelig for foreldre å nå gjennom med tvilen sin til fagpersoner. Fagpersoner liker ikke å bli utfordret på faget sitt av utenforstående, og det kan også være vanskelig for dem å skille en bekymring med substans fra andre foreldres rosenrøde forestilling om eget barns evner.
Vi trenger en bevisstgjøring i skole og PP-tjeneste rundt barn med SLP. Ved Universitetet i Oslo har vi utviklet nettstedet stortleringspotensial.uio.no, med råd for skolen om identifisering og undervisning av disse elevene. Her finnes også ressurser for foreldre.
Til slutt vil jeg legge til at det finnes barn som har både SLP og ADHD. Det ene utelukker ikke det andre. Økt bevissthet rundt SLP vil gi flere barn et bedre tilbud og en bedre barndom.
Dette debattinnlegget ble publisert i Dagsavisen 2. okt. 2025