Hvordan jobber en astronom?
Kortversjonen: En astronom plundrer til ting ser ut som om de funker. :-)
En litt mer seriøs variant er at man generelt kan dele inn astronomer i tre grupper -- observasjonelle, teoretikere og simulerings-orienterte. I de siste årene kan man kanskje si at de to første gruppene har smeltet mer og mer sammen til den tredje, men jeg tror inndelingen er brukbar fortsatt.
De som jobber med observasjoner tilbringer ofte en viss tid ved et observatorium, f.eks. på La Palma, Hawaii eller i Chile, og tar så mye bilder de kan av himmellegemene de ønsker å studere. Deretter drar de hjem, og tilbringer de neste månedene med å analysere disse ved hjelp av datautstyr.
Teoretikere sitter oftere med papir og blyant, og prøver å utlede likninger og formler som kan beskrive virkeligheten. Et eksempel på dette er f.eks. solas struktur. For å beskrive denne trenger man det vi kaller differensial-likninger, og disse må utledes. Det er jobben til teoretikere.
Den tredje gruppen binder gjerne disse to verdenene sammen ved hjelp av eksperimenter utført på en datamaskin. Man tar forutsigelsene til teoretikerne, og undersøker ved hjelp av datamaskinen hvilke konsekvenser disse modellene har. Endelig sammenliknes disse konsekvensene mot observasjonene.
Hvordan blir man astronom?
Veien til å bli astronom er den følgende: Først må du ta allmennfag på videregående skole med mest mulig fysikk og matematikk, dvs. 2FY og 2MX som studieretningsfag i 2. klasse og 3FY og 3MX som studieretningsfag i 3. klasse.
Deretter må du ta en bachelorgrad i fysikk/astronomi ved et norsk eller utenlandsk universitet. Dette er en treårig utdannelse. Ved Universitetet i Oslo kan du, som det eneste stedet i Norge, ta bachelorgrad i Fysikk, astronomi og meteorologi med spesialisering i astronomi. Du kan lese mer om denne bachelorutdannelsen her.
Til slutt må du bruke to år på en mastergrad i astronomi i Norge eller i utlandet. Det eneste stedet i Norge der du i dag kan ta mastergrad i astronomi er ved Universitetet i Oslo. Du kan lese mer om utdannelsen her.
Hvis du skal bli forsker innen astronomi må du til slutt bruke tre år på ta en doktorgrad i astronomi. Du kan selvfølgelig også bli amatørastronom. En amatørastronom er en person som driver med astronomi på hobbybasis. Han/hun har gjerne et eller flere (amatør-) teleskop. De siste årene har amatørastronomer hatt mulighet til å hjelpe forskerne, blant annet ved å oppdage supernovaer og observere ettergløden fra gammaglimt.
Hva er egentlig astronomi?
Astronomi er læren om himmellegemene og verdensrommet. Den deles i flere grener som delvis griper inn i hverandre.