Solobservasjonene skal skje ved hjelp av romfartøyet "MUSE" som ble valgt ut av NASA i går 10. februar til å bygges for oppskyting i 2027. Oppdraget har et budsjett på 192 millioner dollar.
Multi-slit Solar Explorer (MUSE) skal hjelpe forskerne med å forstå forholdene i solens korona bedre ved å måle prosessene som skjer raskere. Instrumentene på MUSE vil fange opp soleksplosjoner raskere enn f.eks.NASA's IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph).
Prosjektlederen for MUSE, Bart De Pontieu er Professor II ved RoCS og jobber ved Lockheed Martin Advanced Technology Center (LMATC) i Palo Alto, California. Han har jobbet med NASA søknaden sammen med kollegaer fra RoCS hvor professor Mats Carlsson, professor Viggo Hansteen og professor II Juan Martinez Sykora er involvert. De er «Co-Investigators» på MUSE og har jobbet hardt med søknaden siden 2016. Alle tre er svært glade for gårsdagens nyhet.
Mange års innsats
Professor De Pontieu forteller at arbeidet med MUSE startet for mer enn seks år siden, og at det vellykkede sluttresultatet skyldes utallige timer med hardt arbeid av MUSE-teamet. Først for SMEX-versjonen av MUSE i 2016, og siden 2019 for MIDEX versjonen. De Pontieu ser frem til videre samarbeid med RoCS teamet for å få bygget romfartøyet og for å analysere data når det kommer ned.
Det blir noen spennende år fremover, som til slutt vil føre til mange nye oppdagelser om Sola.
Viktig milepæl
Direktør Mats Carlsson ved RoCS forteller at det var fem stykker som kom til finalerunden og MUSE var en av de som fikk midler til å jobbe videre med design.
NASA valgte så i går ut to vitenskapsoppdrag – MUSE og HelioSwarm – til å bidra til å forbedre forståelsen av dynamikken til solen, sol-jord-forbindelsen og det stadig skiftende rommiljøet. NASA skriver i sin pressemelding fra 10. februar at oppdragene vil gi dypere innsikt i universet vårt og gi viktig informasjon som kan beskytte astronauter, satellitter og kommunikasjonssignaler som GPS.
Professor Viggo Hansteen, som for tiden jobber 75% ved Lockheed Martin Advanced Technology Center (LMATC) i Palo Alto, California, konstaterer at MUSE vil gi forskere muligheten til å studere hurtige endringer i solens korona, og det over stor romlig skala: - Endelig får vi verktøyet vi trenger for å gi oss sjansen til å løse gåten «Hvorfor og hvordan varmes de ytterste lagene av solatmosfæren opp til flere millioner grader?» De neste årene blir kjempespennende.
MUSE og HelioSwarm vil gi ny og dypere innsikt i solatmosfæren og romværet
Det uttaler Thomas Zurbuchen, assisterende administrator for vitenskap ved NASAs hovedkvarter i Washington. - Disse oppdragene utvider ikke bare vitenskapen til våre andre heliofysikkoppdrag - de gir også et unikt perspektiv og en ny tilnærming til å forstå mysteriene til stjernen vår.
Dypere forståelse av Sola
MUSE-oppdraget vil hjelpe forskerne å forstå kreftene som driver oppvarmingen av solens korona og utbruddene i det ytterste området som er grunnlaget for romvær. Oppdraget vil gi dypere innsikt i fysikken til solatmosfæren ved å bruke et kraftig instrument kjent som et multi-slit-spektrometer til å observere solens ekstreme ultrafiolette stråling og få de høyeste oppløsningsbildene som noen gang er tatt av solovergangsregionen og koronaen.
Oppdraget vil også gi komplementære observasjoner fra heliofysisk forskning som Extreme UltraViolet Spectroscopic Telescope og bakkebaserte observatorier.
Norsk Romsenter gratulerer
- Vi ved Norsk romsenter gratulerer forskerne ved RoCS, Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo og ved Lockheed for at MUSE ble valgt ut av NASA i sterk konkurranse med andre foreslåtte missions, sier Pål Brekke ved Norsk Romsenter.
Norsk romsenter har støttet instituttets deltakelse i MUSE i denne prosessen og har skrevet under på en avtale med Lockheed om å bidra med kostnadene for å lese ned data på Svalbard de første par årene.
- Ved å også bruke Kongsberg Satellite Services antenner på Svalbard vil NASA og verdens solforskere motta dobbelt så mye data fra MUSE, noe som øker den vitenskapelige nytten betraktelig, sier fagsjef Pål Brekke ved Norsk Romsenter.
Unik posisjon
På Svalbard har Norge verdens største nedlesestasjon for polarbanesatellitter. Grunnen er at stasjonen ligger så langt mot nord at den kan se satellittene alle 15 pass per dag. NASA kan selv fra amerikansk jord bare lese ned data fra sine polarbanesatellitter fire - fem ganger per dag. Både NASAs IRIS og Japanske Hinode leser ned data på Svalbard der Norge også deltar sterkt.
- Vi ønsket å gå inn som partner i MUSE-prosjektet siden norske solforskere deltar i kjernegruppen som står bak MUSE og et norsk bidrag vil styrke den vitenskapelige returen, sier Brekke. Videre vil nærheten til de beste observasjonene tiltrekke seg nye studenter og gi grobunn for en sterk rekruttering til solfysikkgruppen som vi ser på som en av de største og sterkeste i verden.
Norsk Romsenters planlagte bidrag er å betale for nedlesing av data fra Svalbard de første to årene gjennom ESAs PRODEX-program. Kostnaden for dette er nærmere 18 millioner kroner. Norges bidrag vil dermed frigjøre et tilsvarende beløp fra det amerikanske MUSE budsjettet som nå kan brukes til å bearbeide og analysere de vitenskapelige data.