To typer solutbrudd
Forskerne har identifisert to hovedtyper av SEE: den første er relatert til intense solutbrudd, mens den andre knyttes til koronamasseutbrudd (CME), som er utslipp av varm gass fra solens atmosfære. Solar Orbiter har en unik evne til å observere disse hendelsene nær solen, noe som gir bedre innsikt i hvordan elektronene dannes og hvordan de beveger seg i rommet.
En tydeligere forbindelse
Selv om forskerne var klar over at det eksisterte to typer Solar Energetic Electron hendelser, har Solar Orbiter gjort det mulig å måle et stort antall slike hendelser og observere dem mye nærmere solen enn tidligere misjoner. Dette har avdekket hvordan elektronene dannes og forlater overflaten av solen vår.
Sikring av jorden
Oppdagelsene er avgjørende for vår forståelse av romvær, som kan påvirke romfartøy, astronauter og tekniske installasjoner på jorden.
Nøyaktige varsler om romvær er essensielle for å holde romfartøyene våre operative og trygge.
Den ene av de to typene Solar Energetic Electron hendelser er spesielt viktig for romvær: den som er knyttet til koronamasseutbrudd, som ofte inneholder mange energirike partikler og kan forårsake betydelig skade.
Derfor er evnen til å skille mellom disse to typene energiske elektroner av stor betydning for romværprognoser.
Fremtidige misjoner og utvidet kunnskap
I løpet av de kommende årene har ESA planer om nye misjoner, som Vigil og Smile (eksterne lenker), som vil utvide vår kunnskap om solens aktivitet. Disse initiativene vil gi oss bedre verktøy for å forutsi og håndtere solstormer, og deres potensielle konsekvenser for Jorden.
RoCS samarbeider med ESA og NASA
Solar Orbiter er det mest komplekse vitenskapelige laboratoriet til nå som har studert solen. Oppskytingen skjedde 10. februar 2020 fra Cape Canaveral i Amerika.
RoCS - Rosseland senter for solfysikk har vært en del av oppdraget fra starten, og har en nøkkelrolle i utviklingen av ett av instrumentene: SPICE (Spectral Imaging of the Coronal Environment).
Romfartøyet har levert banebrytende resultater, inkludert de nærmeste bildene av solen noensinne, samt de første nærbildene av solens polare områder. Oppdraget har også målt sammensetningen av solvinden og knyttet disse dataene til områdene på solens overflate hvor solvinden har sin opprinnelse. Disse funnene gir en dypere forståelse av solens aktivitet og dens påvirkning på solsystemet.