Spørsmål og svar: Planetene

Hvordan oppstod planetene i solsystemet vårt?

Solsystemet ble til ved at en kjempestor og kjempekald sky av gass og støv begynte å trekke seg sammen ved sin egen tyngdekraft. Til slutt ble det så varmt i sentrum av skyen at atomkjerner begynte å smelte sammen, slik at det ble frigjort energi. Da var Sola født. Det aller meste av skyen gikk med til å danne Sola, men restene gikk med til å danne planetene, månene, asteroidene og kometene.

Hva består en planet av?

Det fins to slags planeter. De små planetene nærmest Sola, nemlig Merkur, Venus, Jorda og Mars består av stein, mens de store planetene lenger ute, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består av gass. Aller ytterst finner vi dvergplaneten Pluto, som består av is og derfor er noe for seg selv. Alle naturlige grunnstoffer fins på alle planetene, men fordelingen av dem er forskjellige. De letteste grunnstoffene finner vi mest av i det ytre Solsystemet, siden det var så varmt at de kokte bort nærmest Sola.

Hvilke farger har planetene i vårt solsystem? Hva er forskjellene på fargene?

Planetene består av forskjellige stoffer, og disse gir da opphav til forskjellige farger. Jordsmonnet på Mars inneholder mye av det som kalles jernoksider, som er jern blandet med oksygen. Rust på biler skyldes nettopp at jernet i karosseriet reagerer kjemisk med oksygenet i lufta. Mars får dermed en rustrød farge. Uranus og Neptun ser blåaktige ut fordi metan i de øvre atmosfærene deres reflekterer blått lys bedre enn rødt lys.

Hvordan virker tyngdekraften på planetene?

Tyngdekraften holder planetene i baner rundt Sola, månene i baner rundt planetene osv. Det er også tyngdekraften som holder planetenes atmosfærer på plass. Hvis Jordas tyngdekraft plutselig forsvant ville både vi og lufta forsvinne ut i rommet!

Er alle planetene kuleformede?

Ja (hvis man ser bort fra noe flattrykking ved polene grunnet planetens rotasjon).

Har alle planetene atmosfære?

Merkur har ikke atmosfære fordi den er for liten og for nær Sola. Pluto har bare atmosfære på den tiden den er nærmest Sola. Ellers har alle planetene atmosfære.

Hvordan ville vi klart oss på jorda uten de andre planetene?

Akkurat i dag ville vi nok klart oss helt fint. Men tidlig i Solsystemets historie var det en del kometer som virret rundt i Solsystemet, og hvis en stor komet hadde truffet Jorda ville livet ha blitt utryddet. Men dette skjedde altså ikke, og en viktig grunn til det er nok at tyngdekraften til de store planetene trakk kometene bort, slik at de ikke kom seg inn til det indre solsystemet.

Hvor mange er det i solsystemet vårt?

Åtte.

Hvordan ser en planet ut?

Se denne siden.

Hvor store er planetene i forhold til jorda?

Det varierer. Jorda er større enn Merkur, Venus og Mars, men (mye) mindre enn Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

Snurrer de andre planetene rundt sånn som jorda?

Ja, men med veldig forskjellige hastigheter.

Hvordan har planetene fått navnene sine?

De har fått navnene sine etter guder i romersk mytologi. Dette kommer av at vi har overtatt navnene fra romerne, som igjen arvet dem fra grekerne.

Kan vi se alle planetene med stjernekikkert?

Ja.

Hvordan ble planetene oppdaget?

Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn er så lette å se uten teleskop at de har vært kjent så lenge menneskene har sett på himmelen. Uranus, Neptun og Pluto (da Pluto fremdeles ble definert som planet) har blitt oppdaget med teleskoper.

Hvor gamle er planetene?

Omtrent 4.6 milliarder år gamle.

Hvorfor er planetene forskjellige?

Det var et morsomt spørsmål du hadde! Jeg vil svare at det er stort sett på grunn av de ulike avstandene til Solen at de er forskjellige. Det vil si, de planetene som er nærmest Solen (Venus, Merkur, Jorden og Mars) består for det meste av stein og slikt (tyngre stoffer) mens planetene som er lenger borte fra Solen er såkalte gasskjemper (Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun), dvs de består av lettere gass (mye hydrogen og helium) som ville blitt "blåst vekk" hvis planeten var nærmere Solen. Så hvilken avstand fra Solen planetene har bestemmer hvilke stoffer vi kan finne på planetene. Det er mulig at gassplanetene har en kjerne av tyngre stoffer langt inni seg, men den er i så fall mye mindre enn selve planetene som er kjempestore i forhold til Jorden.

Hva er Planet X?

Da planeten Uranus ble oppdaget i 1781, fant man ut at man hadde tegnet den på stjernekart i hundre år allerede, men man hadde trodd den var en vanlig stjerne. Ettersom tiden gikk ble det klart at de gamle og de nye observasjonene viste at planeten ikke fulgte banen den "skulle" ifølge Newtons gravitasjonslov. Mange mente at dette kunne skyldes en uoppdaget planet lenger borte fra Solen. Hvis en slik ny planet eksisterte, kunne den påvirke Uranus gravitasjonelt og dermed endre banen. En ung britisk matematiker ved navn John C. Adams beregnet posisjonen til denne uoppdagete planeten, hvis den eksisterte, i 1845. Men han klarte ikke å overbevise observasjonsastronomene om at de måtte lete etter planeten med teleskopene sine. En franskmann som het Le Verrier, som uavhengig av Adams også hadde beregnet posisjonen til den ukjente planeten, klarte imidlertid å få noen til å lete etter den med et stort teleskop, og planeten ble oppdaget med en gang! Den fikk navnet Neptun.

Det faktum at astronomer og matematikere klarte å forutsi eksistensen og posisjonen til Neptun basert på irregulariteter i banen til Uranus, fikk dem til å prøve samme prosedyre en gang til. Grundigere analyser av banen til Uranus viste nemlig at selv om gravitasjonskreftene fra Neptun forårsaket 98% av avviket fra den ventede banen til Uranus, var det fremdeles uforklarte irregulariteter. Flere astronomer brukte dataene om banene til Uranus og Neptun til å forutsi en niende planet – en "Planet X". Etter mye slit, klarte man til slukt å oppdage en ny planet. Den fikk navnet Pluto.

Det ble etter hvert klart at Pluto var altfor liten til å kunne forklare de siste ujevnhetene i de andre planetenes baner. Letingen etter Planet X fortsatte, men ingen fant noe. Sannsynligvis vil man heller aldri finne noe; avvikene forsvinner hvis Neptuns masse beregnes ut fra data fra satelitten Voyager 2.

Her finner du mer om Planet X:

http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/hypo.html#planetx

Publisert 2. mai 2011 13:22 - Sist endret 1. nov. 2021 13:44
Del på e-post