- Hva er det som får en solformørkelse til å oppstå? Hva er en solformørkelse?
- Hvor mange stjerne-bilder er det i vårt solsystem?
- Hvordan ser man forskjell på stjernene og planetene på himmelen?
- På jorden har vi lengde og breddegrader. Hvordan gir man tilsvarende stedsangivelser i rommet? Er det gitt et koordinatsystem?
- Stemmer det at stjerner blinker og planeter ikke?
- Hvor kan jeg finne ut av hvor en spesiell stjerne står på himmelen for eksempel i kveld?
- Kan du fortelle litt om stjerneskudd?
- Hva er det som gir alle de forskjellige fargene når et nordlys oppstår? Kan du si noe av det viktigste med nordlys?
Hva er det som får en solformørkelse til å oppstå? Hva er en solformørkelse?
En solformørkelse kan oppstå når Månen kommer mellom Jorda og Sola. Da vil Månens skygge sveipe over Jorda, og de som befinner seg på jordoverflaten der skyggen faller vil da se at Månen dekker for Sola. Det skjer ingenting med verken Månen eller Sola under formørkelsen.
Hvor mange stjerne-bilder er det i vårt solsystem?
Alle stjerner ligger langt utenfor vårt solsystem. Hvis vi krympet ned universet til Sola ble like stor som en appelsin, ville Jorda blitt på størrelse med et knappenålshode 15 meter fra Sola. Hvis vi så plasserte Sola og Jorda i Oslo, ville den nærmeste stjerna (utenom Sola) ligge i Egypt! Det er god plass i universet...
Det er også viktig å være klar at stjernene i et stjernebilde bare har det til felles at de ligger i samme retning sett fra Jorda, mens de i virkeligheten kan være utrolig langt fra hverandre. Det er faktisk veldig sjelden at to stjerner i et stjernebilde ligger nær hverandre i virkeligeten.
Hvordan ser man forskjell på stjernene og planetene på himmelen?
Ganske enkelt -- en stjerne blinker, mens en planet lyser stabilt. Dette kommer av at stjerner er så langt borte at de ser ut som et punkt "uansett" hvor mye man forstørrer. Planeter, derimot, ser ut som små kuler, og har altså langt større tilsynelatende utstrekning på himmelen. Dette gjør igjen at deres observerte posisjon er mer stabil for atmosfæriske forstyrrelser enn stjerner, som lett blir "dyttet" rundt av vær og vind.
På jorden har vi lengde og breddegrader. Hvordan gir man tilsvarende stedsangivelser i rommet? Er det gitt et koordinatsystem?
Dette er et tema som har frustrert mange førsteårsstudenter i astronomi, kan jeg love deg. Kort fortalt finnes det ikke ett enkelt koordinat-system man bruker, men mange forskjellige, og hvilket man bruker er avhengig av hva man er interessert i. Felles for de fleste systemene er at de fungerer på samme måte som lengde- og bredde-grader her på jorden (selv om man ofte erstatter lengdegradene med timer, minutter og sekunder, slik at 360 grader = 24 timer). Forskjellene ligger i hva man velger som referanseretning og -nullpunkt.
For å spesifisere et koordinat-system trenger man tre ting, nemlig en ekvator, en definisjon av hva som er nord- og sørpol, og en null-meridian. På jorda er dette nokså trivielt, og alle kjenner de nødvendige definisjonene (kanskje bortsett fra definisjonen av null-meridianen, som jo er breddegraden Greenwich ligger på).
Når man skal se på himmelen, er det ikke like selvfølgelig, men noen av de vanligste definisjonene er som følger (usikkert hva alle systemene heter på norsk):
- Horisont-koordinater: Når man står på et gitt punkt på jorda, spenner horisonten ut en sirkel omkring en. Denne danner da ekvator i systemet ditt, og nordpolen er rett oppover. Null-punktet for lengdegrader er gitt ved retningen mot nord.
- Ekvatorial-systemet: Dette systemet er basert på jordas ekvator, og likner i grunnen mye på det vanlige koordinatsystemet vi bruker til daglig. Forskjellen ligger i at dette systemet ikke deltar i jordas rotasjon, men har fiksert sitt nullpunkt i retningen mot vårjevndøgnspunktet (posisjonen sola har på himmelen ved vårjevndøgn).
- "Celestial coordinates": I løpet av ett år beveger Sola seg rundt jorda (en litt uvanlig måte å se det på, kanskje, men helt korrekt). Banen Sola da har, spenner ut en sirkel som danner ekvator i dette systemet (dette er ekliptikken, og langs den ligger stjernetegnene man kjenner fra horoskopene), og bevegelsesretningen til sola definerer hva som er nordpolen. Nullpunktet er der sola befinner seg ved vårjevndøgn.
- Galaktiske koordinater: Melkeveien utspenner en sirkel på himmelen omkring oss, og denne sirkelen danner ekvator i systemet. Nullpunktet for galaktisk lengdegrad er retningen mot galaksens sentrum.
Som du forstår, har man mange forskjellige valg, og hva man bruker i praksis, avhenger av hva man skal gjøre. Dersom man som hobbyastronom skal observere en stjerne, vil det mest naturlige være å bruke lokale horisont-koordinater. Men dersom man skal lage en tabell som skal være gyldig overalt på jorda, er ekvatorial-koordinater mer hensiktsmessig, siden disse ikke endrer seg i løpet av året eller døgnet. Problemene oppstår idet man skal begynne å transformere et sett koordinater fra et system til et annet, for denne operasjonen er slett ikke triviell.
Stemmer det at stjerner blinker og planeter ikke?
Du har rett i at stjerner blinker, mens planeter ikke gjør det. Dette skyldes at stjerne er så langt borte av vi ser dem som et punkt, og når lyset fra stjerna går gjennom jordas atmosfære bli det påvirket av de ustabile forholdene der. Av og til blir retningen til lyset litt endret og lyset treffer da ikke øyet. Man mottar ikke lys fra stjernen kontinuerlig, stjernen blinker. Selv om planetene er mye mindre enn stjernene er de mye, mye nærmere og de dekker derfor et lite område på himmelen, ikke bare et punkt. Selv om lyset fra en bestemt del av området får retningen endret og ikke treffer øyet, vil lys fra en annen del av området treffe øyet. Man vil dermed hele tiden motta lys fra planeten, planeten blinker ikke.
Hvor kan jeg finne ut av hvor en spesiell stjerne står på himmelen for eksempel i kveld?
Her kan du finne stjernekart som også viser planetenes posisjoner, det finnes kart for flere norske byer og du kan finne kart for alle dato og tidspunkt du måtte ønske: Aktuelle stjernekart, solens og Månens oppgang/nedgang
På nettsidene til astrofysisk institutt finner du forøvrig oppdatert bilde av hvordan stjernehimmelen i kveld vil se ut: Stjernehimmelen i dag
Kan du fortelle litt om stjerneskudd?
I verdensrommet er det mange "biter" som flyr rundt. Disse kalles meteorider, og de varierer i størrelse fra små asterioder (10 kilometer) til mikrometeorider (mindre enn 1 millimeter). Når en meteroide kommer inn i Jordens atmosfære, vil den brenne opp, på grunn av friksjon. Dette kan vi se fra Jorden som et stjerneskudd. Hvis du er ute en mørk natt og står og ser opp mot himmelen, er det ganske stor sjanse for at du ser et stjerneskudd etter ikke så lang tid. Noen perioder har større stjerneskudd-aktivitet enn andre. Har du for eksempel hørt om Leonidene? Da kan det være mange mange stjerneskudd i minuttet, og det skyldes at Jorden passerer gjennom et støvbelte fra en komet som har passert for lenge siden, og da kommer det massevis av støvpartikler inn i atmosfæren vår som brenner opp! Det er skikkelig flott å se på! En meteoriode som kommer inn i atmosfæren kalles en meteor. Og hvis den er stor nok til ikke å brenne helt opp, men faller ned på Jorden, kalles den en meteoritt.
De bittesmå mikrometeorittene som faller ned på Jorden, og som ikke forsvinner helt på veien, drysser faktisk ca en million kg "støv" ned på Jorden per dag! Vi legger som regel ikke merke til dette, mesteparten faller jo i havet! Det har vært noen større meteoritter som har kræsjet mot Jorden opp gjennom tidene, men dette er ganske sjeldent. For eksempel den meteoritten som antagelig utryddet dinosaurene.
Hva er det som gir alle de forskjellige fargene når et nordlys oppstår? Kan du si noe av det viktigste med nordlys?
Nordlys er lys som oppstår når partikler fra verdensrommet kommer med stor hastighet inn mot Jordas atmosfære, og krasjer med luft-molekylene. I denne kollisjonen blir luft-molekylene det vi kaller eksitert, og de slipper deretter fra seg lys med forskjellige farger. Det er vanskelig å finne en god analogi, men man kan tenke seg at luft-molekylene blir tilført energi fra kollisjonen, og kaster så denne energien ut i form av lys. Fargene vi ser i nordlyset har en direkte sammenheng med hvilke atomer det finnes mest av i atmosfæren (oksygen og nitrogen). Når det gjelder antall nordlys, er det vanskelig å si noe konkret, for dette er noe som pågår hele tiden i større eller mindre grad. Jo mer følsomme måleinstrumenter man har, jo flere nordlys vil man se.
Ellers tenker man kanskje oftest på nordlys i forbindelse med de kraftige farge-spillene man kan se på mørke netter, og slike er det naturligvis langt færre av. Disse kommer vanligvis etter kraftige utbrudd på Sola, hvor materie blir slynget ut i verdensrommet, og etter noe tid treffer Jorda.
Grunnen til at det kalles nordlys er at dette fenomenet oftest kun inntreffer mot Jordens poler. Jordas magnetfelt fungerer nemlig som et skjold mot slike partikler på de fleste stedene på Jorda, mens ved polene er dette magnetfeltet langt svakere enn andre steder. Partiklene kan derfor trenge lenger inn i atmosfæren, og dermed faktisk kollidere med luft-molekylene. Og jo lenger mot den magnetiske nordpolen man drar, jo flere nordlys vil man se. F.eks. på Svalbard er nordlys nokså vanlig.