Spørsmål og svar: Jorden

Hvorfor er jorda den eneste planeten i solsystemet hvor det finnes liv?

For at det skal finnes liv et sted må det finnes flytende vann der. Jorda er den eneste planeten hvor temperaturen og lufttrykket ved overflaten er passe til at det kan finnes flytende vann.

Er galaksene viktige for livet på jorda?

Nei.

Hvordan ville jorda vært uten sola?

Kald, mørk og tørr!

Hvordan er fordelingen av dagslys i gjennomsnitt over jordkloden løpet av et år? Avtar det gjennomsnittlige antall timer dagslys jo lenger vi fjerner oss fra ekvator? - eller kanskje det øker...?

For å gjøre problemet noe enklere antar jeg at Jorda er perfekt kuleformet (den er i realiteten litt oval-formet, og det gjør argumentasjonen mer innviklet), og også at Jordas bane rundt Sola er en perfekt sirkel (hvis banen hadde vært elliptisk (som den faktisk er!), er det klart at en side av Jorda hadde hatt lenger dager i gjennomsnitt enn den andre, fordi Jorda da ville befinne seg lenger på den "lange" siden av ellipsen, og dette ville en av polene tjene på). Med disse to antakelsene sier magefølelsen meg at gjennomsnittet er nøyaktig det samme overalt, nemlig 12 timer. Dette kunne man nok regnet på, og jeg er rimelig sikker på at man ville kommet frem til dette svaret. Jeg tar imidlertid en litt annen, og kanskje mer intuitiv, fremgangsmåte.

Anta først at jordas rotasjonsakse stod normalt på planet den går i bane i. I virkeligheten danner aksen en vinkel på omtrent 23.5 grader med normalen, og det er det som gir opphav til årstidene. Vel, dersom vinkelen faktisk var 90 grader, ville man ikke ha årstider i det hele tatt, og man ville overalt på jorda ha konstant daglengde på 12 timer (akkurat polpunktet er et litt vanskelig tilfelle, for disse kunne kanskje sies å ha sol hele tiden, eller aldri...). Sirkelen som skiller mellom dag og natt ville til enhver tid gå gjennom begge polene.

Ta nå det andre ekstremal-tilfellet: Anta at rotasjonsaksen til jorda faktisk lå i bevegelses-planet. Den polen som da "peker mest mot" sola, ville da oppleve konstant midnattsol i et halvt år! Ett døgn ville med andre ord oppleves som ett år! Poenget er imidlertid at i løpet av et år ville alle posisjoner oppleve å være opplyst nøyaktig halvparten av tiden, selv om fordelingen av denne solperioden ville være svært forskjellig over kloden.

Dette betyr at begge ekstremtilfellene har nøyaktig 12 timer i GJENNOMSNITT med sol i løpet av et år. Det er derfor rimelig å anta at det samme gjelder for alle mellomliggende tilfeller. Dette er nærmest et resultat av symmetrien i problemet: Sirkelbevegelser gir ofte opphav til såkalte sinus-funksjoner (tenk bølger), og gjennomsnittet av slike er nøyaktig null.

Men som sagt over, dersom man ønsker å inkludere effektene av Jordas avvik fra en kuleform, og bevegelsesbanens avvik fra en perfekt sirkel, blir tingene langt vanskeligere. Det er nok mulig å utlede en pen formel, men trivielt er det ikke.

Ellers er jeg ikke 100% sikker på at argumentasjonen holder, for dette er ikke mitt spesialfelt. Intuitivt virker dette riktig på meg, men ta det med en klype salt. Det kan være noe jeg ikke har tenkt på.

Hvorfor ligger månen i stedet for å stå på den sørlige halvkulen? Hvorfor funker ikke ny og ne som hjemme?

For å se dette, må man huske på at Jorda er ei kule. Dvs. at hvis vi her i Norge ser at Månen står rett opp og ned, så vil man på ekvator, hvor personene står i en vinkel på 60 grader i forhold til oss, også se at Månen er "rotert" 60 grader i forhold til hva vi ser. På sørpolen står man opp-ned i forhold til oss, og de observerer dermed også at Månen står opp ned.

Dette kan kanskje sees enda tydeligere ved å forestille seg at alt foregår på samme sted på Jorda; hvis jeg står på hodet her i Norge, ser jeg Månen på samme måte som man gjør på andre siden av Jorda.

Når det gjelder ny og ne, løses også dette ved det samme argumentet. Den "objektive" tidsutviklingen er naturligvis den samme for fenomenet, men hvis to observatører står på hodet i forhold til hverandre, vil den ene mene at fasen utvikler seg fra høyre mot venstre, mens den andre mener at det går fra venstre mot høyre.

Min sønns (5. klasse) lærer sier at månen roterer om sin egen akse. Er dette riktig å si?

Ja, det gjør den. Månen har såkalt "bunden rotasjon" med jorden. Det betyr at den roterer en gang rundt sin egen akse for hvert omløp i banen rundt jorden. Det fører til at den alltid vender samme side mot oss.

Hvor mange ganger går jordkloden rundt sin egen akse i løpet av et normalår på 365 dager? Jeg mener det må være 366 ganger, mens motparten holder på sine 365.

Du har nok rett -- det er omtrent 366 ganger. Intuitivt er dette ikke så vanskelig å forstå hvis man husker Jordens bane rundt Sola. Jorda roterer 365 ganger i forhold linja mellom Jorda og Sola, men i tillegg roterer jo også den linja en gang rundt i løpet av et år. Så sett i forhold til *stjernene* roterer Jorda 366 ganger. Dette kan også finnes lett ved å benytte seg av omløpstid og rotasjonstid, som du beskriver. Ett døgn er helt nøyaktig 23 timer, 56 minutter og 4.1 sekunder, eller 23.93447 timer, mens et år er 365.26 dager (og her er en dag definert som 24 timer). Altså blir antall rotasjoner i løpet av ett år:

N = (365.26 * 24) / 23.9447 = 366.26

De overskytende .26 timene er forøvrig grunnen til av vi har skuddår hvert fjerde år, (bortsett fra de årene som er delelige med 400, men likevel de som er delelige med 2000).

Som kjent roterer jorden rundt: Hvor stor fart i km/t roterer vi rundt, på 60 grader Nord bredde (Oslo)? Og hvor stor fart på ekvator?

Radien til Jorda er omtrent 6400 km, og den dreier rundt sin egen akse i løpet av 24 timer. Ved ekvator er derfor hastigheten: v = omkrets / tid = 2*pi * 6400 km / (24 * 60 * sekunder) = 0.47 km/s

Ganske fort, egentlig!

Her oppe på 60 grader nord er sirkelen vi gjennomløper mindre, og i tall er radius i den sirkelen 6400 * cos(60 grader) = 3200 km, eller med andre ord akkurat halvparten av den ved ekvator. Dermed blir også hastigheten halvparten, eller omtrent 240 m/s.

Er det ting som raser mot jorda hele tiden men smelter på veien?

I verdensrommet er det mange "biter" som flyr rundt. Disse kalles meteorider, og de varierer i størrelse fra små asterioder (10 kilometer) til mikrometeorider (mindre enn 1 millimeter). Når en meteroide kommer inn i jordens atmosfære, vil den som du sier brenne opp, på grunn av friksjon. Dette kan vi se fra jorden som et stjerneskudd. Hvis du er ute en mørk natt og står og ser opp mot himmelen, er det ganske stor sjanse for at du ser et stjerneskudd etter ikke så lang tid. Noen perioder har større stjerneskudd-aktivitet enn andre. Har du for eksempel hørt om Leonidene? Da kan det være mange mange stjerneskudd i minuttet, og det skyldes at Jorden passerer gjennom et støvbelte fra en komet som har passert for lenge siden, og da kommer det massevis av støvpartikler inn i atmosfæren vår som brenner opp! Det er skikkelig flott å se på! En meteriode som kommer inn i atmosfæren kalles en meteor. Og hvis den er stor nok til ikke å brenne helt opp, men faller ned på jorden, kalles den en meteoritt.

De bittesmå mikrometeorittene som faller ned på jorden, og som ikke forsvinner helt på veien, drysser faktisk ca en million kg "støv" ned på Jorden per dag! Vi legger som regel ikke merke til dette, mesteparten faller jo i havet! Det har vært noen større meteoritter som har kræsjet mot Jorden opp gjennom tidene, men dette er ganske sjeldent. For eksempel den meteoritten som antagelig utryddet dinosaurene.

Hvor gammel er månen?

Man antar at Månen begynte å formes for omtrent 4.6 milliarder år siden, ved at mindre klumper krasjet med hverandre, og dannet et objekt som hang mer eller mindre sammen. En god del av dette materialet var radioaktivt, og disse stoffene, sammen med ren kollisjonsenergi, varmet etterhvert opp denne massen. Når Månen så ble stor nok, kunne ikke energien slippe raskt nok unna, og materien smeltet. Etterhvert fikk den formen vi kjenner i dag.

Går det an å leve på Månen?

Vel, det kommer nå helt an på, det. Det går ikke an å leve uten hjelpemidler, for det er ingen atmosfære der, og dermed kan man ikke puste uten hjelpemidler. Dessuten er den kosmiske strålingen altfor sterk, slik at man kunne risikere å bli "grillet" etterhvert. Men med hjelpemidler er det godt mulig å leve der. Man antar faktisk at det er vann på visse steder, og i så fall kan man opprette kolonier etterhvert.

Er det amerikanske flagget fremdeles på Månen?

Det finnes en del info om det amerikanske flagget på Månen. På NASA's Observatorium faqs,

http://observe.arc.nasa.gov/nasa/faq/FAQ_misc.html,

kan man lese at flagget fremdels er på Månen. Man vet ikke om det står der det ble plantet eller om det ble blåst overende da Apollo11 tok av fra Månen. Da NASA ikke vet om flagget ligger eller står kan det ikke være mulig å se flagget fra Jorda.

Fargene i flagget vil mest sannsynlig være ganske utvasket på grunn av den intense UV-strålingen fra solen. På jorden er vi i stor grad beskyttet mot denne strålingen av atmosfæren, men på månen finnes det ingen slik beskyttelse.

Publisert 2. mai 2011 13:32