Brennhete bilder av Solen

Spektakulære bilder fra kraftige utbrudd på Solen og en magisk utsikt til Solpolene er resultatet av Solar Orbiters nærkontakt med Solen i mars. Materialet forskerne skal i gang med beskrives som en skattekiste av bilder og innsikt. Universitetet i Oslo, med forskere fra hele verden, bidrar med sitt solmiljø.

Bildet kan inneholde: atmosfære, rav, verden, gull, astronomisk objekt.

Bildet av Solen ble tatt med Extreme Ultraviolet Imager 27. mars 2022. Det viser Solen ved en bølgelengde på 17 nanometer. Dette er bølgelengden avgitt av gass ved en temperatur på rundt én million grader, som tilsvarer temperaturen i solens ytre atmosfære, koronaen. Magnetisme når ut fra solens indre, fanger noen av koronalgassene og skaper lysløkker. Credit: ESA

Fanget opp et gigantisk utbrudd 

Oppskytingen av Solar Orbiter skjedde i februar 2020, og er et samarbeidsprosjekt mellom European Space Agency (ESA) og NASA.

I mars i år fanget romfartøyet opp de nærmeste bildene som er tatt av store lysutbrudd - flares - og også et stort koronamasseutbrudd - coronal mass ejection (CME) - rettet mot jordenDet ga en smakebit på sanntids romværvarsling. Koronamasseutbruddet førte til at vi kunne se nordlys langt sør i Norge i mars.

Men utbrudd som dette kan også føre til at vårt teknologistyrte samfunn blir satt ut av spill. Og forskerne jobber med dette for øyet; å forstå vår nærmeste stjerne så godt at vi kan få romværvarsler som kan beskytte oss mot mulige ødeleggelser.

Solar flare
Flares er kraftige lysutbrudd i aktive områder på overflaten av Solen. Credit: ESA

Solsyklus 25

Det er viktig å forstå Solens utbrudd som en del av solsyklusen til Solen. Hvert 11. år fullfører Solen en solsyklus med både rolig og stormfull aktivitet for deretter å begynne en ny syklus. Den nåværende solsyklusen, Solar Cycle 25, startet offisielt i desember 2019, og en tror at toppaktiviteten vil finne sted i juli 2025.

Jo nærmere, jo bedre

Jo nærmere romfartøyet kommer solen, jo finere detaljer kan fjernmålingsinstrumentene se. Solar Orbiter var nærmest solen den 26. mars. Dette beskrives med det astronomiske begrepet "perihelion". Det refererer til et punkt hvor de himmellegemer som inkluderer kometer, planeter, asteroider og andre himmellegemer som beveger seg rundt Solen på deres baner, kommer nærmest Solen. På tampen av mars 2022 var romfartøyet innenfor banen til Merkur, omtrent en tredjedel av avstanden fra Solen til jorden. Varmeskjoldet til romfartøyet nådde rundt 500 °C. Men skjoldet fungerte bra og spredde varmen: romfartøyet fløyet trygt på sin historiske nærpassering av Solen.

Universitetet i Oslo bidrar

Materialet forskerne skal i gang med beskrives som en skattekiste av nye bilder og innsikt. Solar Orbiter har ti vitenskapelige instrumenter; ni som ledes av ESAs medlemsland og ett av NASA. Det er et tett samarbeid for å gi innsikt i hvordan vår lokale stjerne fungerer.

Noen er fjernmålingsinstrumenter som ser på solen, mens andre er in-situ instrumenter som overvåker forholdene rundt romfartøyet, og gjør det mulig for forskere å sette sammen brikkene fra det de ser skjer på solen, til hva romfartøyet registrerer der Solar Orbiter beveger seg i solvinden millioner av kilometer unna.

Instrumentet «SPectral Imaging of the Coronal Environment» (SPICE) er et av fjernmålingsinstrumentene om bord i Solar Orbiter-satellitten som ble skutt opp i februar 2020.

Det norske bidraget til SPICE-instrumentet er dataprogrammer som konverterer telemetrien fra satellitten til vitenskapsklare dataprodukter.

Se flere bilder og filmer på ESA's nettside om Solar Orbiter

Emneord: Solar Orbiter, ESA, NASA, RoCS Av Eyrun Thune
Publisert 19. mai 2022 18:43 - Sist endret 20. mai 2022 05:19